Overvektige barn

[AnonymBruker]

Dere som har overvektige barn, er dere overvektige selv? 
Har dere noe ide hvorfor barnet er overvektig?

Gjør dere noen grep i barnas hverdag, for å redusere overvekten, eller hindre økt vekt? Begrenser dere tilgang på og mengden av mat, snop og brus? Hva med fysisk aktivitet?

Vi har en 11-årig jente, som alltid har vært i «godt hold». Hun er vel ca. 150 cm og veier 61 kilo. Hun har heldigvis ingen komplekser for å være litt fyldig, og skammer seg ikke over kroppen sin! Hun er bedagelig anlagt, og gla i mat.. Og hun hater alt som har med sport og trening å gjøre. Hun presterer ikke like godt som venninnene og føler seg mislykket… Så oppfordring til trening faller ikke i god jord. 
 

Er det så farlig med litt «valpefett»? Gror ikke de fleste det av seg med alderen? Kan ikke for mye fokus på kropp og mat fort føre til dårlig selvtillit, spiseforstyrrelser og andre problemer?

Anonymkode: 40e1a...bac

[AnonymBruker]

Man kan ikke regne med at de automatisk "vokser det av seg" hvis man ikke gjør noe for at det skal skje nei. Jeg var omtrent som din datter da jeg var 10. Da jeg ble konfirmert var jeg 90 kg. Tidlig i 20-årene bikket jeg 120...

Mitt barn er også overvektig (såvidt over grensa), og vi gjør det vi kan for å tilrettelegge for fysisk aktivitet samt begrenser mat og spesielt sukker. Han liker heller ikke sport og trening, men han liker trampolinepark, klatrepark og stranda, så da blir det en del turer dit, da blir det en god del aktivitet. Og vi begrenser skjermtid, så går han automatisk mer ut og er med venner, da blir det også litt bevegelse.

Vi fokuserer selvsagt ikke på vekt, men sier at kroppen trenger riktig type og mengde mat for å være sterk og frisk. Praktiserer ikke nei-mat, men sier at det ikke er bra å spise for mye av noe, at kroppen har det best med variert kost. Prøver så godt vi kan å balansere dette så han ikke skal få et usunt forhold til mat, men heller ikke ende opp som meg.

Anonymkode: d0024...7a3

[Kittykat]

Min yngste sønn var stor når han ble født (5,1 kg) og han lå rett over kurven på vekt igjennom hele barndommen. Han var aktiv og var med i fotball, blant annet. Han spiste helt vanlig husmannskost. Når han kom i puberteten og strakk seg, så forsvant "overvekten/valpefettet" og han har vært normalvektig siden. Å fokusere på vekt, nei-mat og kropp kan føre til dårlig selvtillit og dårlig forhold til mat. Det var noe jeg unngikk bevisst. 

Misforstå meg rett, det er forskjell på å være f eks 5 kg og 10-15 kg overvektig. Er det snakk om mange kilo, så er det klart at det må være litt fokus på kosthold, men ikke så mye at det blir ødeleggende. 

Endret 19. juni 2021 av Kittykat

[AnonymBruker]

Vi har tre barn der et av de er overvektig. (Og ja, for og jeg er også i samme kategori) 

Barnet er litt bedagelig anlagt og er veldig glad i mat. Vi forsøkte oss på fotball, men det funka dårlig, men barnet er glad i å svømme, så vi er i svømmehallen en gang i uka med han. Vi snakker med han om å kjenne etter om han er mett når han har spist en porsjon mat, godteri er kun på lørdag i begrensa mengder. Vi har alltid godt med grønnsaker tilgjengelig til middag og snacks. Det er ikke sånn at vi snakker om at han er tykk, men heller at kroppen ikke trenger så mye mat og at det er viktig å spise mye grønt. Problemet med det er at han som trenger å høre det ikke bryr seg så innmari mye, mens jenta langs samme bord har blitt veldig opptatt av hvilken mat som er sunn og ikke…. Så det er neimen ikke lett, dette🙈

Anonymkode: 115a8...d3e

[AnonymBruker]

Min yngste sønn (10 år) er overvektig. Jeg er overvektig selv, men ble ikke det før i voksen alder. 
 Han deltar ikke på noe sport (falt av i coronnatiden) så vi prøver å ha aktive helger og oppfordrer ham til trampoline og sykling.  Han er veldig glad i middag. Jeg oppfordrer ham til å vente og kjenne etter om han egentlig er mer sulten når han ber om mer mat. Jeg kjenner at det bekymrer meg at han har blitt overvektig og jeg må finne ut hvor største problemet ligger. Vi kan enda styre en god del, men vi må få til å snu det kjapt (synes jeg). Min andre sønn på 12 år er i nedre del av normalvektig. Han er meget aktiv, så der er det stor forskjell, men han er også langt mer glad i kaker og søtsaker enn sin yngre, overvektige bror. Det er vanskelig med to så forskjellige gutter, og jeg merker også hvordan de blir behandlet forskjellig av andre. 

Anonymkode: 440c5...7a3

[AnonymBruker]

Jeg var overvektig som barn(veide ca55 kg som 12-åring og var 140 cm). Min far er også overvektig, mens mor er normalvektig. Hun fikk meg med på forskjellige aktiviteter og jeg var også aktiv med håndball, fotball osv. Så fikk jeg en voksenspurt og gikk ned i vekt. Så nå er jeg normalvektig.

Anonymkode: e467d...22f

[tussi84]

Her kommer et svar fra en som begynte å bli overvektig allerede som barn, og som fortsatt er overvektig som voksen.

Jeg er vokst opp med en overvektig mor, og en normalvektig far. Min far var stort sett glad i ting som innebar fysisk aktivitet som løping, gå turer, turorientering i skogen osv. Min mor var ikke noe glad i fysiske aktiviteter, og var heller glad i være med på feks religiøse møter og delta i kor. Jeg fikk litt av begge deler i oppveksten. Jeg og min søster fikk være med pappa på tur orientering, og jeg sang også i kor. Ellers holdt jeg på med å være speider. Sportslige aktiviteter interesserte meg ikke. Jeg var rett og slett klumsete og slet med alle slags type ball spill i gym bare.  

Når det gjaldt Maten var det stort sett halvfabrikata det gikk i. Det gikk i pose sauser fra Toro, gryteretter, supper. Det var alltid mamma som laget maten, og hun synes det beste var å bruke enkle løsninger. Det gikk i kjøttkaker, pastaretter, pølseretter, ferdige fiskeretter som feks fiskekaker osv. Det var også skuffer og skap fulle med sjokolade, og jeg kan ikke huske at noen av foreldrene mine ba barna om å begrense seg. Mamma spiste også ofte godteri foran oss. Av og til Ble også måltider bytta ut med feks boller eller kaker, fordi vi feks var på farten. 

Ellers bestod kostholdet til familien av brød til alle måltider med pålegg på. Det var stort sett 3 brødmåltider om dagen. Vi hadde ikke middag i helgene så da ble det 4 brødmåltider.

Jeg begynte smått og legge på meg da jeg kom i puberteten. Da jeg var 13 veide jeg 58 kg, og var rundt 155 høy. De andre jentene i klassen veide litt mindre enn meg. Jeg fortsatte å legge på meg raskt mellom 13 - 18 års alder. Jeg bikket 90 kg på vgs. Min mor så det ikke. Hun mente at de andre på min alder var for tynne, mens jeg var akkurat passe. 

I voksen alder fikk jeg diagnosen pcos, og insulin resistens. Det betyr at det å spise masse brød, poteter, pasta og ris fører til at jeg legger på meg. Vekt økningen stater som regel i puberteten, men stagnerer når man blir voksen. Nå spiste jeg jo mye godteri i tillegg, men jeg tror også at de andre matvarene jeg nevner bidro til at jeg la på meg så raskt i tenårene. 

Dessverre tok jeg med meg mange av de vanene som jeg vokste opp med. Jeg visste jo ikke hvordan jeg laget noe annet enn halvfabrikata omtrent. Det førte til at jeg fortsatte å legge på meg i voksen alder. På det meste veide jeg 117 kg, og det var i 2008. Jeg har også fått diabetes 2 i løpet av årene, og det har flere i min familie.

...

Etter som årene har gått har jeg lært litt mer om hvordan maten jeg spiser påvirker kroppen min, og kan lage noe mat fra bunnen. Bruker halvfabrikata av og til, men ikke like mye som før. Veier nå 98 kg, men er fortsatt i fedme kl 1. Min mamma mener jeg fortsatt er akkurat passe. Hun selv veier nok 120 kg, og er 10 cm lavere enn meg. Hun spiser fortsatt det samme, og har de samme vanene som jeg ble oppvokst med. Det nytter derimot ikke å si noe om det.

Jeg har selv barn nå. Jeg kommer til å være ekstra nøye på at barnet ikke skal ha fri tilgang til usunne ting når det blir eldre.  Kommer ikke til å være helt anti, men kjøre en regime med at godteri hører til spesielle anledninger og lørdager, samt begrense mengdene. Jeg vil ikke at barnet vårt skal få usunne vaner, og ta etter meg. Så det kommer ikke til å være usunne ting her i huset i hverdagen (bortsett fra en gjemt sjokolade til meg i tilfelle føling). 

 

Endret 19. juni 2021 av tussi84

[AnonymBruker]

6 minutter siden, tussi84 said:

Her kommer et svar fra en som begynte å bli overvektig allerede som barn, og som fortsatt er overvektig som voksen.

Jeg er vokst opp med en overvektig mor, og en normalvektig far. Min far var stort sett glad i ting som innebar fysisk aktivitet som løping, gå turer, turorientering i skogen osv. Min mor var ikke noe glad i fysiske aktiviteter, og var heller glad i være med på feks religiøse møter og delta i kor. Jeg fikk litt av begge deler i oppveksten. Jeg og min søster fikk være med pappa på tur orientering, og jeg sang også i kor. Ellers holdt jeg på med å være speider. Sportslige aktiviteter interesserte meg ikke. Jeg var rett og slett klumsete og slet med alle slags type ball spill i gym bare.  

Når det gjaldt Maten var det stort sett halvfabrikata det gikk i. Det gikk i pose sauser fra Toro, gryteretter, supper. Det var alltid mamma som laget maten, og hun synes det beste var å bruke enkle løsninger. Det gikk i kjøttkaker, pastaretter, pølseretter, ferdige fiskeretter som feks fiskekaker osv. Det var også skuffer og skap fulle med sjokolade, og jeg kan ikke huske at noen av foreldrene mine ba barna om å begrense seg. Mamma spiste også ofte godteri foran oss. Av og til Ble også måltider bytta ut med feks boller eller kaker, fordi vi feks var på farten. 

Ellers bestod kostholdet til familien av brød til alle måltider med pålegg på. Det var stort sett 3 brødmåltider om dagen. Vi hadde ikke middag i helgene så da ble det 4 brødmåltider.

Jeg begynte smått og legge på meg da jeg kom i puberteten. Da jeg var 13 veide jeg 58 kg, og var rundt 155 høy. De andre jentene i klassen veide litt mindre enn meg. Jeg fortsatte å legge på meg raskt mellom 13 - 18 års alder. Jeg bikket 90 kg på vgs. Min mor så det ikke. Hun mente at de andre på min alder var for tynne, mens jeg var akkurat passe. 

I voksen alder fikk jeg diagnosen pcos, og insulin resistens. Det betyr at det å spise masse brød, poteter, pasta og ris fører til at jeg legger på meg. Vekt økningen stater som regel i puberteten, men stagnerer når man blir voksen. Nå spiste jeg jo mye godteri i tillegg, men jeg tror også at de andre matvarene jeg nevner bidro til at jeg la på meg så raskt i tenårene. 

Dessverre tok jeg med meg mange av de vanene som jeg vokste opp med. Jeg visste jo ikke hvordan jeg laget noe annet enn halvfabrikata omtrent. Det førte til at jeg fortsatte å legge på meg i voksen alder. På det meste veide jeg 117 kg, og det var i 2008. Jeg har også fått diabetes 2 i løpet av årene, og det har flere i min familie.

...

Etter som årene har gått har jeg lært litt mer om hvordan maten jeg spiser påvirker kroppen min, og kan lage noe mat fra bunnen. Bruker halvfabrikata av og til, men ikke like mye som før. Veier nå 98 kg, men er fortsatt i fedme kl 1. Min mamma mener jeg fortsatt er akkurat passe. Hun selv veier nok 120 kg, og er 10 cm lavere enn meg. Hun spiser fortsatt det samme, og har de samme vanene som jeg ble oppvokst med. Det nytter derimot ikke å si noe om det.

Jeg har selv barn nå. Jeg kommer til å være ekstra nøye på at barnet ikke skal ha fri tilgang til usunne ting når det blir eldre.  Kommer ikke til å være helt anti, men kjøre en regime med at godteri hører til spesielle anledninger og lørdager, samt begrense mengdene. Jeg vil ikke at barnet vårt skal få usunne vaner, og ta etter meg. Så det kommer ikke til å være usunne ting her i huset i hverdagen (bortsett fra en gjemt sjokolade til meg i tilfelle føling). 

 

Dette er som å lese om min oppvekst og min mor. (Og jeg har også pcos og insulinresistens.) Kan jeg spørre om du lar moren din passe barnet ditt, evt hvor mye? Jeg synes dette er litt vanskelig. Min mor og min sønn vil gjerne være sammen hver helg, men vi må jo begrense det pga kostholdet. Har prøvd å spørre henne om hun kan begrense usunn mat, men hun har jo ikke snøring om hva som er usunt og hva som er store mengder...

Anonymkode: d0024...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette er som å lese om min oppvekst og min mor. (Og jeg har også pcos og insulinresistens.) Kan jeg spørre om du lar moren din passe barnet ditt, evt hvor mye? Jeg synes dette er litt vanskelig. Min mor og min sønn vil gjerne være sammen hver helg, men vi må jo begrense det pga kostholdet. Har prøvd å spørre henne om hun kan begrense usunn mat, men hun har jo ikke snøring om hva som er usunt og hva som er store mengder...

Anonymkode: d0024...7a3

Kjenner meg igjen med at man nå begrense kontakt med besteforeldre pga kostholdet , og det er så synd 😰 jeg er ikke TS, men vi har det på samme måte 

Anonymkode: 1a979...5e1

[tussi84]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Dette er som å lese om min oppvekst og min mor. (Og jeg har også pcos og insulinresistens.) Kan jeg spørre om du lar moren din passe barnet ditt, evt hvor mye? Jeg synes dette er litt vanskelig. Min mor og min sønn vil gjerne være sammen hver helg, men vi må jo begrense det pga kostholdet. Har prøvd å spørre henne om hun kan begrense usunn mat, men hun har jo ikke snøring om hva som er usunt og hva som er store mengder...

Anonymkode: d0024...7a3

Nå er ikke barnet vårt mer enn 8 mnd, men vi kommer til å la hun passe barnet inne i mellom når han blir eldre. Pga avstand blir det kanskje snakk om en helg i mnd. Vi er for at besteforeldrene på begge sider kan skjemme de litt ekstra bort, enn det som er hjemme så lenge det ikke blir for ofte. At barnet skulle få en bolle hos farmor eller mormor på en onsdag feks er ikke krise. Derimot er det litt verre om han får den bollen hver dag. Da setter vi nok grenser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere som har overvektige barn, er dere overvektige selv? 
Har dere noe ide hvorfor barnet er overvektig?

Gjør dere noen grep i barnas hverdag, for å redusere overvekten, eller hindre økt vekt? Begrenser dere tilgang på og mengden av mat, snop og brus? Hva med fysisk aktivitet?

Vi har en 11-årig jente, som alltid har vært i «godt hold». Hun er vel ca. 150 cm og veier 61 kilo. Hun har heldigvis ingen komplekser for å være litt fyldig, og skammer seg ikke over kroppen sin! Hun er bedagelig anlagt, og gla i mat.. Og hun hater alt som har med sport og trening å gjøre. Hun presterer ikke like godt som venninnene og føler seg mislykket… Så oppfordring til trening faller ikke i god jord. 
 

Er det så farlig med litt «valpefett»? Gror ikke de fleste det av seg med alderen? Kan ikke for mye fokus på kropp og mat fort føre til dårlig selvtillit, spiseforstyrrelser og andre problemer?

Anonymkode: 40e1a...bac

Jo tidligere overvektig, jo mer overvektig i voksen alder. Det er ikke bare selvtillit som er problemet, men det er jo dårlig helse!

Foreldre ser ofte ikke barnets overvekt selv, eller HVOR overvektig det er. Dere skal jo ikke fokusere på kropp, men hvilken mat som er bra for en, samt regulere barnet. Noen barn regulerer seg ikke selv - det er foreldrenes oppgave å Hjelpe til!

Anonymkode: 1528a...123

[AnonymBruker]

1 hour ago, tussi84 said:

Nå er ikke barnet vårt mer enn 8 mnd, men vi kommer til å la hun passe barnet inne i mellom når han blir eldre. Pga avstand blir det kanskje snakk om en helg i mnd. Vi er for at besteforeldrene på begge sider kan skjemme de litt ekstra bort, enn det som er hjemme så lenge det ikke blir for ofte. At barnet skulle få en bolle hos farmor eller mormor på en onsdag feks er ikke krise. Derimot er det litt verre om han får den bollen hver dag. Da setter vi nok grenser.

Ja hadde det enda vært én bolle, så skulle jeg ikke sagt noe. 😛 Men det finnes ikke grenser i det huset, og det finnes dessverre ikke bunn i sønnen min heller (når det er noe som er godt i alle fall).

Anonymkode: d0024...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dere som har overvektige barn, er dere overvektige selv? 
Har dere noe ide hvorfor barnet er overvektig?

Gjør dere noen grep i barnas hverdag, for å redusere overvekten, eller hindre økt vekt? Begrenser dere tilgang på og mengden av mat, snop og brus? Hva med fysisk aktivitet?

Vi har en 11-årig jente, som alltid har vært i «godt hold». Hun er vel ca. 150 cm og veier 61 kilo. Hun har heldigvis ingen komplekser for å være litt fyldig, og skammer seg ikke over kroppen sin! Hun er bedagelig anlagt, og gla i mat.. Og hun hater alt som har med sport og trening å gjøre. Hun presterer ikke like godt som venninnene og føler seg mislykket… Så oppfordring til trening faller ikke i god jord. 
 

Er det så farlig med litt «valpefett»? Gror ikke de fleste det av seg med alderen? Kan ikke for mye fokus på kropp og mat fort føre til dårlig selvtillit, spiseforstyrrelser og andre problemer?

Anonymkode: 40e1a...bac

Ikke overvekt her verken hos meg eller barna, men vil råde deg til å ta det på alvor. Snakk med fastlege eller helsesykepleier (gjerne uten barnet først, så kan dere finne en strategi der du er trygg på at det ikke fører til dårlig selvtillit og spiseforstyrrelse). Barnet ditt har ikke bare litt valpefett, men fedme! En potensielt alvorlig tilstand. Barnet er bare 11 år, så dette kan du ta tak i og snu! Men det skjer ikke av seg selv! Grip sjansen! 

Anonymkode: edab9...554

[AnonymBruker]

Det blir jo en litt vond sirkel det der, når man ikke tør være med på aktiviteter fordi man ikke klarer det like lett som de andre. Synes litt synd på henne, hun har sikkert lyst til å være med. 
Jeg tror nok jeg ville snakket med helsesøster feks og ftt litt hjelp. 151cm og 61kg tilsvarer fedme , ikke overvekt, på barne-bmien (kmi).

Bedre å få litt hjelp i stedet for å håpe at hun vokser det av seg, og så kanskje ikke gjør det.

 

Anonymkode: 29deb...58b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dere som har overvektige barn, er dere overvektige selv? 
Har dere noe ide hvorfor barnet er overvektig?

Gjør dere noen grep i barnas hverdag, for å redusere overvekten, eller hindre økt vekt? Begrenser dere tilgang på og mengden av mat, snop og brus? Hva med fysisk aktivitet?

Vi har en 11-årig jente, som alltid har vært i «godt hold». Hun er vel ca. 150 cm og veier 61 kilo. Hun har heldigvis ingen komplekser for å være litt fyldig, og skammer seg ikke over kroppen sin! Hun er bedagelig anlagt, og gla i mat.. Og hun hater alt som har med sport og trening å gjøre. Hun presterer ikke like godt som venninnene og føler seg mislykket… Så oppfordring til trening faller ikke i god jord. 
 

Er det så farlig med litt «valpefett»? Gror ikke de fleste det av seg med alderen? Kan ikke for mye fokus på kropp og mat fort føre til dårlig selvtillit, spiseforstyrrelser og andre problemer?

Anonymkode: 40e1a...bac

Nei, de fleste overvektige barn blir overvektige voksne. 

Anonymkode: e08c7...154

[AnonymBruker]

Har to barn på 10 og 12, der den yngste har blitt overvektig det siste året. Ingen av oss foreldrene er overvektige, jeg er slank, faren er direkte tynn. Så det er vanskelig å si hvor det kommer fra. Det har vel kanskje blitt mindre aktivitet nå det siste året fordi alt har blitt stengt pga. pandemien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det, egentlig. Har prøvd å snakke om at kroppen ikke trenger så mye mat, og at det er dårlig for helsa å være tjukk. Men samtidig synes jeg ikke jeg kan mase om det hele tida heller.

Anonymkode: b0a76...a4e

[AnonymBruker]

Har to barn, et veldig smalt og en litt kraftig, så kraftig at etter veiing på skolen ble vi oppringt av helsesøster.  Det er tydelig forskjell. Den største av de har vært latere og alltid spist mer, men begge har alltid likevel trent mye. 4-5 økter i uken.   Når Corona stengte alt ned så  gikk ene ned og andre opp i vekt, det fungerte ikke for den største å være inaktiv, så er helt avhengig av mye trening for å holde vekten selv om han til å være ungdom ikke spiser like mye lenger.  Klarer han å være like aktiv gjennom puberteten kan han nok bli normalvektig, men må nok passe seg. Vil nok aldri klare seg uten å trene. 
 

Har to nieser, som alltid har vært litt runde, klønete og lite villige til å være aktive. De er jeg mer bekymret for siden de på 10-12 år aldri har følt mye mestring på å være aktive. Jeg forventer ikke at disse blir noe annet enn overvektige når de blir eldre. 

Anonymkode: f13dc...983

[hablador]

Det er et sårt tema, uansett. Jeg ville ikke fokusert så mye på det, men kjøpt inn sunn mat i kjøleskap og skap, kutte godteri, brus, kjeks etc. Forsøke å ta med hele familien på litt mer sporty aktiviteter, f.eks sykkling, fjellturer, tennis, turer i skogen osv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dere som har overvektige barn, er dere overvektige selv? 
Har dere noe ide hvorfor barnet er overvektig?

Gjør dere noen grep i barnas hverdag, for å redusere overvekten, eller hindre økt vekt? Begrenser dere tilgang på og mengden av mat, snop og brus? Hva med fysisk aktivitet?

Vi har en 11-årig jente, som alltid har vært i «godt hold». Hun er vel ca. 150 cm og veier 61 kilo. Hun har heldigvis ingen komplekser for å være litt fyldig, og skammer seg ikke over kroppen sin! Hun er bedagelig anlagt, og gla i mat.. Og hun hater alt som har med sport og trening å gjøre. Hun presterer ikke like godt som venninnene og føler seg mislykket… Så oppfordring til trening faller ikke i god jord. 
 

Er det så farlig med litt «valpefett»? Gror ikke de fleste det av seg med alderen? Kan ikke for mye fokus på kropp og mat fort føre til dårlig selvtillit, spiseforstyrrelser og andre problemer?

Anonymkode: 40e1a...bac

Min 11-åring (gutt) er 160 høy og 41 kg. Han er slank, men på ingen måte mager, og er godt trent.

Har også en jente på 9 som er mer fyldig, 142 høy og 36 kg. Passer på henne hele tiden, gir mindre lørdagsgodt, aldri fløteis, masse grønnsaker og frukt, mindre mat på skolen (og mer grønnsaker i matpakken). Vi løper og leker sammen, sykler og går tur, har flere aktive fritidsaktiviteter. Hun har ikke noe valpefett, men er trent, men tenker det er pga vår innsats. Snakker også om hva som er bra for kroppen 🙂 

Anonymkode: d5171...236

[AnonymBruker]

Jeg har en overvektig gutt. Han er 11 år. Alle tide vært en robust gutt, overvekten kom for alvor rundt 8 års-alder. Alltid vært aktiv, spiller både fotball og handball aktivt. Totalt 4 treninger i uken. Er også på bading 1-3 ganger i uka på ettermiddag. Her er det definitivt kosten tror vi. For litt siden fant vi tomme potetgull-poser gjemt mellom sengen og veggen. Både jeg og far har vært overvektige hele livet. Vi er skilt nå, men prøver og ha ett normalt og balansert kosthold. Vi har også dratt inn bank-kortet etter vi fant tomme potet-gull poser. Jeg har forøvrig ny samboer, som jeg har fått ett nytt barn med. Samboer er tynn som en strek, kan spise akkuratt hva han vil, og samme genene ser det ut som vår felles sønn har fått. 

Tror det er mye gener. En venninne av meg har tvillinger. Der er hun tynn, mens mannen er overvektig. Ene tvillingen er tynn og spiser alt, mens den andre er skikkelig lubben. Samme kosthold og aktivitetsnivå på begge to. 

Anonymkode: 6ea20...5af