Brutt med familien

[AnonymBruker]

Idag tok jeg steget og brøt med hele familien min. Jeg har levd med en mor som psyket meg ned gjennom hele min barndom. Hun har og satt andre familiemedlemmer opp mot meg,og systematisk ekskludert meg fra "det gode selskap". Jeg har fått diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse pga dette. Idag toppet det seg da jeg fikk vite av min datter at min mor har sakt til henne at jeg er psykisk syk,og at hun bør flytte herfra så fort som mulig. Min datter,stakker,skjønner jo ingenting. Vi har hatt noen klinsjer slik det ofte er med tenåringer (hun er 17), men når hun lufter dette for sin mormor blir hun møtt med en beskrivelse av meg som ikke ligner grisen... Jeg har aldri fortalt henne om min relasjon til min mor,for å skåne henne. Men idag måtte jeg legge kortene på bordet å si det slik det er. Hun har og satt mine søstre,onkel og kusine opp mot meg. Sier at jeg har mobbet min yngste søster bla. Det er bare tull. Hun derimot driver forskjellsbehandling! Kjøper svindyre tlf til sin yngste,mens hverken jeg eller hun i midten får noe. Betalt sertifikat til de to minste,men ikke til meg osv osv. Men det er bare toppen av isfjellet. Jeg er helt ferdig. Gråter og gråter,og skjønner ikke hvorfor hun hater meg så intenst. Mine to sønner kan hun heller ikke fordra. Yngstemann fordi han ligner på min far (som hun hater). Er helt utslitt 😢

Anonymkode: 888e2...bce

[AnonymBruker]

Bra! Det var en god avgjørelse! 

Anonymkode: b8e34...2f7

[AnonymBruker]

Jeg brøt også med min familie. Det er ikke mulig når man alltid har en psykopat etter seg, og de andre ikke erkjenner hva som har foregått/foregår. Kan ikke leve i det helvetet! Det tar lang tid å heles, man må bare gjennom det. Men jeg har forhåpentligvis lært nok til å styre unna destruktive personer og relasjoner i fra nå av. Det finnes verre og mer skadelige ting enn å være alene. Plutselig er å være alene det minste av to onder!

Anonymkode: 29d5f...623

[Solsikkeogpeoner]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg brøt også med min familie. Det er ikke mulig når man alltid har en psykopat etter seg, og de andre ikke erkjenner hva som har foregått/foregår. Kan ikke leve i det helvetet! Det tar lang tid å heles, man må bare gjennom det. Men jeg har forhåpentligvis lært nok til å styre unna destruktive personer og relasjoner i fra nå av. Det finnes verre og mer skadelige ting enn å være alene. Plutselig er å være alene det minste av to onder!

Anonymkode: 29d5f...623

❤️ Håper ting blir bedre. Er vondt nå,men samtidig føler jeg at jeg endelig får puste! Men mye angst og. Prøver å ta det steg for steg, men må hele tiden minne meg selv på at det ikke er jeg som er problemet

[AnonymBruker]

hvordan brøt du konkret? 

Anonymkode: c9121...f63

[AnonymBruker]

Solsikkeogpeoner skrev (1 time siden):

❤️ Håper ting blir bedre. Er vondt nå,men samtidig føler jeg at jeg endelig får puste! Men mye angst og. Prøver å ta det steg for steg, men må hele tiden minne meg selv på at det ikke er jeg som er problemet

Det du skriver kjenner jeg meg så godt igjen i. Angst og selvbebreidelse. Tar tid å jobbe seg ut av det der. Det var alltid min feil, alt som skjedde. Har vært tidenes syndebukk. Hadde nok ikke overlevd hvis jeg ikke kom meg vekk. Det er jo hundre ganger bedre nå, enn da jeg fysisk levde i det helvetet. Man har jo tross alt kommet seg vekk. Da kan man begynne å reparere skadene man har etter å ha blitt systematisk psyket ut i fra man er barn. Det er ingen lett jobb. Men det er tross alt veien å gå, istedenfor å bli værende, og bli så skadet at man knekker helt. 

Anonymkode: 29d5f...623

[Solsikkeogpeoner]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

hvordan brøt du konkret? 

Anonymkode: c9121...f63

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det du skriver kjenner jeg meg så godt igjen i. Angst og selvbebreidelse. Tar tid å jobbe seg ut av det der. Det var alltid min feil, alt som skjedde. Har vært tidenes syndebukk. Hadde nok ikke overlevd hvis jeg ikke kom meg vekk. Det er jo hundre ganger bedre nå, enn da jeg fysisk levde i det helvetet. Man har jo tross alt kommet seg vekk. Da kan man begynne å reparere skadene man har etter å ha blitt systematisk psyket ut i fra man er barn. Det er ingen lett jobb. Men det er tross alt veien å gå, istedenfor å bli værende, og bli så skadet at man knekker helt. 

Anonymkode: 29d5f...623

Akkurat sånn er det her og. Alt er min feil,jeg som er for sensitiv,jeg som overdramatiserer osv osv... Ender jo med at man tror på det selv til slutt. Kjenner jeg bare måtte kutte helt hvis jeg i det hele tatt skal klare å fungere i litt eget liv. Vondt,men sånn er det. Smerten vil nok forhåpentligvis roe seg etterhvert,men det føles utrolig befriende selvom det er tungt akkurat nå

[AnonymBruker]

Solsikkeogpeoner skrev (8 timer siden):

 

Akkurat sånn er det her og. Alt er min feil,jeg som er for sensitiv,jeg som overdramatiserer osv osv... Ender jo med at man tror på det selv til slutt. Kjenner jeg bare måtte kutte helt hvis jeg i det hele tatt skal klare å fungere i litt eget liv. Vondt,men sånn er det. Smerten vil nok forhåpentligvis roe seg etterhvert,men det føles utrolig befriende selvom det er tungt akkurat nå

Jeg har vært der du er. Det blir bedre, jeg lover ❤️ 

Anonymkode: 283a6...999

[AnonymBruker]

Jeg har også brutt med far, stemor og lillesøster. Det var vondt i begynnelsen, men så kom sinnet, aksept og tiden uten dem er nå fantastisk. Jeg har mange andre i familie og svigerfamilien som er helt nydelige, så tankene mine vandrer sjeldent mot de jeg har kuttet kontakten med. Befriende å slippe alle skuffelser. 

Anonymkode: 7389d...7de