Hjemmeværende partner

[Lillianlinn1783]

Er det galt av meg å ønske en partner som blir hjemme hos barna, tar seg av husarbeidet og lager mat? Jeg har en jobb som ikke er 9-17 og jeg ønsker en partner som kan være tilgjengelig for barna etter skolen og har alt på plass når jeg kommer hjem i mellom skiftene mine. Med denne løsningen vil jeg selvfølgelig ta over all økonomi i familien, som å betale for matvarer, strøm og om partneren min trenger noe personlig så vil de selvfølgelig få det. F.eks om bilen deres må på verksted eller de trenger nye klær, for å nevne noen få. Dette er bare om partneren min vil det, jeg kommer ikke til å tvinge dem til noe. Jeg mener ikke at jeg kommer til å ignorere barna, jeg kommer til å være der under hele oppveksten. Jeg skal ha barn for opplevelsen og gleden de gir, ikke bare for å ha dem.

Endret 17. juni 2021 av Lillianlinn1783
Manglende info

[AnonymBruker]

Det er dårlig gjort ovenfor barna, så ville aldri gått med på en slik løsning. Her er vi begge foreldre, og stiller opp likt 

Anonymkode: 1734f...b21

[AnonymBruker]

Det finnes jo sikkert de som ønsker det. 

Personlig føler jeg det ville vært lite givende å ha en partner som ikke var ute og fikk nye impulser, møtte mennesker, og utfordringer, daglig. Bare det at jeg og mannen har vært hjemme under Korona fører til at jeg føler det intellektuelle nivået i samtalene våre er godt nede i en bølgedal. 

Ingen av oss har 8-16 jobb. Men hverdagen fungerer helt utmerket likevel. Med litt planlegging. 

Anonymkode: 713ff...ad8

[AnonymBruker]

Lillianlinn1783 skrev (5 minutter siden):

Er det galt av meg å ønske en partner som blir hjemme hos barna, tar seg av husarbeidet og lager mat? Jeg har en jobb som ikke er 9-17 og jeg ønsker en partner som kan være tilgjengelig for barna etter skolen og har alt på plass når jeg kommer hjem i mellom skiftene mine. Med denne løsningen vil jeg selvfølgelig ta over all økonomi i familien, som å betale for matvarer, strøm og om partneren min trenger noe personlig så vil de selvfølgelig få det. F.eks om bilen deres må på verksted eller de trenger nye klær, for å nevne noen få. Dette er bare om partneren min vil det, jeg kommer ikke til å tvinge dem til noe.

Høres helt tipp topp ut! Problemet er hvis dere skilles. Da vil din partner stå uten inntekt. Du vil ha makt fordi du styrer pengebruken. Det der fungerer bare hvis din partner er økonomisk uavhengig av deg, eller at dere aldri skilles, og at du alltid er raus med lommeboka. Tror du det er realistisk da?

Anonymkode: aca8b...ec4

[AnonymBruker]

Lillianlinn1783 skrev (6 minutter siden):

Er det galt av meg å ønske en partner som blir hjemme hos barna, tar seg av husarbeidet og lager mat? Jeg har en jobb som ikke er 9-17 og jeg ønsker en partner som kan være tilgjengelig for barna etter skolen og har alt på plass når jeg kommer hjem i mellom skiftene mine. Med denne løsningen vil jeg selvfølgelig ta over all økonomi i familien, som å betale for matvarer, strøm og om partneren min trenger noe personlig så vil de selvfølgelig få det. F.eks om bilen deres må på verksted eller de trenger nye klær, for å nevne noen få. Dette er bare om partneren min vil det, jeg kommer ikke til å tvinge dem til noe.

Jeg hadde hatet å måtte be partneren min om penger for å kjøpe meg nye klær, eller for å dra ut å spise på kafé når barna er på skole og i bhg. I tillegg er det jo møkk kjedelig å gå hjemme hele tiden uten noen andre enn barna å snakke med. Kan godt hende det finnes noen som ønsker å leve som på 50 tallet, men jeg tror kanskje du burde justere hva du ønsker deg av barn og familie, dersom jobben din egentlig går foran alt. 

Anonymkode: 1cf65...8e8

[AnonymBruker]

Tror det er lurere å ha en partner som evt. er villig til å jobbe redusert mens barna er små i så fall.

Anonymkode: e2365...6c3

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som har hatt det slik i perioder. Synes at det virker som en god løsning! Det forutsetter selvsagt at den som er hjemme får råderett over et passelig stort budsjett, og har mulighet til å kjøpe seg et par sko uten å måtte spørre om lov.

Risikoen er selvsagt skilsmisse. Men det er ikke alle som skilles, og det går an å sette opp avtaler som sikrer den hjemmeværende. 

Anonymkode: 11109...c6f

[trøndermann38]

Jeg kunne lett gjort det, hadde passet meg bra. Men de fleste av de jeg kjenner ville ikke kunnet ha det slik.

[AnonymBruker]

Ordner du pensjon også da eller?

Anonymkode: fd051...022

[AnonymBruker]

Lillianlinn1783 skrev (32 minutter siden):

Er det galt av meg å ønske en partner som blir hjemme hos barna, tar seg av husarbeidet og lager mat? Jeg har en jobb som ikke er 9-17 og jeg ønsker en partner som kan være tilgjengelig for barna etter skolen og har alt på plass når jeg kommer hjem i mellom skiftene mine. Med denne løsningen vil jeg selvfølgelig ta over all økonomi i familien, som å betale for matvarer, strøm og om partneren min trenger noe personlig så vil de selvfølgelig få det. F.eks om bilen deres må på verksted eller de trenger nye klær, for å nevne noen få. Dette er bare om partneren min vil det, jeg kommer ikke til å tvinge dem til noe.

Hvorfor skal du ha barn når du selv ikke kan være fungerende forelder? 

 

Anonymkode: 3156a...13a

[AnonymBruker]

Hehehe. Fikser du pensjon til partner? I tillegg til at partner Ikke skal være hemmet på noen måte i forhold til egen økonomi

Anonymkode: c0e46...f57

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen i utlandet som gjør dette, men da er det også regler om bidrag til partneren som ikke jobbet og deling av pensjon og eiendeler etter eventuell skilsmisse, så regner med at du ville gått med på det?

Anonymkode: 6591b...eb3

[AnonymBruker]

Må bare nevne at de jeg kjenner i utlandet som gjorde dette (jeg kjenner og har kjent en god del par), hadde helt fryktelige skilsmisser med utrolig mye bitterhet og uenighet om hva den andre skulle få. Veldig få ønsker å betale bidrag til en eks i flere tiår etter brudd, når de har fått seg ny familie med nye forventninger.

Anonymkode: 6591b...eb3

[AnonymBruker]

Lillianlinn1783 skrev (43 minutter siden):

Er det galt av meg å ønske en partner som blir hjemme hos barna, tar seg av husarbeidet og lager mat? Jeg har en jobb som ikke er 9-17 og jeg ønsker en partner som kan være tilgjengelig for barna etter skolen og har alt på plass når jeg kommer hjem i mellom skiftene mine. Med denne løsningen vil jeg selvfølgelig ta over all økonomi i familien, som å betale for matvarer, strøm og om partneren min trenger noe personlig så vil de selvfølgelig få det. F.eks om bilen deres må på verksted eller de trenger nye klær, for å nevne noen få. Dette er bare om partneren min vil det, jeg kommer ikke til å tvinge dem til noe.

Da må du i tillegg til å gi partneren en fast sum i mnd (ikke bare når hen sier at han trenger en ny bukse) sørge for en meget god pensjonssparing og mulighet til sparing. Slik at når du har behov for å bytte ut partneren med en yngre versjon som ikke har gått på veggen av kjedsomhet og depresjon, så har hen muligheter til ny bolig med innbo. Har du råd til det? 

Anonymkode: a9b85...ce6

[AnonymBruker]

Spørs på hva du legger i "ta over all økonomi". Skal du bestemme hva hun skal "få"? Er du rik nok til å sette av en grei årslønn til henne år etter år, slik at hun ikke taper på dette?

Hva hvis du elsker henne (det bør du jo, siden du skal gifte deg og få barn), og hun vil gjøre noe annet etter noen år, eller når barna blir større, eller dere ikke får barn, eller du blir arbeidsufør, eller noe skjer, er dette en kontrakt/forutsetning for hele forholdet? 

Jeg går ut fra at du er mann, (hvis du er dame, må du lete lenge etter en slik mann tror jeg) men det spiller ingen rolle. Ikke at det ikke finns mange som ønsker dette, men at en av dem faktisk klaffer med deg og elsker deg, og du ham/henne, der ligger problemet tror jeg. 

Men du kan alltids importere noen. Nok av folk i verden som ser på dette som drømmesituasjonen.

Anonymkode: 838c0...cf4

[AnonymBruker]

Ønsker du ikke å være en del av familien?

Anonymkode: 6ca08...b14

[AnonymBruker]

I så fall skal man ha pensjonssparing og diverse økonomisk gunstige løsninger for den hjemmeværende på plass, altså. Hva om det blir slutt og den hjemmeværende da ikke har noe å falle tilbake på? Hva skjer da?

Jeg kunne aldri vært permanent hjemmeværende frivillig. Jeg er kronisk syk og derfor er jeg hjemme nå (men jeg er barnløs), og hadde jeg vært frisk og hatt barn kunne jeg gjerne vært hjemme i 2-3 år. Men - da skulle min mann ha sørget for felles sparing for oss, og han skulle ha spart pensjon til meg tilsvarende det jobben ville ha gjort. Som et minimum. 

Jeg er heller ikke helt fan av det du nevner som lommepenger. Må partneren din spørre deg om lov for å kjøpe noe? Det høres grusomt ut.

Anonymkode: ac78a...03e

[Hedda-78]

Mja. Hvis du hadde gitt meg like mye i lønn som jeg har i min nåværende jobb, pluss dekket inn pensjonssparingen jeg hadde gått glipp av (både fra folketrygden og via jobben), pluss kjøpt forsikringer tilsvarende de jeg går glipp av. Og dette skal selvsagt indexjusteres over tid. Og forpliktet deg til dette livet ut, helt uavhengig av evt skilsmisse og nye ekteskap.

Så kanskje. Ellers nei takk.

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (Akkurat nå):

Mja. Hvis du hadde gitt meg like mye i lønn som jeg har i min nåværende jobb, pluss dekket inn pensjonssparingen jeg hadde gått glipp av (både fra folketrygden og via jobben), pluss kjøpt forsikringer tilsvarende de jeg går glipp av. Og dette skal selvsagt indexjusteres over tid. Og forpliktet deg til dette livet ut, helt uavhengig av evt skilsmisse og nye ekteskap.

Så kanskje. Ellers nei takk.

I disse dager må man jo spare 3-5 000 i måneden på toppen av dette,  med mindre det er en offentlig ordning som kompenseres.

Anonymkode: 713ff...ad8

[AnonymBruker]

Her har vi valgt at jeg skal være hjemmeværende, da mannen jobber veldig mye. Vi har felles økonomi, så deler en konto. 
Vi har laget en avtale med advokat tilfelle vi skulle bli skilt. De første årene endret vi denne avtalen etter hvor mange år jeg hadde vært uten jobb, nå har vi en fast avtale som gjelder ut ekteskapet vårt.

1. Jeg eier halvparten av alt vi kjøper, eiendom, biler, møbler osv. 

2. Dersom vi skulle bli skilt, får jeg 50% av inntekten hans til det yngste barnet har flyttet ut. Etter det får jeg 40% av inntekt og senere pensjon. 
 

Nå har vi gjort noen gode investeringer som gjør at jeg uansett kunne levd av leieinntekter og utbytte fra aksjer, men vi mener uansett at punktene over er viktig. Jeg har tross alt ikke jobbet på 16 år nå og utdannelsen min er jo ikke så relevant når jeg har vært så lenge uten jobb. 

Anonymkode: 6ecb1...c31