Barnevakt for "venners" barn?

[Gjest Gjest]

Har noen her erfaringer med å stille opp som barnevakt for familie, venner eller naboer hjemme hos dem - når man selv er godt voksen?

Jeg fant meg selv i en merkelig situasjon forleden da et bekjent-par spurte om jeg ville være barnevakt for de 3 barna deres en gang og jeg sa ja. Jeg er single og 29 år, er i jobb og bor for meg selv. Så kom dagen da jeg skulle innfri løftet mitt og stille opp som barnevakt og jeg tok t-banen hjem til de og var hjemme hos dem til over midnatt.

Det ble litt sånn...ehhh...

Tror dere at single blir spurt om slikt i større grad fordi de er single?

Noen betenkeligheter ved dette synes folk her?

Bare lurer..

[Gjest Violetta]

Om du ikke ønsker å være barnevakt, hvorfor sier du ja da?

[Gjest Emera]

Jeg ble noen ganger spurt om å sitte barnevakt også etter jeg ble voksen, og var single uten barn.

Opplevde at bekjente som brukte å spørre meg anbefalte meg videre til folk jeg aldri hadde møtt, uten å avklare det med meg først. Jeg ble temmelig irritert, jeg var jo femogtyve+ og i full jobb, ingen tenåring i behov av lommepenger. Irritasjonen kom vel også av at jeg ikke syntes det var særlig morsomt å si nei.

Men jeg sa nei, og avsluttet "barnevakttjenesten" fort etter det. Jeg syntes rett og slett at den perioden var over for min del.

[LilleMy]

Nei, tror ikke du blir spurt oftere enn par eller andre med barn om dine barnevakttjenester..... Og NEI fungerer som svar fra ALLE!

[Gjest Gjest]

Blant mine venner som har barn så spørres det like ofte single som par. Tror faktisk par spørres oftere jo lengre det er snakk om, for da er de jo to til å dele litt på det hele.

Jeg sier alltid ja så fremt jeg kan, synes det er hyggelig å bli spurt. Penger har jeg aldri tatt imot, synes det blir feil. Men hadde jeg passet ukjentes barn hadde jeg nok tatt imot

[Gjest Gjest]

Vel, dette blir vel mer en venne-tjeneste og da er det ikke snakk om penger!

Dessuten er det noe nedverdigende i det å motta penger for å sitte barnevakt for bekjentes barn når man selv er voksen og i full jobb.

I en slik situasjon er det kanskje mer snakk om å gjøre venner en tjeneste?

[Gjest Gjest]

Om du ikke ønsker å være barnevakt, hvorfor sier du ja da?

←

I et entusiastisk øyeblikk sa jeg at barna deres var så søte og på litt fleip men halvseriøst, sa jeg at jeg kunne sitte barnevakt en gang.

De tok meg direkte på ordet, og jeg sa ja...men angret etterpå.

Så må jeg vel bare gjennomgføre det jeg lovet og aldri mer si ja til noen igjen!

[Gjest MrsL]

Ingen av mine venner har spurt om det, men jeg har tilbudt mine tjenester til de av mine venner som ikke har så mange å lene seg på som barnevakt, og på den måten får de stelt litt med forholdet sitt også i småbarnsperioden

[Gjest Leola]

Jeg har mange ganger vært barnevakt hos venninnen min som har to sønner like gamle som mine gutter. De fleste gangene tok vi ungene med til hverandre slik at de kunne leke sammen - vi lagde god mat og leide film og ungene snakker enda om den tiden vi passet hverandres unger Det er kanskje annerledes dersom du som barnløs blir spurt om å stille opp som barnevakt. Men hvis jeg ikke var interessert og syntes det hele var kunstig og dumt så hadde jeg sagt nei istedet for å irritere meg over det.

Ellers har jeg ofte vært barnevakt for mine nieser og nevøer - men det blir jo litt annerledes. Niesene og nevøene mine er så mye yngre enn mine barn så det er rett og slett bare kjempekoselig å passe dem. Som regel ber jeg om å få ha dem liggende over hos meg - alt er mye enklere i mitt eget hus - dessuten synes foreldrene det er deilig å få sove litt lenger om morgenen uten småbarn som skal tidlig opp

[Gjest Gjest]

Det er vel kanskje annerledes hvis de lemper av barna hjemme hos deg, framfor at du drar til dem og må sitte opp der. Da er man herre i eget hus samtidig som foreldrene må hente barna der neste morgen.

[Gjest sexysadie]

Jeg er ofte barnevakt til venners barn og ser ikke på det som noe problem.

[Gjest LoisLane]

Jeg har en barnløs venninne som ofte har vært barnevakt hos oss. Hun foretrekker å være her, fordi det ikke er så barnevennlig hos henne.

Jeg har spurt flere ganger, og ville ikke hatt noe problem med at folk sa nei. Det er en ærlig sak og trenger ikke begrunnes. Det er nesten enda greiere å spørre folk man vet kan si nei om det ikke passer - da slipper man å lure på om vedkommende bare er høflig og ikke tør å takke nei.

[Gjest Piper]

skulle jeg vært barnevakt for noen i voksen alder, ville jeg hatt barna hjemme hos meg selv. Jeg hadde ikke villet sitte hjemme hos de.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke syntes det var noe sært og rart om nære venner spurte om jeg ville sitte barnevakt for deres barn, så lenge jeg faktisk har vist interesse for ungen og har god kontakt med den. Nå er jeg samboer, tror ikke det hadde hatt noe å si for om vennene mine spurte meg eller ikke. Hadde ikke gjort det for pengenes skyld, men ville ikke sagt nei takk til en flaske vin. (etter at tjenesten var unnagjort, selvsagt). Men de av vennene mine som har barn bor langt unna

Dersom det utartet til å bli meg som ALLTID ble spurt, og det fortsatt ikke ble noen diskusjon om penger eller om jeg syntes det var greit, ville jeg reagert. Å anbefale meg videre til andre uten å forhøre seg med meg først synes jeg rett og slett er utidig når man ellers er et voksent menneske med jobb eller studier å ta seg til.

[Gjest StoreSky]

I min vennekrets er det vanlig å sitte barnevakt for vherandres barn, single som par. Dessuten har vi noen vi henter av ogtil barnet fra sfo når begge jobber til etter at sfo stenger - og jeg får mitt barn hentet hvis jeg må noe på ettermiddagen..

[Gjest Gjest]

skulle jeg vært barnevakt for noen i voksen alder, ville jeg hatt barna hjemme hos meg selv. Jeg hadde ikke villet sitte hjemme hos de.

←

Enig

Det har noe med følelsen det gir...man føler seg brått som en tenåring som er på jobb for lommpenger...selv om man er voksne og snart 30 og i full jobb

Litt nedverdigende kanskje..?

[caja]

Enig 

Det har noe med følelsen det gir...man føler seg brått som en tenåring som er på jobb for lommpenger...selv om man er voksne og snart 30 og i full jobb 

Litt nedverdigende kanskje..?

←

Men det kommer vel ann på hvor gamle barna er?

Jeg regner med at det ikke er 100% barnevennlig hos en singel 30åring som det det er der barna bor.

Hadde jeg ikke hatt barn selv ville jeg foretrukket å sitte hjemme hos de.

[Varja]

Må si at jeg forstår godt at du blir spurt om å være barnevakt hvis du har sagt for å være hyggelig at de gjerne må spørre deg. Ville følt meg mye tryggere med en barnevakt på 29 enn en tenåring. Personlig ville jeg nok kanskje spurt noen som hadde barn selv eller som jeg visste hadde erfaring som barnevakt fra før. Kunne aldri i livet overlate barnet mitt til en tenåring! Særlig ikke om kvelden. Da blir jeg heller hjemme.

Når det er sagt synes jeg ikke du skal ta på deg dette når du ikke trives med situasjonen! Håper ikke du kommer inn i en vond spiral her nå at du føler du må si ja neste gang også! En høflig avvisning ville kanskje være at du har mye å gjøre på jobben den uken eller liknende? Sånnt må alle forstå.

Når det gjelder betaling. Kanskje litt dumt å gi penger til en godt voksen person i full jobb, men synes du burde fått en god flaske vin eller noe isteden? Håper hvertfall de sørget for at du hadde noe godt å spise mens de var borte og ellers kunne føle deg hjemme.

[Gjest Gjest]

Det med å gi en flaske vin er jo faktisk en god ide.

Jeg synes det ville være svært ubehagelig å få penger av venner som studerer f.eks., dessuten liker jeg jo å passe barna. Jeg hadde jo ikke takket ja om jeg følte det ble en forferdelig kveld.

Men å få en flaske vin eller noe høres jo ut som en gylden middelvei

[Gjest sexysadie]

Enig 

Det har noe med følelsen det gir...man føler seg brått som en tenåring som er på jobb for lommpenger...selv om man er voksne og snart 30 og i full jobb 

Litt nedverdigende kanskje..?

←

Hallo.

Man gjør en kompis ei tjeneste og så skal man føle seg som en fjortiss?

Hadde du følt deg som det hvis du hadde blitt spurt om å hjelpe til å male kjøkkenet også?