Samvær mot barnas vilje

[AnonymBruker]

På sommeren har bf barna våre fredag-mandag annen hver uke og 3 uker sammenlagt ferie. Barna har sagt hvert år at de ikke vil, og sa det samme i år. Jeg synes så klart at det er kjipt, men jeg trenger avlastningen fra barna. Hva gjør jeg?
Barna har det godt hos bf, han stiller opp og er en veldig god pappa. De vil kun være hos meg fordi de er tryggere på meg, og har et tettere bånd. 

Anonymkode: 9386d...c54

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de da?

Anonymkode: 553c0...325

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor gamle er de da?

Anonymkode: 553c0...325

6,8 og 11.

Anonymkode: 9386d...c54

[AnonymBruker]

Ok, så de vil ikke til ham før ferie, men hva pleier de å si etter ferien, ev. i løpet av ferien med ham?

Jeg tenker at så lenge far er oppegående, flink og ansvarsbevisst, så bør barna selvsagt dra på ferie med ham også. Båndet til ham vil jo ikke bli bedre av at de «slipper» å dra dit.  Men kanskje det går an å diskutere om den sammenhengende perioden blir for lang, kanskje to uker isteden for tre for eksempel?

Anonymkode: d18be...ea2

[AnonymBruker]

Les her https://www.bufdir.no/Familie/Familievernet/Det_beste_for_barnet_etter_brudd/slik_kan_barnet_bli_hort_ved_brudd/

kanskje en ide å gjøre noe med avtalen da? Eller i det minste sette dere ned sammen med barna og prate alle fem?! De to eldste er jo gamle nok etter loven til å få anledning til å si hva de syns/mener og få informasjon.

Anonymkode: 553c0...325

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok, så de vil ikke til ham før ferie, men hva pleier de å si etter ferien, ev. i løpet av ferien med ham?

Jeg tenker at så lenge far er oppegående, flink og ansvarsbevisst, så bør barna selvsagt dra på ferie med ham også. Båndet til ham vil jo ikke bli bedre av at de «slipper» å dra dit.  Men kanskje det går an å diskutere om den sammenhengende perioden blir for lang, kanskje to uker isteden for tre for eksempel?

Anonymkode: d18be...ea2

Båndet blir nødvendigvis ikke bedre av at de må dra til ham heller… 
hilsen et skilsmissebarn som kastet opp hver gang hun måtte dra til faren fordi hun ble tvunget til å dra dit og aldri ble hørt når hun kom med ønsker og forslag… (og nei, det var ingen fysisk mishandling inne i bildet!)

Anonymkode: 553c0...325

[AnonymBruker]

De ringer hjem gjennom ferien. Ofte flere ganger daglig. Da vil de hjem, og savner meg. Jeg vet at barnet vårt på 11 har litt mer h*n skulle sagt, men jeg MÅ ha avlastningen. Har ingen søsken eller besteforeldre i nær omkrets som kan avlaste for meg ellers, så er totalt avhengig av dette.

Anonymkode: 9386d...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ok, så de vil ikke til ham før ferie, men hva pleier de å si etter ferien, ev. i løpet av ferien med ham?

Jeg tenker at så lenge far er oppegående, flink og ansvarsbevisst, så bør barna selvsagt dra på ferie med ham også. Båndet til ham vil jo ikke bli bedre av at de «slipper» å dra dit.  Men kanskje det går an å diskutere om den sammenhengende perioden blir for lang, kanskje to uker isteden for tre for eksempel?

Anonymkode: d18be...ea2

Tre uker passer best med skiftplanen min, da slipper jeg kluss med arbeidsgiver. 

Anonymkode: 9386d...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Båndet blir nødvendigvis ikke bedre av at de må dra til ham heller… 
hilsen et skilsmissebarn som kastet opp hver gang hun måtte dra til faren fordi hun ble tvunget til å dra dit og aldri ble hørt når hun kom med ønsker og forslag… (og nei, det var ingen fysisk mishandling inne i bildet!)

Anonymkode: 553c0...325

Håper jo så klart ikke at mine får det slik. 

Anonymkode: 9386d...c54

[AnonymBruker]

I så fall skjønner jeg ikke helt hvor du vil, ts. Du sier du må ha avlastningen når de har ferie hos far og det må være tre uker. Hvorfor spør du da?

Anonymkode: d18be...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I så fall skjønner jeg ikke helt hvor du vil, ts. Du sier du må ha avlastningen når de har ferie hos far og det må være tre uker. Hvorfor spør du da?

Anonymkode: d18be...ea2

Folk her inne gir jo tips om alt mulig, så tenkte å gi det en sjanse? Jeg kan ikke miste jobben, så det må være 3 uker. Jeg må ha avlastningen fordi alenemor for 3 barn + uten hjelp ellers er ganske tungt i lengden. Dessverre skjønner ikke barna det. 

Anonymkode: 9386d...c54

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De ringer hjem gjennom ferien. Ofte flere ganger daglig. Da vil de hjem, og savner meg. Jeg vet at barnet vårt på 11 har litt mer h*n skulle sagt, men jeg MÅ ha avlastningen. Har ingen søsken eller besteforeldre i nær omkrets som kan avlaste for meg ellers, så er totalt avhengig av dette.

Anonymkode: 9386d...c54

Å ringe hjem når de er hos han, fordi de vil hjem, men ikke får det, og attpåtil flere ganger om dagen er noe som bare gjør vondt verre. Godhjertet men helt feil. Han er en bra far. Du bør sende dem og legge vekk disse tankene. Vondt selvsagt, men det eneste riktige før de er eldre. Det er mye barn ikke vil som de trives med etterhvert likevel. 

 

[AnonymBruker]

Stakkars unger, 3 uker er veldig lenge. Hva med å dele opp ukene? 

Anonymkode: fd7ad...d86

[AnonymBruker]

Samme her. Barnet bor fast hos meg, men vi deler opp sommerferien slik at vi har 2uker hver av gangen. Barnet synes 2 uker føles mye, fordi hen er der så sjelden. Stort sett går det jo greit, og så lenge de finner på noe sammen, blir det jo en positiv opplevelse. Mens andre ganger blir det mye mas på mor om å komme hjem igjen. Men ja, vi trenger litt fri vi også!😊

Anonymkode: 0d5a1...e51

[AnonymBruker]

Kan du snakke med barna om hvorfor de ikke ønsker å være hos pappaen sin hvis han på alle måter er en god far. Er det andre regler der enn hos deg som de ikke liker? Er det langt unna sånn at det blir vanskelig å leke med for eksempel venner? Er de sinte på barnefar for bruddet? Må de dele rom? Andre ting? La de snakke og være ærlige uten å dømme dem. Hvis de sier noe så spør om du kan ta det opp med far for å finne gode løsninger for dere alle. 

Barn får mange følelser ved samlivsbrudd, både sorg og sinne og mange kan føle at de svikter den de reiser fra. At når vi er hos pappa er jo mamma helt alene og det er trist. 

Du må også stille deg selv noen spørsmål om hva som er viktigst. Du sier at du MÅ ha fri og avlastning derfor blir barna i teorien satt vekk. Kunne du skaffet deg en fast barnevakt av og til sånn at du kunne gått ut en kveld innimellom? Kunne du snakket med sjefen din om jobben, så at den er mer forenelig med at du nå har blitt alene med barna? Evt. se etter en annen jobb som lettere lar seg kombinere? Kan du alliere deg med noen andre foreldre i klassene til barna om at de overnatter av og til sånn at du får en frikveld?  

 

Anonymkode: f1040...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kan du snakke med barna om hvorfor de ikke ønsker å være hos pappaen sin hvis han på alle måter er en god far. Er det andre regler der enn hos deg som de ikke liker? Er det langt unna sånn at det blir vanskelig å leke med for eksempel venner? Er de sinte på barnefar for bruddet? Må de dele rom? Andre ting? La de snakke og være ærlige uten å dømme dem. Hvis de sier noe så spør om du kan ta det opp med far for å finne gode løsninger for dere alle. 

Barn får mange følelser ved samlivsbrudd, både sorg og sinne og mange kan føle at de svikter den de reiser fra. At når vi er hos pappa er jo mamma helt alene og det er trist. 

Du må også stille deg selv noen spørsmål om hva som er viktigst. Du sier at du MÅ ha fri og avlastning derfor blir barna i teorien satt vekk. Kunne du skaffet deg en fast barnevakt av og til sånn at du kunne gått ut en kveld innimellom? Kunne du snakket med sjefen din om jobben, så at den er mer forenelig med at du nå har blitt alene med barna? Evt. se etter en annen jobb som lettere lar seg kombinere? Kan du alliere deg med noen andre foreldre i klassene til barna om at de overnatter av og til sånn at du får en frikveld?  

 

Anonymkode: f1040...3ca

Jeg har skrevet hvorfor lenger oppe

Anonymkode: 9386d...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har skrevet hvorfor lenger oppe

Anonymkode: 9386d...c54

Du har skrevet at de savner deg, og derfor vil hjem, men hvis det er hele grunnen så ser jeg ikke problemet. Da må du isåfall snakke med de og forklare hvorfor de må være der, at du har det fint hjemme når de er hos pappaen sin og si at du savner dem også, men at noen ganger er det godt å være fra hverandre og kjenne på litt savn, for da blir det jo enda bedre når dere treffes igjen. Fremsnakk pappa og minn dem på at de har det godt hos han også. 

Jeg er skilsmissebarn selv, og "savner deg" er sjelden hovedgrunnen til at barn nekter å være hos den ene forelderen... 

Anonymkode: f1040...3ca

[AnonymBruker]

Hvordan fremstiller du far og samværet der når de er hos deg? Når dere snakker om at de skal dit og at de ikke vil. Snakker du han opp, eller sier du at de MÅ, etc? Snakker du om samværet som et nødvendig onde slik du fremstiller det her i startinnlegget, så er det ikke rart at de gruer seg. Her er ikke far en omsorgsperson i dine øyne slik jeg leser det, men et hus du plasserer ungene så du får gått på jobb.

Har du spurt ungene hvorfor de savner deg? Snakker dere mye om savn? Er det mye mas om savn? At mamma savner ungene? Ringer du dem? Hvor gamle er de?

Barn som savner moren sin sånn helt av seg selv uten "hjelp" av sin mor eller en dårlig far er gjerne veldig små.

Anonymkode: 3414e...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2021 den 10.14):

Hvordan fremstiller du far og samværet der når de er hos deg? Når dere snakker om at de skal dit og at de ikke vil. Snakker du han opp, eller sier du at de MÅ, etc? Snakker du om samværet som et nødvendig onde slik du fremstiller det her i startinnlegget, så er det ikke rart at de gruer seg. Her er ikke far en omsorgsperson i dine øyne slik jeg leser det, men et hus du plasserer ungene så du får gått på jobb.

Har du spurt ungene hvorfor de savner deg? Snakker dere mye om savn? Er det mye mas om savn? At mamma savner ungene? Ringer du dem? Hvor gamle er de?

Barn som savner moren sin sånn helt av seg selv uten "hjelp" av sin mor eller en dårlig far er gjerne veldig små.

Anonymkode: 3414e...c98

Jeg sier at de snart vil se meg igjen, og at jeg savner de også. De er nok veldig knyttet til meg. Pappaen er nok mer rutinepreget enn hva jeg er (en av grunnene til at vi ikke fungerer sammen). Hos meg er det lov med to ulike sokker, hopping og spising i sofa. Jeg mener at barn skal være barn, mens bf vil skape tydelige rutiner. Så vi er veeeldig ulike, og det gjør det kanskje litt vanskelig for barna våre?
Jeg ringer aldri, men svarer så klart at savnet er gjensidig, at jeg elsker de osv

Anonymkode: 9386d...c54

[AnonymBruker]

Jeg hata lange perioder hos pappa. Jeg savnet mamma masse. Å være så lenge borte fra henne var vanskelig, selv om pappa var grei. Han var ikke mamma. Med de gode samtalene, klemmene, latter og bare hele hennes måte å være på. Hos pappa var det bare annerledes og jeg klarte aldri å slappe av. 

Anonymkode: f71a4...7bf