Barn som må på institusjon

[AnonymBruker]

Noen som har erfaringer med å ha barna på institusjon? Mammahjertet revner,har en utagerende 13 åring som vi snart ikke kan ha boende hjemme. Vi klarer ikke å stå i dette mer,vi har fått oppfølging av alle instanser etter vi ba om hjelp,men det blir ingen bedring. Hver eneste dag er en kamp,snart ikke en hel ting igjen i huset etter utageringer.

Anonymkode: 13b87...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Noen som har erfaringer med å ha barna på institusjon? Mammahjertet revner,har en utagerende 13 åring som vi snart ikke kan ha boende hjemme. Vi klarer ikke å stå i dette mer,vi har fått oppfølging av alle instanser etter vi ba om hjelp,men det blir ingen bedring. Hver eneste dag er en kamp,snart ikke en hel ting igjen i huset etter utageringer.

Anonymkode: 13b87...037

Ikke helt det du spør om men.. Har barnet fått utredninger?

Anonymkode: c83c0...50f

[AnonymBruker]

Uff så leit og vanskelig. Vet dere hva som gjør det? Har gutten fått hjelp? Tror ungdomshjem ikke er særlig bra for de barna. 

Anonymkode: aaa71...f3d

[AnonymBruker]

Venn av mitt eldste barn har bodd på institusjon siden 14- års alder. Fungerer ganske greit. Omsorgsfulle, oppegående voksne som jobber der. Dog mange ungdommer som bruker rus som har vært innom der. Vennen har heldigvis styrt klar, og ser ut til å klare seg fint. 

Anonymkode: 3129c...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ikke helt det du spør om men.. Har barnet fått utredninger?

Anonymkode: c83c0...50f

Ja.Adhd,er medisinert. Er utredet to ganger,finner ikke noe mer.

Anonymkode: 13b87...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Uff så leit og vanskelig. Vet dere hva som gjør det? Har gutten fått hjelp? Tror ungdomshjem ikke er særlig bra for de barna. 

Anonymkode: aaa71...f3d

Vet ikke hva som utløser det. Men tåler ikke grensesetting. Vil gjøre hva han vil når han vil. Ser ikke konsekvenser av handlingene sine. Han har fått all hjelp hjelpeapparatet kan tilby.

Anonymkode: 13b87...037

[AnonymBruker]

Jeg har ingen praktiske råd å komme med, men vil bare si at jeg synes det er veldig modig av deg at du som forelder «tør» å sette ord på det du opplever og det at dere ikke greier å ha det slik lenger. Av og til må man redde resten av familien på bekostning av et (p)sykt familiemedlem. 
 

Stor klem til deg.

Anonymkode: e8957...9a0

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Uff så leit og vanskelig. Vet dere hva som gjør det? Har gutten fått hjelp? Tror ungdomshjem ikke er særlig bra for de barna. 

Anonymkode: aaa71...f3d

Nei, men det kan likevel være til det beste for resten av familien. Alt handler ikke om den ene ungen som utagerer; det bor andre mennesker i hjemmet også. 
At systemet ikke har klart å gjøre institusjoner til det de burde være, fjerner ikke behovet familier har for konkret hjelp med barn/ungdom som er til fare for seg selv og andre.

Anonymkode: e8957...9a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Noen som har erfaringer med å ha barna på institusjon? Mammahjertet revner,har en utagerende 13 åring som vi snart ikke kan ha boende hjemme. Vi klarer ikke å stå i dette mer,vi har fått oppfølging av alle instanser etter vi ba om hjelp,men det blir ingen bedring. Hver eneste dag er en kamp,snart ikke en hel ting igjen i huset etter utageringer.

Anonymkode: 13b87...037

Hva slags intistusjon er det? Barnevernsinstitusjon eller en sånn for barn med spesielle behov? Jeg bodde selv på barnevernsinstitusjon da jeg var tenåring pga noen problemer hjemme, og den gang da (begynnelsen av 2000) var det en del som vanket i gjenger og brukte rus. Bare ha dette i betraktning når dere velger institusjon❤️ Og hva dere enn velger så skal du ikke ha dårlig samvittighet, dessverre er det altfor mange barn med sterk adhd som har vanskeligheter med å fungere jo eldre de blir, så dere er ikke alene❤️
 

Stor klem❤️

Anonymkode: 8ff5c...808

[AnonymBruker]

Hva med avlastingshjem feks annenhver helg. 

Er stor forskjell på fisse institusjonene, stor sjanse for å rote seg borti rus! 

Anonymkode: 8ecaf...065

[AnonymBruker]

Det blir barnevernsinstitusjon. Er akkurat det vi er livredde for at han skal havne i et rusmiljø. Han har greie venner i dag som ikke driver med noe tull. Men han er lett påvirkelig så hadde han havnet med noen som driver med rus hadde nok veien vært kort. 
Takk for fine ord❤️

Anonymkode: 13b87...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med avlastingshjem feks annenhver helg. 

Er stor forskjell på fisse institusjonene, stor sjanse for å rote seg borti rus! 

Anonymkode: 8ecaf...065

Avlastning får vi av familie. Men når alle  dager er en kamp fra morgen til kveld,får aldri resten av familien hentet seg inn. 

Anonymkode: 13b87...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Avlastning får vi av familie. Men når alle  dager er en kamp fra morgen til kveld,får aldri resten av familien hentet seg inn. 

Anonymkode: 13b87...037

Vet han/hun at det blir institusjon om det ikke blir bedring? Kan et ultimatum hjelpe? Forklare hva et liv på institusjon betyr?

Anonymkode: 5d001...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Avlastning får vi av familie. Men når alle  dager er en kamp fra morgen til kveld,får aldri resten av familien hentet seg inn. 

Anonymkode: 13b87...037

Fullt forståelig! 

Ville ikke bare tatt den første og beste plassen dere får. Ta en samtale med barnevernet/bup/ppt eller hvem som hjelper dere. Vær åpne om at dere tror veien til rus kan være kort om han ender ett slikt sted. 

Er han utredet for autisme også? Jeg er ikke en slik som pleier å nevne autisme, men dette høres veldig ut som en 11 åring jeg kjenner, han fikk akkurat diagnosen etter flere års kamp.

Anonymkode: 8ecaf...065

[AnonymBruker]

Hørte om noen som hadde forsøkt "alt" som fikk hjelp av disse her... https://www.iaa.no/ De er omstridt, men har visst i noen tilfeller klart å hjelpe barn som ikke hadde hatt nytte av hjelpen andre steder.

Anonymkode: 81362...411

[AnonymBruker]

Ville ikke gjort det før absolutt alle andre muligheter var prøvd.  Jeg har vært i lignende situasjon selv. 
Endring kom da vi foreldre endret væremåte.  Hvilke kamper må vi ta og hvilke kan vi legge bort?  Vi forsto at vi hadde bidratt til at mange av konfliktene eskalerte ved å være for opptatte av å ha siste ordet «fordi vi voksne bestemmer».   Vi bestemte oss for å pøse på med kjærlighet, og heller tilby støtte og trøst i stedet for pekefinger. 
De verste årene var da han var 11-14.  Nå er han 16 og det har vært rolig de siste par årene.  

Jeg vet jo ikke hvordan det er hos dere, mulig dere gjør alt «etter boka».  Ville bare dele vår erfaring. 

Anonymkode: 57656...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vet han/hun at det blir institusjon om det ikke blir bedring? Kan et ultimatum hjelpe? Forklare hva et liv på institusjon betyr?

Anonymkode: 5d001...de2

Ja,men bryr seg ingenting. 

Anonymkode: 13b87...037

[AnonymBruker]

Jeg føler sånn med deg, TS. Vi har en 11-åring som begynner å bli veldig vanskelig å hanskes med. Jeg sover nesten ikke lenger, har rast ned i vekt, og gruer meg til å komme hjem fra jobben hver dag, fordi det er så mange sinneanfall og melt-downs, og h*n blir KJEMPEsint for bittesmå filleting, og klarer rett og slett ikke håndtere egne følelser. Bare det å legge seg har blitt noe som er vanskelig, hva gjør man med et barn som står i stuen med sint steinansikt og NEKTER å gå opp trappa til soverommet. Selv om vi har hatt en fin og koselig dag. Når mannen min sier at "Nå må vi bære deg opp på rommet, hvis du ikke går selv" så blir det hyling og kasting av ting i vegger og golv, osv osv. Dusjing er samme sak, en kamp. 😞

Jeg har sagt til mannen min at jeg kunne tenkt meg at vi kjøpte en liten leilighet, som vi kunne ha for oss selv, slik at jeg kunne dra dit noen dager når jeg trengte å komme meg, og han kunne dra dit noen dager for å få litt egentid, slik at vi får hentet oss inn til å stå rustet til hverdagens kamp hjemme.

Vi har snakket med psykolog (for barnet, selv om jeg tror JEG også kunne trengt det, så frynsete som jeg har blitt), helsesøster på skolen, fastlege. men det er vanskelig når det alltid blir sykemeldinger, ferieavvikling, nye folk hele tiden. Det virker som aspergers syndrom er mest sannsynlige diagnose. (H*n er svært skoleflink og suger til seg kunnskap, men det er vanskelig på mange andre områder).

Jeg skulle gjerne hatt avlastning en helg innimellom. Om ikke annet hadde det vært fint å si at "Nå skal vi på hytta og kose oss. Vi håper du vil bli med. Hvis du ikke vil være med, kan du være hos Gerda den helgen".

Jeg håper dere får hjelp. Institusjoner er skumle mtp rus. Tenk at det skal være sånn! At det ikke går an å ha bedre kontroll med barn på institusjoner, det er så trist. Vi har drømt om å sende barnet på streng, britisk kostskole, men det er kanskje ikke så realistisk

Anonymkode: 22928...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fullt forståelig! 

Ville ikke bare tatt den første og beste plassen dere får. Ta en samtale med barnevernet/bup/ppt eller hvem som hjelper dere. Vær åpne om at dere tror veien til rus kan være kort om han ender ett slikt sted. 

Er han utredet for autisme også? Jeg er ikke en slik som pleier å nevne autisme, men dette høres veldig ut som en 11 åring jeg kjenner, han fikk akkurat diagnosen etter flere års kamp.

Anonymkode: 8ecaf...065

Han er utredet for alt i to omganger med flere års mellomrom,finner ikke noe mer enn Adhd. Men skal absolutt ta det opp med behandler.

Anonymkode: 13b87...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg føler sånn med deg, TS. Vi har en 11-åring som begynner å bli veldig vanskelig å hanskes med. Jeg sover nesten ikke lenger, har rast ned i vekt, og gruer meg til å komme hjem fra jobben hver dag, fordi det er så mange sinneanfall og melt-downs, og h*n blir KJEMPEsint for bittesmå filleting, og klarer rett og slett ikke håndtere egne følelser. Bare det å legge seg har blitt noe som er vanskelig, hva gjør man med et barn som står i stuen med sint steinansikt og NEKTER å gå opp trappa til soverommet. Selv om vi har hatt en fin og koselig dag. Når mannen min sier at "Nå må vi bære deg opp på rommet, hvis du ikke går selv" så blir det hyling og kasting av ting i vegger og golv, osv osv. Dusjing er samme sak, en kamp. 😞

Jeg har sagt til mannen min at jeg kunne tenkt meg at vi kjøpte en liten leilighet, som vi kunne ha for oss selv, slik at jeg kunne dra dit noen dager når jeg trengte å komme meg, og han kunne dra dit noen dager for å få litt egentid, slik at vi får hentet oss inn til å stå rustet til hverdagens kamp hjemme.

Vi har snakket med psykolog (for barnet, selv om jeg tror JEG også kunne trengt det, så frynsete som jeg har blitt), helsesøster på skolen, fastlege. men det er vanskelig når det alltid blir sykemeldinger, ferieavvikling, nye folk hele tiden. Det virker som aspergers syndrom er mest sannsynlige diagnose. (H*n er svært skoleflink og suger til seg kunnskap, men det er vanskelig på mange andre områder).

Jeg skulle gjerne hatt avlastning en helg innimellom. Om ikke annet hadde det vært fint å si at "Nå skal vi på hytta og kose oss. Vi håper du vil bli med. Hvis du ikke vil være med, kan du være hos Gerda den helgen".

Jeg håper dere får hjelp. Institusjoner er skumle mtp rus. Tenk at det skal være sånn! At det ikke går an å ha bedre kontroll med barn på institusjoner, det er så trist. Vi har drømt om å sende barnet på streng, britisk kostskole, men det er kanskje ikke så realistisk

Anonymkode: 22928...d8c

Stor klem til deg❤️ Akkurat som å lese om livet vi lever. Her er vi sykemeldte begge to da vi nesten ikke sover og spiser.Våkner med hjertebank hver morgen for hva dagen bringer. Vi får heldigvis oppfølging av en fantastisk fastlege.

Anonymkode: 13b87...037