Dere damer med alvorlig fedme...

[AnonymBruker]

Jeg skriver ikke for å dømme, men for at jeg lurer på hvordan dere som veier fra 120/ 130 kg og oppover, klarer å ta dere av små barn? Jeg tenker på situasjoner som kan være vanskelige, som;

• Sitte på gulvet og leke med barna. Må jo være tungt og komme seg ned på gulvet, og opp igjen.
• Klarer du å løpe etter barna? Små barn er raske, og plutselig så kommer de langt unna, eller nær farlig trafikk, og da må man løpe etter de.

Jeg er også overvektig der min max  vekt var 110 kg. Å som overvektig så vet jeg at det er endel ting som er vanskeligere for oss. Derfor jeg spør  

Anonymkode: cdd41...7bc

[AnonymBruker]

Seriøst?! 

Anonymkode: 0842c...d80

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, men veide 169 kg i årevis. I den perioden jobbet jeg med små barn og aldri har jeg støtt på et eneste problem i forhold til å kunne ta meg av de. Jeg satt og krabba rundt på gulvet og lekte dinosaur, bygde store legobyer på gulvet, gravde rundt i sandkassa, gikk turer i skog og mark, bygde snøhuler, lette etter firkløvere eller meitemark på bakken, hoppet strikk, løftet, trøstet, bar, knyttet skolisser, vasket opp makrell i tomat eller spy fra gulvet og løp etter barn som prøvde å stikke av. 

Til og fra jobb syklet jeg rundt ei mil (tunge oppoverbakker hele veien hjem) og flere dager i uka tok jeg ekstravakter som pleieassistent med mye løfting, gåing og generelt tunge arbeidsoppgaver. 

Jeg tror du har et litt smalt syn på hvor aktiv man faktisk kan være som alvorlig overvektig, selv om de fleste kanskje ikke er det. Så spørsmålet ditt ville kanskje være like hjelpsomt dersom det henvendte seg til de som sliter med aktivitet og synes bevegelse er tungt, uansett om man er slank eller overvektig? 

Anonymkode: b8275...270

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke barn selv, men veide 169 kg i årevis. I den perioden jobbet jeg med små barn og aldri har jeg støtt på et eneste problem i forhold til å kunne ta meg av de. Jeg satt og krabba rundt på gulvet og lekte dinosaur, bygde store legobyer på gulvet, gravde rundt i sandkassa, gikk turer i skog og mark, bygde snøhuler, lette etter firkløvere eller meitemark på bakken, hoppet strikk, løftet, trøstet, bar, knyttet skolisser, vasket opp makrell i tomat eller spy fra gulvet og løp etter barn som prøvde å stikke av. 

Til og fra jobb syklet jeg rundt ei mil (tunge oppoverbakker hele veien hjem) og flere dager i uka tok jeg ekstravakter som pleieassistent med mye løfting, gåing og generelt tunge arbeidsoppgaver. 

Jeg tror du har et litt smalt syn på hvor aktiv man faktisk kan være som alvorlig overvektig, selv om de fleste kanskje ikke er det. Så spørsmålet ditt ville kanskje være like hjelpsomt dersom det henvendte seg til de som sliter med aktivitet og synes bevegelse er tungt, uansett om man er slank eller overvektig? 

Anonymkode: b8275...270

Kan hende jeg har et litt smalt syn på det, men det er derfor jeg spør. Jeg sliter selv med enkelte ting, og tenker da at mennesker som er 30-40 kg tyngre enn meg sliter enda mer. Nå er jeg ingen ungdom lenger, så kroppen begynner generelt å merke alderen også. 

Anonymkode: cdd41...7bc

[AnonymBruker]

Skjønner at dette muligens er et reelt spørsmål fra din side, men når du skriver 'damer' i tittelen, så gir det lite mening... Overvektige menn vil eventuelt ha de samme utfordringene, og de er vel like ansvarlige for å passe på og leke med sine barn?

Anonymkode: ce07c...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner at dette muligens er et reelt spørsmål fra din side, men når du skriver 'damer' i tittelen, så gir det lite mening... Overvektige menn vil eventuelt ha de samme utfordringene, og de er vel like ansvarlige for å passe på og leke med sine barn?

Anonymkode: ce07c...986

Ja, jeg så den blemma etter at tråden ble laget. Selvsagt gjelder dette også menn. 

Anonymkode: cdd41...7bc

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en dame som veier 150 kilo (ca 170 cm høy). Hun er svært aktiv. Går toppturer, sykler lange distanser, går lange turer, hopper, spretter, driver med yoga og aerobic. Null problem der.

Jeg kjenner en annen dame, hun er 125 kilo (165 høy). Hun klarer omtrent ikke gå i postkassa engang. Barna hennes får aldri være på badeland, i fornøyelsesparker osv., fordi moren ikke orker. Moren er aldri med å leker i hagen, går en tur osv. Hun er ikke syk, men lever av konsekvensene av å være overvektig. Hun jobber ikke. Hun har valgt et liv på sofaen med Netflix og potetgull. 
 

Jeg har normal bmi, men er har lav funksjonsevne og lav energi. Jeg orker ikke mye, men jeg prøver.

poenget mitt er altså at jeg tror ikke nødvendigvis vekt har alt å si for hva man orker og klarer.

Anonymkode: be263...153

[AnonymBruker]

Vanskeligere faktisk 😅 Veier 115, men da jeg veide 130 var jeg fortsatt like sprek.

Har 3 unger og vi har som alltid besøk av 3 unger ekstra. Aldri hatt problemer med å reise meg eller sette meg. Løper fort gjør jeg å 😆 Går også fjellturer og trener 3 ganger i uken.

Hvis du sliter så mye er det på tide å få gjort noe med det. Selv de som veier mye mer enn oss kan være sprekere enn oss. 

Du drar alle over en kam så jeg håper dette er tull.

Anonymkode: 2486b...b9a

[AnonymBruker]

Jeg veier 145 kg og har ingen problemer med å ned på gulvet og reise meg opp igjen. Jeg bruker sikkert et par sekunder ekstra enn en med normal bmi, men jeg kommer meg uhindret ned og opp☺️
 

Å løpe etter et barn der det er farlig trafikk burde egentlig være en ikke-sak, fordi er det farlig trafikk så tar du en hånd. Men skulle barnet mot formodning vri seg løs, klarer jeg fint å skynde meg etter.

Jeg tror mange glemmer at med mer vekt i kroppen, kommer det mer muskler også. Å bære på to sekker på 10 kg er ikke det samme som å ha 20 kg ekstra på kroppen. Det er tyngre å flytte seg med høy bmi, men ikke så tungt som du ser for deg.

Anonymkode: f0f2e...363

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg så den blemma etter at tråden ble laget. Selvsagt gjelder dette også menn. 

Anonymkode: cdd41...7bc

Nå heter det jo Kvinneguiden.  Så jeg syns ikke overskriften var så diskriminerende😁

[GammelKaktus]

Nå er jeg et hakk og to under den vekten du oppgir men det har aldri vært noe problem å følge opp barnet mitt. Jeg kan løpe jeg og om jeg må, helst med noen etter meg, men må man så må man. Å reise seg opp og ned fra gulvet har aldri vært noe problem, det vet du jo selv hvis du har vært 110 kg. Kanskje tyngre enn når man var 80 kg men det tenker man jo ikke over.

Skjønner ikke helt dette her jeg har en venninne som er rundt 150, har flere barn hun har kontroll på, tar de med på tur i fjell og fjord. Aktiv kompetent dame, hun er feit men hun henger jo ikke fast i bakken. Tror dere at man henger fast i sofaen når man er feit, de aller fleste spesielt de med barn er henger jo med i svingene, spesielt når de er feite for de føler ofte at de må overkompensere med tanke på alle fordommene.

[Gjest Hvemsomhelst]

Jeg var også ganske tung i noen år, men samtidig var jeg sterk og sprek, og ingen smerter ved å sitte og reise seg eller løpe.  Det er ingen grunn til bekymring.  Problemene dukker vanligvis opp senere i livet, med mindre styrke i kroppen, og flere smerter, så det er ingen hinder for unge mødre generelt, men tyngre med alderen.  Jeg har vært på normalvekt de siste årene, men knærne sliter litt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Vanskeligere faktisk 😅 Veier 115, men da jeg veide 130 var jeg fortsatt like sprek.

Har 3 unger og vi har som alltid besøk av 3 unger ekstra. Aldri hatt problemer med å reise meg eller sette meg. Løper fort gjør jeg å 😆 Går også fjellturer og trener 3 ganger i uken.

Hvis du sliter så mye er det på tide å få gjort noe med det. Selv de som veier mye mer enn oss kan være sprekere enn oss. 

Du drar alle over en kam så jeg håper dette er tull.

Anonymkode: 2486b...b9a

 

Dette nekter jeg å tro. Jeg var 105 på det meste, og litt av problemet er jo at man føler man klarer å gjøre det samme som før. Men så oppdaget jeg plutselig at jeg brukte dobbelt så lang tid på fjellturer, som de jeg gikk med før. Og at jeg generelt sett var mindre fleksibel og klar for å teste nye ting. (Vektbegrensing i fornøyelsespark  vat kanskje det værste, på ferie med 3 barn?)

Så, min mening. Du er ikke på topp når du har nesten dobbel av nsturlig vekt. Det er lett å lure seg selv. Nå veier jeg 90, men ser at jeg må ta noen kilo til før jeg er på topp.

Anonymkode: 1f511...767

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner at dette muligens er et reelt spørsmål fra din side, men når du skriver 'damer' i tittelen, så gir det lite mening... Overvektige menn vil eventuelt ha de samme utfordringene, og de er vel like ansvarlige for å passe på og leke med sine barn?

Anonymkode: ce07c...986

Selv om det er menn her er jo dette fortsatt Kvinneguiden da, og det er jo også helt forståelig at hun lurer mest på hvordan det er for andre av samme kjønn. Man MÅ jo ikke inkludere menn hele tiden.

Anonymkode: 6ee89...654

[AnonymBruker]

Hvorfor damer? Har ikke menn det samme ansvaret for barn som kvinner? Skal ikke menn sitte på gulvet å leke med barna? Eller springe etter barna?

Men for å svare på spørsmålet ditt, jeg har ekstrem alvorlig fedme og synes det er veldig tungt. Jeg leker med barna og jeg springer etter barna, men jeg har jo også vært normalvektig og vet at det livet var mye lettere da. Jeg jobber med barn og har barn hjemme, så det går jo på et vis. Er jeg veldig aktiv så har jeg smerter i ledd og knær på kveldene.

Anonymkode: 7e0d4...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Selv om det er menn her er jo dette fortsatt Kvinneguiden da, og det er jo også helt forståelig at hun lurer mest på hvordan det er for andre av samme kjønn. Man MÅ jo ikke inkludere menn hele tiden.

Anonymkode: 6ee89...654

Muligens, men når det står: dere 'damer' som sliter med overvekt, så fikk jeg en liten følelse av at poenget var å fortelle overvektige damer at de ikke er gode mødre. Og at dette bare var enda en tråd som skal fortelle en del kvinner at de skal skamme seg for ikke å være gode nok mødre og overvektige på samme tid.

 

Jeg ville vel også sagt at dette er et spørsmål som gjelder FORELDRE. Gir lite mening i mitt hode å isolere spørsmålet til kvinner. Men kan hende jeg er hårsår er 🙈

Anonymkode: ce07c...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Muligens, men når det står: dere 'damer' som sliter med overvekt, så fikk jeg en liten følelse av at poenget var å fortelle overvektige damer at de ikke er gode mødre. Og at dette bare var enda en tråd som skal fortelle en del kvinner at de skal skamme seg for ikke å være gode nok mødre og overvektige på samme tid.

 

Jeg ville vel også sagt at dette er et spørsmål som gjelder FORELDRE. Gir lite mening i mitt hode å isolere spørsmålet til kvinner. Men kan hende jeg er hårsår er 🙈

Anonymkode: ce07c...986

Tror nok du er hårsår her ja. Hvis du har lest tråden så er det oppklart dette med kjønn.

Anonymkode: cdd41...7bc

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg synes det er spesielt med disse som er svært overvektige (169 og 150 kg) som skryter av hvor aktive de er på tross av vekten. 

Er det sykdom som gjør at de veier så mye? For jeg har problemer med å skjønne hvordan de klarer å holde den vekten hvis de spinner rundt på sykkel, trasker på fjelltopper, driver med yoga og og jogging, jobber fulltid og har ekstrajobber osv., dvs. er så ekstremt aktive som de fremstilles. Det høres jo ut som at folk knapt nok har tid til å sette seg ned for å ta en skive, så da lurer jeg både på hvor de ekstra kiloene kommer fra og hvordan de klarer å ikke gå ned i vekt.

 

Anonymkode: d2540...cfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Må innrømme at jeg synes det er spesielt med disse som er svært overvektige (169 og 150 kg) som skryter av hvor aktive de er på tross av vekten. 

Er det sykdom som gjør at de veier så mye? For jeg har problemer med å skjønne hvordan de klarer å holde den vekten hvis de spinner rundt på sykkel, trasker på fjelltopper, driver med yoga og og jogging, jobber fulltid og har ekstrajobber osv., dvs. er så ekstremt aktive som de fremstilles. Det høres jo ut som at folk knapt nok har tid til å sette seg ned for å ta en skive, så da lurer jeg både på hvor de ekstra kiloene kommer fra og hvordan de klarer å ikke gå ned i vekt.

 

Anonymkode: d2540...cfe

Jeg var 120 kg og 160 cm. Jeg var ikke spesielt aktiv i forhold til fjellturer og div, men jeg hadde ikke noe problem med å henge med barna som var små. Men hadde jo i meg mye kalorier for å opprettholde den vekta. 

Folk sier at de spiser sunt og skjønner ikke hvorfor de ikke går ned i vekt, men de heller jo olje til den store gullmedalje i mat og spiser mye nøtter, avokado osv. Det hjelper ikke at nøtter kan være sunt når du har hatt i deg 1000 kcal fra nøtter den dagen. Så mye handler om kunnskap. 

Jeg har en søster som veide litt mindre enn meg, men hun trente på treningssenter flere ganger i uka (og da gruppetimer som spinning) og jobbet på sykehjem (går mye) og hun spiste mye mindre enn meg. Så jeg skjønte aldri hvordan det kunne gå an, at hun måtte spise mye mer. Men så var hun hos legen og de fant stoffskifte problemer (de måtte ta noe utvida prøver ettersom jeg skjønte) og hun raste ned i vekt uten å endre noe. Og nå er hun slank. 

Anonymkode: 69227...da4

[AnonymBruker]

Jeg var ca 130 kg da barnet mitt var 1 år. Jeg var forholdsvis ung den gangen, og mye av overvekten var ganske ny, så jeg hadde ikke fått noe særlig slitasje i knær osv og hadde ikke smerter, bare sinnssykt dårlig kondis. Hadde ikke noe problem med å sette meg ned på gulvet og reise meg opp igjen. Løpe etter barnet gikk også fint, jeg trengte jo ikke å løpe så langt før jeg tok ham igjen. Måtte gjerne sette meg ned og puste etterpå da. 😛

Det som var mest slitsomt var å leke med ham, sånn type lek med mer fart og bevegelse enn å sitte på gulvet og pusle med noe liksom, og jeg hadde fryktelig dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte å henge med særlig lenge om gangen. Det var også veldig slitsomt å være på besøk i hjem der det ikke var barnesikret, for han var av typen som løp rundt og plukket på alt og måtte fotfølges hele tiden. Et to timers besøk føltes som en skikkelig hard treningsøkt...

Men nå, 10 år senere, har jeg mye smerter i kroppen, selv om jeg har gått mye ned i vekt, så jeg er faktisk ikke sikker på at det hadde vært noe lettere nå. Jeg har vanskeligere for å reise meg opp fra gulvet nå, selv om jeg er 60 kg lettere.

Anonymkode: e1dd7...f04