Gå til innhold

Krevende med stebarn på fulltid.


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ts har skrevet at mannen hadde sønnen 50% i utgangspunktet, men fordi han var så mye hos dem likevel , så endret de til at han bare skulle være hos moren annenhver helg. 
 

Anonymkode: 176d4...cf8

Jeg vet det. Men finner man seg en med barn, så må man også forvente at barnet kommer til å være der mer enn det som står på papiret. 

Anonymkode: 81c85...1b8

  • Liker 6
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg reagerer på TS og en annen poster som snakker om at de føler seg "nedprioritert". Klarer ikke forstå at et voksent menneske mener at de selv skal bli prioritert foran barna til partner. Barn blir såklart alltid førstepri, det er naturlig. Barn vil være det viktigste mennesket og det betyr ikke at man er selvutslettende. Det betyr bare at man må forstå at man som partner til en med barn alltid vil være nr. 2 (eller 3 eller 4 om det er flere barn og fellesbarn osv involvert).

(Det betyr ikke at man skal bli selvutslettende, at barna skal bli bortskjemte og få ja til alt)

Anonymkode: fd485...ac3

Men da synes jeg at folk med barn heller ikke skal forvente å få i pose og sekk. La oss si at de forelsker seg hodestups i, og går aktivt inn for å være med en person som har vært ærlig fra starten om at en ikke alltid ønsker å være nr 2, 3 eller 4. Om ikke de kan akseptere det da, har ikke de et ansvar selv for å styre unna?

Burde ikke egentlig alle med barn bare holde seg unna et romantisk forhold da, hvis de ikke noen gang har kapasitet til å elske kjæresten sin like høyt? Hva er i det hele tatt vitsen med et forhold for dere? Dra inn en annen person for bare å få praktisk hjelp og et vennskap? 

 

 

 

 

Anonymkode: d471f...304

  • Liker 6
Gjest WhisperingWind
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Men da synes jeg at folk med barn heller ikke skal forvente å få i pose og sekk. La oss si at de forelsker seg hodestups i, og går aktivt inn for å være med en person som har vært ærlig fra starten om at en ikke alltid ønsker å være nr 2, 3 eller 4. Om ikke de kan akseptere det da, har ikke de et ansvar selv for å styre unna?

Burde ikke egentlig alle med barn bare holde seg unna et romantisk forhold da, hvis de ikke noen gang har kapasitet til å elske kjæresten sin like høyt? Hva er i det hele tatt vitsen med et forhold for dere? Dra inn en annen person for bare å få praktisk hjelp og et vennskap? 

 

 

 

 

 

Anonymkode: d471f...304

Har du barn? For om du har et barn, og er et normalt menneske, vil INGEN trumfe ungen. 

Ikke engang mannen min og far til mitt barn er viktigere enn ungen min for meg. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Men da synes jeg at folk med barn heller ikke skal forvente å få i pose og sekk. La oss si at de forelsker seg hodestups i, og går aktivt inn for å være med en person som har vært ærlig fra starten om at en ikke alltid ønsker å være nr 2, 3 eller 4. Om ikke de kan akseptere det da, har ikke de et ansvar selv for å styre unna?

Burde ikke egentlig alle med barn bare holde seg unna et romantisk forhold da, hvis de ikke noen gang har kapasitet til å elske kjæresten sin like høyt? Hva er i det hele tatt vitsen med et forhold for dere? Dra inn en annen person for bare å få praktisk hjelp og et vennskap? 

Anonymkode: d471f...304

Alle normale mennesker er mer glad i ungen sin enn i kjæresten sin. Mannen min forgudet meg helt til vi fikk barn, han var redd for at han aldri kunne bli like glad i babyen som i meg. Nå er jeg på en klar 2. plass 😅

Som Ryan Reynolds så fint sa det: "'I would take a bullet for you. I could never love anything as much as I love you. ' I would say that to my wife. And the second I looked in that baby's eyes, I knew in that exact moment that if we were ever under attack, I would use my wife as a human shield to protect that baby."

WhisperingWind skrev (2 minutter siden):

Har du barn? For om du har et barn, og er et normalt menneske, vil INGEN trumfe ungen. 

Ikke engang mannen min og far til mitt barn er viktigere enn ungen min for meg. 

Nettopp.

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

TS her. 

Jeg hadde så lyst til å drite i det som ble skrevet, men jeg klarte ikke la være fordi det engasjerer meg. Det ser jeg at jeg blir hånet for, men jeg skammer meg ikke. Saken er viktig for meg, faktisk så viktig at jeg er villig til å lese hva helt fremmede mennesker mener om meg. 

Det overrasker meg hvor lite ydmykhet folk viser bak tastaturet. Jeg tenker at det minste man kan forvente er at de som skriver tar seg tid til å lese det jeg har skrevet, og ikke tar bruddstykker ut av kontekst for å skape sin egen virkelighet. Selv det som står gir et snevert innblikk i en familiedynamikken vår. Så ta deg i det minste tid til å lese det.

Jeg valgte nok å være litt vulgær i språket fordi jeg vet det provoserer. Kvinner skal ikke kjenne på slike primale følelser og behov eller være egoistiske. Og jeg har forstått at hvis de gjør det, så skal de knebles og korrigeres til de ikke lenger tør å vise dem. 

Jeg nekter å bli en av dem. 

Jeg mener også opplagt at man ikke kan sammenligne kjærligheten man føler til sitt eget barn med kjærligheten til en romantisk partner. Det er ikke det samme. Kjærligheten til en romantisk partner er ikke ubetinget på samme måte som til et barn, derfor mener jeg også at den må få tid og rom til å gro og bli sterk. Jeg behøver den i livet mitt, og jeg vet at den gjør meg til et bedre menneske også for de rundt meg. 

Siden i går har jeg snakket med min mann. Jeg har vist han noe av tingene dere har skrevet fordi jeg begynte å tvile på min egen oppfatning av situasjonen. Han ble sjokkert. Han sier han forstår meg, og at han aldri, noen sinne ville sluppet meg inn i sin sønns liv hvis han trodde jeg kunne skade han på noe vis. Han sa også at han forstår behovet mitt for forutsigbarhet og alenetid med han, og kanskje etterhvert det nye barnet, og at det er noe vi skal fikse sammen.

Det er jeg takknemlig for. 

Jeg skal tenke meg godt om før neste gang jeg poster en problemstilling på kvinneguiden, men vil uansett takke alle som hadde noe å si om saken. 😊

 

Anonymkode: 747d8...f74

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet

Vel vel. Du kan si hva du vil og han kan si hva han vil. Det spiller ingen rolle. Faktum er at du behandler din stesønn nettopp «stemoderlig». Eller kan noen se for seg at en mor blir SINT på sitt eget halvvoksne barn for at det kom hjem «utenom fastsatt samvær»? Eller ønsker at det ikke var født?  Nei, selvsagt ikke. 
 

Dere har laget et familie med et A-lag og et B-lag. Nederst på rangstigen er selvsagt mannens barn. Han får komme bare når det passer stemor. Samme hva mannen sier til deg (han er naturlig nok redd for å miste deg) så er det ingen foreldre som ønsker at barnet ikke var født eller som ønsker at  barnet ikke er en del av hverdagen. Jeg sier stakkars ungdom som ikke er velkommen i sitt eget hjem. Du bør virkelig lete i hjertet ditt om du ikke kan finne litt kjærlighet for denne gutten. Dette har virkelig opprørt meg å lese. 

Anonymkode: 7ff06...3fc

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vel vel. Du kan si hva du vil og han kan si hva han vil. Det spiller ingen rolle. Faktum er at du behandler din stesønn nettopp «stemoderlig». Eller kan noen se for seg at en mor blir SINT på sitt eget halvvoksne barn for at det kom hjem «utenom fastsatt samvær»? Eller ønsker at det ikke var født?  Nei, selvsagt ikke. 
 

Dere har laget et familie med et A-lag og et B-lag. Nederst på rangstigen er selvsagt mannens barn. Han får komme bare når det passer stemor. Samme hva mannen sier til deg (han er naturlig nok redd for å miste deg) så er det ingen foreldre som ønsker at barnet ikke var født eller som ønsker at  barnet ikke er en del av hverdagen. Jeg sier stakkars ungdom som ikke er velkommen i sitt eget hjem. Du bør virkelig lete i hjertet ditt om du ikke kan finne litt kjærlighet for denne gutten. Dette har virkelig opprørt meg å lese. 

Anonymkode: 7ff06...3fc

Hvis du har lest det jeg har skrevet tidligere, så vil du se at det ikke stemmer. Jeg ønsker oppriktig at gutten skal ha det bra, og vi har et godt forhold. Vi kan snakke sammen i timer om ting som opptar oss begge, og som jeg har skrevet tidligere..., så liker jeg han både som menneske og som den ungdommen han er. 

Jeg har også snakket med han åpent om at vi ikke valgte hverandre, og at vi må lære oss veien litt mens vi går. Det er han enig i og han er glad for at jeg ikke forventer at han skal behandle meg som en likeverdig omsorgsperson som foreldrene han heller.

Han er et intelligent barn. Å late som ingenting er umulig, fordi han er oppegående nok til å forstå hva som foregår rundt han. Faren hans er enig i denne strategien, og mener selv at gutten har blomstret etter at jeg kom inn i livet deres. Det varmer hjertet mitt. 

Likevel behøver vi altså tid for oss selv, og jeg både vet og tror at det er mulig å gjennomføre uten å såre eller ødelegge noen som helst. 

Anonymkode: 747d8...f74

  • Liker 1
Skrevet

Må jo ha litt sympati for stemor her også. Her gikk hun inn i et forhold uten å sikkert vite hvor mye hun kom til å hate stebarnet sitt.

At det er naturlig å hate konkurrerende barn er kanskje noe det burde bli mer oppmerksomhet på, slik at folk unngår å gå i samme fella.

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
OlsenHansen skrev (1 minutt siden):

Må jo ha litt sympati for stemor her også. Her gikk hun inn i et forhold uten å sikkert vite hvor mye hun kom til å hate stebarnet sitt.

At det er naturlig å hate konkurrerende barn er kanskje noe det burde bli mer oppmerksomhet på, slik at folk unngår å gå i samme fella.

Jeg hater han virkelig ikke! Og jeg ser ikke på han som en konkurrent. Heldigvis er min mann såpass kompleks at kjærligheten til barnet, og kjærligheten på ingen måte kan sammenlignes. 

Jeg har ikke gått i en "felle". Jeg søkte råd for å løse en familiær utfordring. Det har jeg skjønt at vi klarer fint uten hjelp fra kvinneguiden. 

Anonymkode: 747d8...f74

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du har lest det jeg har skrevet tidligere, så vil du se at det ikke stemmer. Jeg ønsker oppriktig at gutten skal ha det bra, og vi har et godt forhold. Vi kan snakke sammen i timer om ting som opptar oss begge, og som jeg har skrevet tidligere..., så liker jeg han både som menneske og som den ungdommen han er. 

Jeg har også snakket med han åpent om at vi ikke valgte hverandre, og at vi må lære oss veien litt mens vi går. Det er han enig i og han er glad for at jeg ikke forventer at han skal behandle meg som en likeverdig omsorgsperson som foreldrene han heller.

Han er et intelligent barn. Å late som ingenting er umulig, fordi han er oppegående nok til å forstå hva som foregår rundt han. Faren hans er enig i denne strategien, og mener selv at gutten har blomstret etter at jeg kom inn i livet deres. Det varmer hjertet mitt. 

Likevel behøver vi altså tid for oss selv, og jeg både vet og tror at det er mulig å gjennomføre uten å såre eller ødelegge noen som helst. 

Anonymkode: 747d8...f74

Kan du ikke forklare hvorfor det ikke er mulig å ha «tid for dere selv» med en tenåring i hus? De fleste klarer det helt utmerket. Og når du skriver «vi» så mener du «jeg», det forstår alle.

Anonymkode: 7ff06...3fc

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hater han virkelig ikke! Og jeg ser ikke på han som en konkurrent. Heldigvis er min mann såpass kompleks at kjærligheten til barnet, og kjærligheten på ingen måte kan sammenlignes. 

Jeg har ikke gått i en "felle". Jeg søkte råd for å løse en familiær utfordring. Det har jeg skjønt at vi klarer fint uten hjelp fra kvinneguiden. 

Anonymkode: 747d8...f74

Joda, og det er helt normalt. Hvordan ellers forklarer du at "barnet ditt" irriterer livskiten ut av deg? Fordi det ikke er ditt. Fordi det er et bevis på at mannen din har hatt andre kvinner. Natur er natur. Du må bare lære deg å håndtere det. Å erkjenne egne følelser er et viktig steg.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
OlsenHansen skrev (2 minutter siden):

Joda, og det er helt normalt. Hvordan ellers forklarer du at "barnet ditt" irriterer livskiten ut av deg? Fordi det ikke er ditt. Fordi det er et bevis på at mannen din har hatt andre kvinner. Natur er natur. Du må bare lære deg å håndtere det. Å erkjenne egne følelser er et viktig steg.

Jeg har stor respekt for primale instinkter, og ja, du har sikkert rett i at han irriterer meg mer fordi han ikke er min egen.

Men jeg hater han ikke, og jeg både liker og tåler han. I stor motsetning til hva jeg ville gjort med enkelte i denne tråden. 

Jeg håper at mannen min i hvert fall har vært sammen med et tosifret antall kvinner i en alder av snart 50 år! 

Faktisk tror jeg du tar feil her, for kvinner er det bare anerkjennende med menn som er populær hos andre kvinner. Der er det nok annerledes for menn. 

De fleste overgrep mot nettopp stebarn, utføres av menn. 

Anonymkode: 747d8...f74

AnonymBruker
Skrevet

Jeg mener at du får altfor mye stygge og unødvendige tilbakemeldinger! 
Du skriver jo selv at du og mannen ønsket å ha gutten mer, altså mer enn 50%, og at han var hos mor annenhver helg- mer forutsigbarhet. Det er jo fullstendig forståelig at du ønsker forutsigbarhet i hverdagen, for mange er dette essensielt. 

Bare ikke bli sint på gutten, ikke la ham forstå at du ikke liker at han kommer før avtalt. Men snakk med ham og kommuniser om hvorfor han ikke ønsker å være så mye hos moren. Prøv å forstå ham. Prøv å sette deg i hans sted. 
Kanskje han trenger kvalitetstid med faren sin? Kanskje de kan ha far og sønn tid en helg, så får du litt alenetid i fred og ro. 

Anonymkode: 176d4...cf8

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har stor respekt for primale instinkter, og ja, du har sikkert rett i at han irriterer meg mer fordi han ikke er min egen.

Men jeg hater han ikke, og jeg både liker og tåler han. I stor motsetning til hva jeg ville gjort med enkelte i denne tråden. 

Jeg håper at mannen min i hvert fall har vært sammen med et tosifret antall kvinner i en alder av snart 50 år! 

Faktisk tror jeg du tar feil her, for kvinner er det bare anerkjennende med menn som er populær hos andre kvinner. Der er det nok annerledes for menn. 

De fleste overgrep mot nettopp stebarn, utføres av menn. 

Anonymkode: 747d8...f74

OK, hva er logikken her? Får ikke din datter komme hjem heller?

Anonymkode: 7ff06...3fc

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

OK, hva er logikken her? Får ikke din datter komme hjem heller?

Anonymkode: 7ff06...3fc

Hun er ikke her 80% av tiden fra før, og inntil nå har samværsordningen vært ganske statisk, og det fungerer for alle. Men det kan jo forandre seg. 

Anonymkode: 747d8...f74

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg mener at du får altfor mye stygge og unødvendige tilbakemeldinger! 
Du skriver jo selv at du og mannen ønsket å ha gutten mer, altså mer enn 50%, og at han var hos mor annenhver helg- mer forutsigbarhet. Det er jo fullstendig forståelig at du ønsker forutsigbarhet i hverdagen, for mange er dette essensielt. 

Bare ikke bli sint på gutten, ikke la ham forstå at du ikke liker at han kommer før avtalt. Men snakk med ham og kommuniser om hvorfor han ikke ønsker å være så mye hos moren. Prøv å forstå ham. Prøv å sette deg i hans sted. 
Kanskje han trenger kvalitetstid med faren sin? Kanskje de kan ha far og sønn tid en helg, så får du litt alenetid i fred og ro. 

Anonymkode: 176d4...cf8

Jeg har ikke blitt sint på han. Jeg er derimot litt irritert på moren og faren hans. 

De har mye kvalitetstid. Han er enebarn og faren bruker mye tid på han både med og uten meg til stede. 

Anonymkode: 747d8...f74

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke blitt sint på han. Jeg er derimot litt irritert på moren og faren hans. 

De har mye kvalitetstid. Han er enebarn og faren bruker mye tid på han både med og uten meg til stede. 

Anonymkode: 747d8...f74

Men du skrev vel at du ble rasende fordi han kom hjem før avtalt? Det reagerte jeg på. Men mulig jeg misforsto? 

Anonymkode: 176d4...cf8

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men du skrev vel at du ble rasende fordi han kom hjem før avtalt? Det reagerte jeg på. Men mulig jeg misforsto? 

Anonymkode: 176d4...cf8

Jeg skrev vel at jeg ble sint ja. Jeg gikk meg en lang tur. Å bli sint er ikke synonymt med å utagere, nei. 

Anonymkode: 747d8...f74

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvordan skal du bli kvitt fellesbarnet annenhver helg da? Veldig nysgjerrig på det. 

Anonymkode: 7ff06...3fc

Herregud for en teit kommentar. Alle oppegående folk skjønner jo at det forskjell på andres og egne barn. «Bli kvitt»? Det er jo ikke det hun sier! Men typisk KG - her skal alt vris og vrenges på, særlig i tråder der stemødre ber om råd og forståelse. Da kommer mammagjengen og bresker seg!

Anonymkode: 70c6c...102

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. 

Jeg hadde så lyst til å drite i det som ble skrevet, men jeg klarte ikke la være fordi det engasjerer meg. Det ser jeg at jeg blir hånet for, men jeg skammer meg ikke. Saken er viktig for meg, faktisk så viktig at jeg er villig til å lese hva helt fremmede mennesker mener om meg. 

Det overrasker meg hvor lite ydmykhet folk viser bak tastaturet. Jeg tenker at det minste man kan forvente er at de som skriver tar seg tid til å lese det jeg har skrevet, og ikke tar bruddstykker ut av kontekst for å skape sin egen virkelighet. Selv det som står gir et snevert innblikk i en familiedynamikken vår. Så ta deg i det minste tid til å lese det.

Jeg valgte nok å være litt vulgær i språket fordi jeg vet det provoserer. Kvinner skal ikke kjenne på slike primale følelser og behov eller være egoistiske. Og jeg har forstått at hvis de gjør det, så skal de knebles og korrigeres til de ikke lenger tør å vise dem. 

Jeg nekter å bli en av dem. 

Jeg mener også opplagt at man ikke kan sammenligne kjærligheten man føler til sitt eget barn med kjærligheten til en romantisk partner. Det er ikke det samme. Kjærligheten til en romantisk partner er ikke ubetinget på samme måte som til et barn, derfor mener jeg også at den må få tid og rom til å gro og bli sterk. Jeg behøver den i livet mitt, og jeg vet at den gjør meg til et bedre menneske også for de rundt meg. 

Siden i går har jeg snakket med min mann. Jeg har vist han noe av tingene dere har skrevet fordi jeg begynte å tvile på min egen oppfatning av situasjonen. Han ble sjokkert. Han sier han forstår meg, og at han aldri, noen sinne ville sluppet meg inn i sin sønns liv hvis han trodde jeg kunne skade han på noe vis. Han sa også at han forstår behovet mitt for forutsigbarhet og alenetid med han, og kanskje etterhvert det nye barnet, og at det er noe vi skal fikse sammen.

Det er jeg takknemlig for. 

Jeg skal tenke meg godt om før neste gang jeg poster en problemstilling på kvinneguiden, men vil uansett takke alle som hadde noe å si om saken. 😊

 

Anonymkode: 747d8...f74

Jeg er også stemor. Mannen min har tre barn, og jeg liker og er glad i alle tre. Men jeg forstår godt at du ønsker mer forutsigbarhet, og det er hverken urimelig eller ondskapsfullt. Jeg håper du ikke lar de stygge kommentarene her gå inn på deg. Det er gjerne sånn det blir når vi stemødre ytrer oss her inne, vi er visst verre enn fanden selv. Tenk å ha lyst på alenetid med mannen sin, eller å ha en forutsigbar hverdag!! Husj, så fæl man er!! Snakk med mannen din, og få han til å snakke med sønnen sin. Si at han selvsagt alltid er velkommen, men at det kan jo hende mamma syns det er fint at han er der litt også. Få han til å snakke med eksen om det også, og deretter hun med sønnen. De må samarbeide om dette. 

Anonymkode: 70c6c...102

  • Liker 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...