Samvær mot barnas vilje

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg hata lange perioder hos pappa. Jeg savnet mamma masse. Å være så lenge borte fra henne var vanskelig, selv om pappa var grei. Han var ikke mamma. Med de gode samtalene, klemmene, latter og bare hele hennes måte å være på. Hos pappa var det bare annerledes og jeg klarte aldri å slappe av. 

Anonymkode: f71a4...7bf

Tror det er sånn mine barn har det

Anonymkode: 9386d...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg sier at de snart vil se meg igjen, og at jeg savner de også. De er nok veldig knyttet til meg. Pappaen er nok mer rutinepreget enn hva jeg er (en av grunnene til at vi ikke fungerer sammen). Hos meg er det lov med to ulike sokker, hopping og spising i sofa. Jeg mener at barn skal være barn, mens bf vil skape tydelige rutiner. Så vi er veeeldig ulike, og det gjør det kanskje litt vanskelig for barna våre?
Jeg ringer aldri, men svarer så klart at savnet er gjensidig, at jeg elsker de osv

Anonymkode: 9386d...c54

Altså du har gjort dem til bortskjemte drittunger.

Anonymkode: 53687...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså du har gjort dem til bortskjemte drittunger.

Anonymkode: 53687...f63

Fordi jeg uttrykker min kjærlighet til dem?? Nå synes jeg du er frekk.

Anonymkode: 9386d...c54

[AnonymBruker]

Det er helt greit å fortelle barna at du elsker dem, og at du savner dem. Jeg skjønner også at du ønsker at barn skal få være barn. Likevel så er det altså andre regler hos pappa, noe som det høres ut som at kanskje egentlig er problemet til barna. Har de en forventing om at det skal være likt? 

Når barna forteller at de savner deg, svarer du "åååja, jenta/gutten min jeg savner dere så masse når dere er borte og skulle ønske dere var her hos meg", eller svarer du "jeg savner dere også, men nå er dere jo hos pappa og der er jeg trygg på at dere har det bra også gleder jeg meg til dere kommer hjem". 

Det første er jo en måte å fortelle at pappa egentlig ikke er bra nok på, og at de burde savne deg. Nå sier jeg ikke st det er det du sier, men noe ala dette er også ugreit. 

Anonymkode: f1040...3ca

[AnonymBruker]

Fokuser mindre på at de snart skal tilbake til deg og at du savner dem. Og mer på at de kommer til å ha det kjekt hos pappa. Ellers kommer de til å bruke hele tiden hos far på å fokusere på deg deg deg.

Greit at barn skal være barn, men hopping i sofa er langt over grensen. Håper du forklarer de at de ikke må holde på slik andre steder da sofaer faktisk kan bli ødelagt av slikt!

Anonymkode: 3414e...c98

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok sendt de avgårde til pappaen. De har det godt hos han, så de vil jo ha det bra. Selvsagt forstår jeg at de vil være hos deg siden du er den de er mest knyttet til, men samtidig blir det også vanskeligere at de knytter seg til pappaen om de ikke skal dra.

 

Anonymkode: 2850d...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er helt greit å fortelle barna at du elsker dem, og at du savner dem. Jeg skjønner også at du ønsker at barn skal få være barn. Likevel så er det altså andre regler hos pappa, noe som det høres ut som at kanskje egentlig er problemet til barna. Har de en forventing om at det skal være likt? 

Når barna forteller at de savner deg, svarer du "åååja, jenta/gutten min jeg savner dere så masse når dere er borte og skulle ønske dere var her hos meg", eller svarer du "jeg savner dere også, men nå er dere jo hos pappa og der er jeg trygg på at dere har det bra også gleder jeg meg til dere kommer hjem". 

Det første er jo en måte å fortelle at pappa egentlig ikke er bra nok på, og at de burde savne deg. Nå sier jeg ikke st det er det du sier, men noe ala dette er også ugreit. 

Anonymkode: f1040...3ca

Jeg sier nok begge deler. Det er jo varmere hos meg ettersom jeg liker å leve livet litt mer lekent og fritt, og det i tillegg til meg tror jeg er det barna savner.

Anonymkode: 9386d...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg sier nok begge deler. Det er jo varmere hos meg ettersom jeg liker å leve livet litt mer lekent og fritt, og det i tillegg til meg tror jeg er det barna savner.

Anonymkode: 9386d...c54

Det høres litt ut som at du sånn i utgangspunktet mener at barna har det best hos deg, selv om du sier i HI at pappaen er en fantastisk far. Det at han er strengere betyr ikke nødvendigvis at det er "kaldere" hos han (med mindre du faktisk mener temperaturen der dere bor). 

Det er godt mulig barna savner å ha mer frihet, fordi det er det de er mest vant til, men da må du som voksen kunne forklare barna at det er forskjellig hos mamma og pappa og at det er helt greit. At pappa har sine regler for at alle skal ha det bra der, og at du støtter han i det. Du har dine regler hjemme hos deg. I tillegg burde du prøve å fokusere på alle de hyggelige tingene de gjør hos og sammen med pappa, og at du prøver å unngå å fortelle dem hvor mye du savner dem når de er borte. 

Jeg skjønner at situasjonen føles vanskelig, men det er viktig å opprettholde hod kontakt med far også, særlig når han ønsker det og som du er sier "er en fantastisk pappa" 😊 

Dersom skilsmissen er ganske ny (mindre enn to år), så tar det jo også en stund for barn å omstille seg 😉

Anonymkode: f1040...3ca