Er det andre som ofte fantaserer om selvmord?

[Gjest Almando]

Jeg sliter psykisk og har hatt hyppige selvmordstanker i flere år. Har åpenbart ikke gjort noe med det, jeg sitter her enda. Men i dag våknet jeg, og kjente at jeg ikke hadde lyst til å stå opp. Har ingen motivasjon til å starte dagen og har ingenting å gjøre. Ingen som vil snakke med meg og ingen ærender. Så jeg la meg til rette og fantaserte om å ta livet mitt i flere timer. Jeg begynte ikke å gråte eller noe som helst, jeg bare så for meg et scenario og hvordan jeg skulle gjøre alt. Hvem jeg skulle skrive brev til og hvordan jeg skulle unngå at noen som kjenner meg, fant meg, for det kan kanskje være traumatiserende for pårørende. Etter hvert ble jeg rastløs og sto opp. Nå sitter jeg her og vet ikke helt hva jeg skal gjøre i dag, og jeg begynner fort å fantasere igjen. Men jeg er kjempe feig, jeg hadde aldri turt å gjennomføre, dessuten har jeg ikke tingene jeg trenger til å gjøre det på den måten jeg vil. Med andre ord skjer det ikke. 

Er det andre som bruker å gjøre dette? Det gir litt ro også egentlig. En trygghet om at livet ikke trenger å være tungt og meningsløst for alltid, jeg kan jo tross alt avslutte det. Jeg har sett en del dødsannonser i avisen i det siste om selvmord. Akkurat det kjenner jeg trigger meg ganske mye. Jeg blir veldig besatt og opphengt i disse annonsene, og leser de mange ganger. Og tenker at stakkars menneske så vondt han må ha hatt det. 

Denne tråden kommer til å bli stengt, men jeg vil gjerne høre fra andre som sliter med selvmordstanker. Dette er slikt som man ikke kan få snakke med hvem som helst om, og det er tabu og vanskelig. Man hører hele tiden at man skal snakke med fagfolk, men da kan jeg risikere innleggelse, miste førerkortet og diverse. Jeg tror slike tanker er mer vanlig enn man tror, nekter å tro at jeg er alene om å ha det slik. 

[AnonymBruker]

Det er vanlig å ha selvmordsTANKER innimellom. Selv folk med perfekte liv, med jobb, familie og venner kan ha tanker innimellom. Det som ikke er normalt er å faktisk ha reelle planer om å utføre det fordi ens liv er så lite verdig å leve. 

Anonymkode: ec0f4...815

[AnonymBruker]

I mange perioder har jeg tenkt mye på det ja. Litt godt og befriende når det er mørkt.

Anonymkode: 53e93...48d

[AnonymBruker]

Ja, jeg har tenkt på det før. Jeg tenker at det ikke nødvendigvis betyr at man er suicidal (hvertfall følte jeg meg ikke slik), men at man skal ta det som et tegn på at man bør gjøre noe. Altså som en slags advarsel på at man ikke har det bra.

Er det noe du kunne gjort i hverdagen din som har gitt den mer mening? Noe å stå opp til, rett og slett?

Anonymkode: c5d58...c2f

[AnonymBruker]

Synes denne artikkelen beskriver godt hvordan jeg ofte har det:

https://theoutline.com/post/7267/living-with-passive-suicidal-ideation

Anonymkode: 2acf3...efe

[AnonymBruker]

Psykologen min lærte meg en teknikk (husker ikke hva terapiformen heter), men når mørke tanker kommer, så tenker jeg «jaja, der var de» også lar jeg de gå. Jeg lar de komme og jeg lar de gå, og ved at jeg klarer la de gå så definerer de ikke hele dagen min. Eller meg.

Anonymkode: d24ad...1dd

[Gjest Almando]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det noe du kunne gjort i hverdagen din som har gitt den mer mening? Noe å stå opp til, rett og slett?

Anonymkode: c5d58...c2f

Nei. Jeg syns dessverre alt er meningsløst. Jobb, hobbyer, aktiviteter, absolutt alt. 

[Gjest Almando]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes denne artikkelen beskriver godt hvordan jeg ofte har det:

https://theoutline.com/post/7267/living-with-passive-suicidal-ideation

Anonymkode: 2acf3...efe

Skal lese den der, takk for tips. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Psykologen min lærte meg en teknikk (husker ikke hva terapiformen heter), men når mørke tanker kommer, så tenker jeg «jaja, der var de» også lar jeg de gå. Jeg lar de komme og jeg lar de gå, og ved at jeg klarer la de gå så definerer de ikke hele dagen min. Eller meg.

Anonymkode: d24ad...1dd

Og jeg sier ikke at det er så lett altså, er ikke en av de som har løsningen, men det funka for meg 😅 Om noen vet hva terapiformen heter, så setter jeg pris på det!

Anonymkode: d24ad...1dd

[Gjest Hvemsomhelst]

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/selvmord-og-selvmordstanker/

[AnonymBruker]

Jeg mener oppriktig at det er på tide med en reform når det kommer til selvmord. Det er veldig mange som ikke orker mer, og hvorfor kan ikke de få hjelp til å ende det? Jeg hadde en kamerat og han ville ikke mer, og måtte da ende det helt mutters alene. Jeg forstår at man skal alltid be om hjelpe og hele den greia der, men når en person ikke vil mer i det hele tatt, hvorfor skal man tvinge de videre?

Jeg sier ikke du faller i den kategorien, men det er nå et synspunkt på dette med folk med null motivasjon til å gå videre. 

Og ja, jeg har ofte selvmordstanker selv, og synes livet er en evig grind.

Anonymkode: bd446...c6a

[Gjest Almando]

Hvemsomhelst skrev (1 minutt siden):

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/selvmord-og-selvmordstanker/

Men det der med å snakke med noen man stoler på, er ikke et riktig råd å gi. Jeg stoler ikke på noen, men kan skrive på forumer, for eksempel. På Freak stenge de meg ute(!), det gjorde de også på Diskusjon.no. Her på KG stenger de trådene. På Freak vanker det ikke akkurat moralister, men til og med der har de nulltoleranse for selvmordsprat. Det er tåpelig. I det ene sekundet forteller de noen hvordan de skyter heroin, men så begynner de plutselig å late som om de bryr seg når noen fantaserer om selvmord. 

Eneste stedene man kan prate med andre om selvmord på nettet, er pro-suicide forumer. Og det er kanskje ikke der man burde ende opp? Det er et ganske mørkt sted (vært der flere ganger). 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Almando said:

Denne tråden kommer til å bli stengt, men jeg vil gjerne høre fra andre som sliter med selvmordstanker. Dette er slikt som man ikke kan få snakke med hvem som helst om, og det er tabu og vanskelig. Man hører hele tiden at man skal snakke med fagfolk, men da kan jeg risikere innleggelse, miste førerkortet og diverse. Jeg tror slike tanker er mer vanlig enn man tror, nekter å tro at jeg er alene om å ha det slik. 

Jeg har snakket med fastlegen min om slike tanker, uten å bli innlagt eller noe. For meg har det hjulpet veldig bare å kunne fortelle ærlig til noen om tankene. Fortsatt kan det dukke opp selvmordstanker hos meg, men de roer seg etterhvert.

Så jeg foreslår at du kan prøve å snakke med din egen fastlege.

Anonymkode: 61edf...58a

[Bummelong]

Hvis det kan hjelpe. Spilte et kjedelig spill. Og sa dette.

1:54:30

Burde nok oppmuntre deg.

Håper det hindrer deg i å ta selvmord. Heller gå på fjellet opp og ned i sommer

[Gjest Almando]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg mener oppriktig at det er på tide med en reform når det kommer til selvmord. Det er veldig mange som ikke orker mer, og hvorfor kan ikke de få hjelp til å ende det? Jeg hadde en kamerat og han ville ikke mer, og måtte da ende det helt mutters alene. Jeg forstår at man skal alltid be om hjelpe og hele den greia der, men når en person ikke vil mer i det hele tatt, hvorfor skal man tvinge de videre?

Jeg sier ikke du faller i den kategorien, men det er nå et synspunkt på dette med folk med null motivasjon til å gå videre. 

Og ja, jeg har ofte selvmordstanker selv, og synes livet er en evig grind.

Anonymkode: bd446...c6a

Handler vel om menneskeverd. Noen mennesker mener at alle er like mye verd og at alle mennesker har noe verdifullt ved seg, og de skal absolutt hjelpe mennesker til å se dette selv. Jeg vet jo at jeg som person er fullstendig verdiløs og at samfunnet ikke kunne gitt mer faen i meg, men om jeg tar livet mitt vil de plutselig begynne å bry seg. Norge er kaldt og vanskelig å ha det vondt i. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg mener oppriktig at det er på tide med en reform når det kommer til selvmord. Det er veldig mange som ikke orker mer, og hvorfor kan ikke de få hjelp til å ende det? Jeg hadde en kamerat og han ville ikke mer, og måtte da ende det helt mutters alene. Jeg forstår at man skal alltid be om hjelpe og hele den greia der, men når en person ikke vil mer i det hele tatt, hvorfor skal man tvinge de videre?

Jeg sier ikke du faller i den kategorien, men det er nå et synspunkt på dette med folk med null motivasjon til å gå videre. 

Og ja, jeg har ofte selvmordstanker selv, og synes livet er en evig grind.

Anonymkode: bd446...c6a

Må si meg enig med deg. Man velger ikke å bli født og man får søren ikke velge å få dø heller. Man blir bare satt på jorden her så og så lenge og må overleve så godt man kan. Føles urettferdig.

Anonymkode: 53e93...48d

[Bummelong]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg mener oppriktig at det er på tide med en reform når det kommer til selvmord. Det er veldig mange som ikke orker mer, og hvorfor kan ikke de få hjelp til å ende det? Jeg hadde en kamerat og han ville ikke mer, og måtte da ende det helt mutters alene. Jeg forstår at man skal alltid be om hjelpe og hele den greia der, men når en person ikke vil mer i det hele tatt, hvorfor skal man tvinge de videre?

Jeg sier ikke du faller i den kategorien, men det er nå et synspunkt på dette med folk med null motivasjon til å gå videre. 

Og ja, jeg har ofte selvmordstanker selv, og synes livet er en evig grind.

Anonymkode: bd446...c6a

Hovedgrunnen er sosiologer, legemonopolet og mangel på arbeid. Arbeidsmarkedet er ofte, lege, hjelpepleier eller lederstillinger. Sosiologer og legemonopolet i Norge og Sverige manipulerer det, slik at de får kunder, enn et arbeidsmarked der det handler om å gi arbeid. Danmark er motsatt, der det er sosial demokrati, som fokuserer på å gi jobb og ha et arbeidsmarked til folk flest.

[Gjest Almando]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har snakket med fastlegen min om slike tanker, uten å bli innlagt eller noe. For meg har det hjulpet veldig bare å kunne fortelle ærlig til noen om tankene. Fortsatt kan det dukke opp selvmordstanker hos meg, men de roer seg etterhvert.

Så jeg foreslår at du kan prøve å snakke med din egen fastlege.

Anonymkode: 61edf...58a

Jeg har psykolog. Men er redd for førerkortet mitt. 

[Gjest Hvemsomhelst]

Almando skrev (1 minutt siden):

Men det der med å snakke med noen man stoler på, er ikke et riktig råd å gi. Jeg stoler ikke på noen, men kan skrive på forumer, for eksempel. På Freak stenge de meg ute(!), det gjorde de også på Diskusjon.no. Her på KG stenger de trådene. På Freak vanker det ikke akkurat moralister, men til og med der har de nulltoleranse for selvmordsprat. Det er tåpelig. I det ene sekundet forteller de noen hvordan de skyter heroin, men så begynner de plutselig å late som om de bryr seg når noen fantaserer om selvmord. 

Eneste stedene man kan prate med andre om selvmord på nettet, er pro-suicide forumer. Og det er kanskje ikke der man burde ende opp? Det er et ganske mørkt sted (vært der flere ganger). 

Søk hjelp, men ikke på nettforum. Det er for alvorlig til det.

[Gjest Almando]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må si meg enig med deg. Man velger ikke å bli født og man får søren ikke velge å få dø heller. Man blir bare satt på jorden her så og så lenge og må overleve så godt man kan. Føles urettferdig.

Anonymkode: 53e93...48d

Noen ganger reflekterer jeg også over hvor heldig jeg faktisk er, og hvor jævlig det er å ha dette meningsløse synet på livet, når jeg lever i et av verdens beste land. Andre steder i verden blir mennesker solgt, voldtatt, torturert, drept, kvinner må selge kroppen sin for å ha råd til mat, mennesker har ikke tilgang på mat og vann, mange mennesker lever i fattigdom. Det gjør ikke jeg. Likevel føler jeg at alt er så dritt. Det syns jeg er minst like urettferdig. Da føler man seg bortskjemt og tåpelig. Men det hjelper ikke å undergrave problemene sine, for da blir de verre.