Gjest Gjest Skrevet 11. september 2005 #21 Skrevet 11. september 2005 Når så mennesket er deterministisk betyr det også at enkelte individer er mer disponert for kriminell oppførsel enn andre. Slikt sett har ikke ”strengere straffer”-folka helt feil. Samfunnet må beskytte seg mot asosial oppførsel. Men det liberalistene ikke skjønner, eller vil innse av ideologiske årsaker, er at individet er et produkt av samfunnet. Og således må individene, og dermed kriminell oppførsel, sees i lys av det samfunnet de lever i.← Denne modellen var populær i midten av forrige århundre, og var basis for at det generelle straffenivået ble senket. For hvis folk simpelthen er "disponert" for kriminalitet, ja, de har straff liten preventiv virkning, og den kriminelle må tildels sees som "uskyldig" - h*n har bare fått utdelt dårlige kort fra naturens hånd. Og det som ikke skyldes arv, skyldes miljø - og det er i dette tilfellet samfunnet. Problemet med den tankegangen, er at den er det rene vrøvl. Den stemmer dårlig med det vi ser i praksis, og avskriver mer eller mindre fullstendig individets frie vilje. Og man behøver ikke lete i mange minuttene for å finne både individer og samfunn som passer svært dårlig inn i hypotesen. Vi er faktisk ikke viljeløse produkter av samfunnet; sammenhengen er mye mer kompleks. Vi henter våre verdier fra familie, omgangskrets og religiøs eller humanistisk overbevisning i tilleg til samfunnet forøvrig. Og som kjent, selv i miljøer med de høyeste moralnormer, i de beste samfunn, kan det forekomme kriminalitet. Faktisk av verste sort også. Modellen som beskrives ovenfor, er et eksempel på en søken etter enkle forklaringer i komplekse sammenhenger. Som Albert Einstein skal ha sagt: "Alt bør forenkles så mye som mulig, men ikke mer." Det blir litt tøvete å trekke frem USA som et eksempel på et samfunn som produserer kriminelle, all den tid det norske samfunnet viser den eksakt samme utviklingen, bare noen tiår forsinket. Er vår samfunn også kriminalitetsfremmende? Dessuten slår man seg selv tildels kraftig på munnen ved å hevde at samfunnet produserer økt kriminalitet samtidig som man sier at de kriminelle er spesielt disponert for denne type adferd. Hvor var disse "disponerte" individene før? Var det mange færre av dem? Eller lå de liksom på grensen til å utføre kriminelle handlinger, og nå har samfunnsutviklingen gitt dem det ekstra dyttet som krevdes? Og ikke minst: Er de hovedsaklig svarte...? For å illustrere den individuelle faktoren, vil jeg stille et enkelt spørsmål: Hvilken straff synes du at DU burde fått, dersom du uprovosert hadde slått og slått løs på en person til han var livstruende skadd, deretter ranet ham, og så ledd godt av det hele? Åja, du klarer ikke helt å sette deg inn i den situasjonen? Fordi handlingen er så frastøtende at du ikke kan se deg selv gjøre noe slikt? Vel. Er det mangel på "medfødt disposisjon" for kriminalitet som gjør det, eller det faktum at du har en oppøvd samvittighet og empati, mens de som beviselig gjorde dette, er rendyrkede egoister eller til og med sosiopater?
Bønna Skrevet 15. september 2005 #22 Skrevet 15. september 2005 og avskriver mer eller mindre fullstendig individets frie vilje. ← Fri vilje er liberalistisk eventyrfortelling.
Donnie Darko Skrevet 15. september 2005 #23 Skrevet 15. september 2005 Fri vilje er liberalistisk eventyrfortelling. ← HAHA! Du kommer stadig med gullkorn. Denne tror jeg havner i signaturen snart.
Gjest Paradokset Skrevet 15. september 2005 #24 Skrevet 15. september 2005 Det blir litt tøvete å trekke frem USA som et eksempel på et samfunn som produserer kriminelle, all den tid det norske samfunnet viser den eksakt samme utviklingen, bare noen tiår forsinket. Er vår samfunn også kriminalitetsfremmende? Dessuten slår man seg selv tildels kraftig på munnen ved å hevde at samfunnet produserer økt kriminalitet samtidig som man sier at de kriminelle er spesielt disponert for denne type adferd. Hvor var disse "disponerte" individene før? Var det mange færre av dem? Eller lå de liksom på grensen til å utføre kriminelle handlinger, og nå har samfunnsutviklingen gitt dem det ekstra dyttet som krevdes? Og ikke minst: Er de hovedsaklig svarte...? For å illustrere den individuelle faktoren, vil jeg stille et enkelt spørsmål: Hvilken straff synes du at DU burde fått, dersom du uprovosert hadde slått og slått løs på en person til han var livstruende skadd, deretter ranet ham, og så ledd godt av det hele? Åja, du klarer ikke helt å sette deg inn i den situasjonen? Fordi handlingen er så frastøtende at du ikke kan se deg selv gjøre noe slikt? Vel. Er det mangel på "medfødt disposisjon" for kriminalitet som gjør det, eller det faktum at du har en oppøvd samvittighet og empati, mens de som beviselig gjorde dette, er rendyrkede egoister eller til og med sosiopater? ← Det som beviselig er sant er at du ved hjelp av strenge staffer fjerner "plagsomme" og farlige individer fra samfunnet. Og man har vel også et håp om at de strenge straffene skal virke avskrekkende også. Slik jeg ser det er strengere straffer en veldig enkel løsning på et komplisert problem. Hvorfor er det slik at de som gjorde dette ikke har samvittighet og empati? Hvilke faktorer i et samfunn som USA fører til at stadig flere ikke har samvittighet og empati? Selvfølgelig kan vi bare stemple dem alle som psykopater, sosiopater eller lignende og gi dem fengselsstraffer, forvaring eller plassere dem på psykiatriske institusjoner. Men USA-eksemplet viser jo med tydelighet at dette ikke løser selve problemet. Når det gjelder Kjetil-eksempelet er det forferdelig. Likevel må vi huske på hva som er formålet med norsk straffelov- og prosess. Det er ikke lenger hevn, men fokus på å minske kriminalitet og helst rehabilitere forbryteren, dvs få vedkommende til å bli en lovlydig borger. Når folk er opptatt av at de som mishandlet Kjetil skal få en streng straff - er det nettopp hevn-aspektet som er i fokus. De utførte en "forferdelig" handling, og derav bør de få en "forferdelig" straff. Dette er også hovedtankegangen i mange straffelover vi ikke liker å sammenligne oss med - blant annet Sharia-lov og andre religiøse lover. Det hevdes av en del at "følelses-aspektet" - spesielt fra offerets perspektiv - er fjernet for mye fra norsk straffelov. Og kanskje er det det? Men vi bør ha klart for oss hvilken funksjon straffen skal ha - hevn, allmenpreventiv, individpreventiv eller rehabiliterende? Det er vanskelig å få til alle på en gang.
Gjest Gjest Skrevet 15. september 2005 #25 Skrevet 15. september 2005 Om man tar morens ord er vel fordi hun da formulerte seg så bra at man støtter hennes syn,ikke noe galt i det vel??? Her inne finner man noe galt med absolutt alt. Om noen ser på at de har tatt hans liv eller frarøvet ham et liv så går vel det nesten ut på et. Ja de fikk for milde straffer. Åssen budskap sender vi?? Er det greit å bare denge noen i sinne også vet man inni seg at man ikke får så strenge straffer alikevel.
Bønna Skrevet 17. september 2005 #26 Skrevet 17. september 2005 HAHA! Du kommer stadig med gullkorn. ← Det vil være klokt av deg å ha i mente det gamle ordtaket: Den som ler sist ler best.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå