Krevende med stebarn på fulltid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men .., det kan jo komme en tid hun vil ønske å dukke opp hos dere når hun vil 😊… er jo hennes hjem også .. slik er tenåra … straks er gutten eldre og vil flytte ut.. benytt heller anledningen til å bygge relasjon til det som blir ditt barns storebror .. han kan bli en fin støttespiller for ditt barn senere i livet .. men du må bidra til å danne grunnlaget .. 

Anonymkode: c274a...3c3

Jeg mener at 80% av tiden er mer enn nok tid til å bygge en relasjon. Jeg ber bare om denne ene helgen.  

Jeg har skjønt at man skal leve utelukkende på barnas premisser. Men jeg behøver en kjærkommen pausen både for å kunne være mor, stemor og ikke minst kjæreste. 

Anonymkode: 747d8...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg mener at 80% av tiden er mer enn nok tid til å bygge en relasjon. Jeg ber bare om denne ene helgen.  

Jeg har skjønt at man skal leve utelukkende på barnas premisser. Men jeg behøver en kjærkommen pausen både for å kunne være mor, stemor og ikke minst kjæreste. 

Anonymkode: 747d8...f74

Kan du ikke svare på hvordan du tenker å få pause fra fellesbarnet annenhver helg?  For du skal vel ikke leve «utelukkende på barnets premisser»?  

Anonymkode: 7ff06...3fc

[AnonymBruker]

Jeg blir litt forvirret her ts?

Du har en datter på 10 som er hos dere 50%. Hvor gammel var hun da det ble slutt med eksen? For du hadde vel ikke noe mer alenetid med eksen da dere fremdeles bodde sammen?

Du skulle ønske at mannen ikke hadde barn, og du har sagt dette til han. Hva hadde din reaksjon vært om han hadde sagt det samme til deg, om din datter?

Sønnen hans sover hos moren, hvor sent drar han hjem? Det burde være veldig mulig å si for eksempel kl 8 at dere er veldig trøtte og skal legge dere snart, så han må dra til moren for natten. Da har dere fremdeles tid til å ha sex i stuen.

Du skal føde om noen måneder, hva skjer da? Er det greit at baby er hos dere fulltid, men ikke denne gutten? Får dere mer fritid når det er et eget barn? Hvordan tror du denne gutten føler det når han ikke føler seg velkommen siden stemor trenger egentid, men så har faren hans et felles barn med denne stemoren som er der fulltid?

Det er ok å være noe annet enn Mamma, man skal ikke utslette seg selv bare fordi man får et barn. Men å bli sint fordi sønnen din vil være hos dere, for han er sønnen din nå også ts, du valgte å være med denne mannen, det er ikke greit. Han skal kunne føle seg velkommen i sitt eget hus.. hadde du blitt glad om din 10 åring hadde dukket opp den samme helgen, eller hadde du sint stormet ut da også? Eller la oss si at mannen din sint stormet ut siden datteren din kom på uventet besøk, hadde du vært ok med det?

Jeg skjønner dog at når mannen sier han hadde 50/50 så ble det en stor overraskelse når dere flyttet sammen, og det skulle han vært ærlig om. Men du valgte likevel å bli der og bli gravid med han, det var ditt valg.

Anonymkode: e05cb...e49

[AnonymBruker]

Ellevill skrev (2 minutter siden):

Men jeg skjønner ikke... Visste du ikke dette da du ble gravid med faren til denne tenåringen? 

Ikke at det var så manja, nei. De har hatt en veldig dynamisk samværsordning lenge, noe som i praksis har betydd at han er hos oss hele tiden. Da jeg løftet irritasjonen for et par måneder siden, ble de enige om faste helger, så vi skulle få noe tid helt alene. Det var ingen som hadde noen innsigelser til dette, verken gutten, moren eller faren. Derfor ble jeg også veldig sint og skuffet da det viste seg at faste helger, heller ikke er faste helger. Jeg føler meg neglisjert. 

Anonymkode: 747d8...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan skal du bli kvitt fellesbarnet annenhver helg da? Veldig nysgjerrig på det. 

Anonymkode: 7ff06...3fc

Felles barn, er felles barn. Dessuten er det stor forskjell på en liten baby og en pianospillende, dramatisk fjortis. 

Men altså, jeg forstår at dette er følelser jeg ikke kan ha. Så jeg orker ikke diskutere det noe mer. 

Anonymkode: 747d8...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Felles barn, er felles barn. Dessuten er det stor forskjell på en liten baby og en pianospillende, dramatisk fjortis. 

Men altså, jeg forstår at dette er følelser jeg ikke kan ha. Så jeg orker ikke diskutere det noe mer. 

Anonymkode: 747d8...f74

Du virker veldig umoden og selvsentrert ja. Meg, meg, meg. « Jeg skulle ønske han ikke hadde barn, og det har jeg sagt til ham…»

En dag blir fellesbarnet også en dramatisk fjortis, du er vel klar over det? 

Anonymkode: 7ff06...3fc

[AnonymBruker]

Synes overskriften din blir feil, men jeg kan godt forstå hvor du kommer fra. Jeg liker heller ikke uforutsette ting når jeg tror at nå skal jeg endelig få litt tid for meg selv e.l.   Men nå er det nå sånn at deres hjem også er guttens hjem, så her må du bare bite det i deg og sette tanke innstillingen på at han er der.  

Anonymkode: f7bf8...301

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg blir litt forvirret her ts?

Du har en datter på 10 som er hos dere 50%. Hvor gammel var hun da det ble slutt med eksen? For du hadde vel ikke noe mer alenetid med eksen da dere fremdeles bodde sammen?

Du skulle ønske at mannen ikke hadde barn, og du har sagt dette til han. Hva hadde din reaksjon vært om han hadde sagt det samme til deg, om din datter?

Sønnen hans sover hos moren, hvor sent drar han hjem? Det burde være veldig mulig å si for eksempel kl 8 at dere er veldig trøtte og skal legge dere snart, så han må dra til moren for natten. Da har dere fremdeles tid til å ha sex i stuen.

Du skal føde om noen måneder, hva skjer da? Er det greit at baby er hos dere fulltid, men ikke denne gutten? Får dere mer fritid når det er et eget barn? Hvordan tror du denne gutten føler det når han ikke føler seg velkommen siden stemor trenger egentid, men så har faren hans et felles barn med denne stemoren som er der fulltid?

Det er ok å være noe annet enn Mamma, man skal ikke utslette seg selv bare fordi man får et barn. Men å bli sint fordi sønnen din vil være hos dere, for han er sønnen din nå også ts, du valgte å være med denne mannen, det er ikke greit. Han skal kunne føle seg velkommen i sitt eget hus.. hadde du blitt glad om din 10 åring hadde dukket opp den samme helgen, eller hadde du sint stormet ut da også? Eller la oss si at mannen din sint stormet ut siden datteren din kom på uventet besøk, hadde du vært ok med det?

Jeg skjønner dog at når mannen sier han hadde 50/50 så ble det en stor overraskelse når dere flyttet sammen, og det skulle han vært ærlig om. Men du valgte likevel å bli der og bli gravid med han, det var ditt valg.

Anonymkode: e05cb...e49

Det er 6 år siden jeg ble skilt. 

Jeg er et realistisk menneske. Jeg forstår at en mann (heldigvis) blir sammen med meg fordi han vil være sammen med meg, og ikke fordi jeg har et barn. Et barn er, uansett hvordan man snur og vender på det bagasje. Men det skal jeg selvfølgelig takle, og det har jeg gjort. Han er hos oss nesten hele tiden, og vi har god kontakt. 

Jeg stormet ikke ut. Jeg gikk ut. Jeg har ikke laget en scene. 

Jeg vil bare være alene med kjæresten min. Jeg behøver det. Det er en forutsetning for at dette skal fungere. Men jeg skjønner det er noe jeg må ta opp med han. 

Anonymkode: 747d8...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du virker veldig umoden og selvsentrert ja. Meg, meg, meg. « Jeg skulle ønske han ikke hadde barn, og det har jeg sagt til ham…»

En dag blir fellesbarnet også en dramatisk fjortis, du er vel klar over det? 

Anonymkode: 7ff06...3fc

Ja. Og da skal hun være hos bestemor av og til slik at jeg får fri 😊 

It takes a village to raise a child

Anonymkode: 747d8...f74

[AnonymBruker]

TS her. 

Jeg vil bare takke for meg. Jeg kommer ikke til å skrive noe mere her. 

Anonymkode: 747d8...f74

[AnonymBruker]

TS her. 

Og bare så det er sagt, hjelper det lite med dogpiling på mennesker som sliter med noe. Det er ikke konstruktivt. 

Lykke til. 

Anonymkode: 747d8...f74

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er 6 år siden jeg ble skilt. 

Jeg er et realistisk menneske. Jeg forstår at en mann (heldigvis) blir sammen med meg fordi han vil være sammen med meg, og ikke fordi jeg har et barn. Et barn er, uansett hvordan man snur og vender på det bagasje. Men det skal jeg selvfølgelig takle, og det har jeg gjort. Han er hos oss nesten hele tiden, og vi har god kontakt. 

Jeg stormet ikke ut. Jeg gikk ut. Jeg har ikke laget en scene. 

Jeg vil bare være alene med kjæresten min. Jeg behøver det. Det er en forutsetning for at dette skal fungere. Men jeg skjønner det er noe jeg må ta opp med han. 

Anonymkode: 747d8...f74

Jeg skjønner godt at du vil være alene med kjæresten din, men sønnen hans sitter vel ikke oppå dere hele tiden? 

Om det er mulig kunne dere jo også ha satt tider for når det er ok med pianospilling kanskje? At han er på rommet sitt burde vel være ok.

Eller som jeg spurte om første gang, hvor sent er han der på kveldene han sover hos moren?

Men at han er enig i at det er greit å holde seg hos moren den ene helgen så er jo det bra. At han likevel dukket opp kan jo nesten virke som at han ble sent avgårde av moren? 

At et forhold ikke fungerer for deg om det ikke er alenetid, så er jeg dessverre redd for hvordan det blir med dere felles barn. Så koselige stunder sammen selv med barn "i veien" burde være noe dere jobber med.

Anonymkode: e05cb...e49

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her. 

Og bare så det er sagt, hjelper det lite med dogpiling på mennesker som sliter med noe. Det er ikke konstruktivt. 

Lykke til. 

Anonymkode: 747d8...f74

"Mennesker som sliter med noe".. det var veldig dramatisk, du sliter ikke med noe

Anonymkode: e05cb...e49

[AnonymBruker]

Jeg tror det er stor fare for at relasjonen til 14 åringen vil ta skade av å sette restriksjoner … han vil garantert føle seg uønsket ..  noe han er også …  så han vil føle dette med det rette ..  noen år til og han er ute av huset .., hold ut 😊

Anonymkode: c274a...3c3

[Rotemor]

Snakk om å skape seg selv til offer🙄

[AnonymBruker]

Har aldri forstått folk som ikke klarer å ha «kjærestetid» med barn i huset. Små barn legger seg tidlig , og større barn sitter sjelden klistret til foreldrene hele dagen.
 

Da vi hadde tenåringer hjemme synes jeg vi fikk mye alenetid. De var jo hos venner, fikk besøk av venner, gjorde egne ting.

Lørdag kveld ble typisk vi voksne sittende ved bordet og drikke vin og prate mens barna så filmer eller spilte eller var med venner. Vi gikk ofte turer i skogen sammen helgemorgenene mens de store barna sov. Flørtet på kjøkkenet mens vi lagde mat. Jobbet i hagen sammen. Hadde sex om kvelden på soverommet.

Forresten er det ingenting som varmer et mors/farshjerte mer enn å se andre voksne inkludere og støtte opp ens egne barn, det er skikkelig turn-on.

Anonymkode: 7ff06...3fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ja, derfor trenger jeg denne lille pausen. Denne ene helgen. Jeg synes ikke det er urimelig, men jeg har skjønt at man skal leve utelukkende på barnas premisser. 

Anonymkode: 747d8...f74

Ja, det er litt greia med barn .. 😊…det finnes ikke mer egosentriske personer enn barn…  jeg er alene med mine .. og går ikke inn i noe nytt forhold 

 

1. orker ikke andres barn

2. mine barn skal aldri føle seg uønsket 

Anonymkode: c274a...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Felles barn, er felles barn. Dessuten er det stor forskjell på en liten baby og en pianospillende, dramatisk fjortis. 

Men altså, jeg forstår at dette er følelser jeg ikke kan ha. Så jeg orker ikke diskutere det noe mer. 

Anonymkode: 747d8...f74

Klart det er følelser du kan ha …. Jeg tror bare du kan gjøre skade ved å handle ut i fra de 😊…. Jeg skjønner deg !

Anonymkode: c274a...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi snakker ikke samme språk. Sånn er det noen ganger. Det er beklagelig.

Jeg snakker ikke om å nekte noen noe som helst. Jeg bare har bare behov for at mine behov også blir møtt i forholdet. Heldigvis både vet og tror jeg at de vil det, fordi han elsker meg og er en oppegående fyr. Det var bare et lite hjertesukk.

Sønnen liker meg. Det er det ironiske i det hele. Han går etter meg og har en ordstrøm uten sidestykke. Jeg blir bare lei noen ganger. Noen ganger vil jeg være bare meg og kjæresten min. Jeg vil pule på stua og slippe å lage middag et par dager. Jeg tror det gjør meg til et bedre menneske, en bedre mor og ikke minst en bedre stemor når han kommer tilbake. 

Folk er heldigvis forskjellige. 

Anonymkode: 747d8...f74

Jeg skjønner deg godt. Hva sa faren da han dukket opp og når var det sønnen skulle komme i dag? Hva er årsaken til at han heller vil være hos dere enn hos moren?

Jeg har selv vært stemor, vært… husker mannen min, første sommeren vi var sammen og allerede samboere (gikk greit unna) at han plutselig hadde avtalt med eksen/moren til datteren hans at datteren skulle komme utenom avtale. Vi hadde tre uker ferie, to der datteren skulle være med oss og en uke som vi skulle ha alene. Den uken ble jo ingenting av siden han hadde lovet bort, uten å snakke med meg, at barnet kunne komme ekstra.

Altså, jeg var så skuffet. Jeg betydde ingenting og sto langt der nede på prioriteringslisten. Og, dessverre var ikke dette forbigående…  de neste somrene var jeg mer bevisst på at vi reiste bort den 3. uken, for å få litt alenetid og for å unngå slikt - men umulig å gjøre det annenhver uke.

Her overlot også faren altfor mye til meg, og jeg forsøkte etterhvert også å sørge for at han selv hadde en ferieuke alene med barna (vi fikk et fellesbarn også). Nettopp så han måtte ta ansvar og ikke lempe alt på meg. 
 

Synes ikke du er urimelig, og skjønner godt behovene. Faren kan fint si til 14-åringen at han alltid er velkommen hos dere, men akkurat den ene helgen han er hos moren så er det ikke sikkert dere er hjemme eller gjør andre ting og synes det er greit for alle parter - inkl moren - at da må han være der eller hos venner. Men, at han er hos dere igjen fra mandag etter skolen (eller søndag kl 20, eller hva det nå måtte være). De dagene er det ikke middag etc, og dere må hive dere rundt om han plutselig kommer. Så for alle parter - middagen er hos moren på søndagene..

tvi tvi

Anonymkode: 62b57...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg skjønner deg godt. Hva sa faren da han dukket opp og når var det sønnen skulle komme i dag? Hva er årsaken til at han heller vil være hos dere enn hos moren?

Jeg har selv vært stemor, vært… husker mannen min, første sommeren vi var sammen og allerede samboere (gikk greit unna) at han plutselig hadde avtalt med eksen/moren til datteren hans at datteren skulle komme utenom avtale. Vi hadde tre uker ferie, to der datteren skulle være med oss og en uke som vi skulle ha alene. Den uken ble jo ingenting av siden han hadde lovet bort, uten å snakke med meg, at barnet kunne komme ekstra.

Altså, jeg var så skuffet. Jeg betydde ingenting og sto langt der nede på prioriteringslisten. Og, dessverre var ikke dette forbigående…  de neste somrene var jeg mer bevisst på at vi reiste bort den 3. uken, for å få litt alenetid og for å unngå slikt - men umulig å gjøre det annenhver uke.

Her overlot også faren altfor mye til meg, og jeg forsøkte etterhvert også å sørge for at han selv hadde en ferieuke alene med barna (vi fikk et fellesbarn også). Nettopp så han måtte ta ansvar og ikke lempe alt på meg. 
 

Synes ikke du er urimelig, og skjønner godt behovene. Faren kan fint si til 14-åringen at han alltid er velkommen hos dere, men akkurat den ene helgen han er hos moren så er det ikke sikkert dere er hjemme eller gjør andre ting og synes det er greit for alle parter - inkl moren - at da må han være der eller hos venner. Men, at han er hos dere igjen fra mandag etter skolen (eller søndag kl 20, eller hva det nå måtte være). De dagene er det ikke middag etc, og dere må hive dere rundt om han plutselig kommer. Så for alle parter - middagen er hos moren på søndagene..

tvi tvi

Anonymkode: 62b57...2f9

Han visste at sønnen kom til oss, men trodde han skulle komme senere. Derfor hadde han ikke rukket å si noe. 

Moren hans er litt rotete og manjana. Hun er ikke vant til å måtte forholde seg til faste tider. Sønnen er veldig lik moren. De er varme og hjertelige mennesker, men utrolig uorganiserte. Litt blomstrete personligheter, som tar stor plass. I likhet med min egen. Jeg tror gutten bare føler at hjemmet hans er hos oss. Moren hans bor et stykke unna og han må kjøres. Livet og vennene hans er hos oss, og jeg skjønner nødvendigvis at han vil være mer der, men jeg skulle ønske jeg kunne få denne ene helgen alene med kjæresten min.

Gutten han har faktisk sagt til meg at både han og faren trenger meg, og det varmer virkelig. Jeg mener jeg genuint har et ønske om at han skal ha det bra. Jeg leser oppvekstbøker og baker brød han liker. Jeg har også sagt at jeg synes det er vanskelig å plutselig venne seg til å ha en familie på heltid igjen, og at han sikkert føler på det samme. Han er enig i det. Faren også. Vi gjør så godt vi kan.

Faren overlater ikke så mye til meg, men noen ganger har jeg grepet litt inn ift sukkerholdig mat, legging og rydding. (Brødskiver i skuffene på baderommet er ikke helt min kopp te 😁) Det virker som han setter pris på at jeg sier i fra, men jeg blir jo litt sliten. Jeg mener fjortiser har en midlertidig hjerneskade, og det tar lang tid før noe synker inn. Jeg ønsker meg bare litt alenetid noen ganger, uten pianospill 

Anonymkode: 747d8...f74