Kastet ut av DPS pga innvilget ufør

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en psykolog i 7 år! 7år altså der jeg har vært på ukentlig timer, siste årene har jeg da kun vært der 2 ganger i mnd, for jeg sliter med både CPTSD, OCD, Angst, Depresjon, ADHD.. Jeg er også Kronisk syk med Endometriose og PCOS… (Ikke at det har noe å gjøre med dette men bare slenger det med) 

I Mars 2020 fikk jeg 100% ufør, noe jeg er glad for for kampen min er over å nå kan jeg tenkte og fokusere på meg selv. MEN HER KOMMER PROBLEMET!! Min psykolog etter 7 år som jeg vil påstå da kjenner meg veldig godt, Avsluttet og friske meldte meg fordi jeg ble ufør. Liksom akkurat som man blir automatisk kurert av å få ufør?.. Dette var i fjor, Og jeg har ikke harr psykiske episoder på snart 4 år! Altså da tenker jeg spesifikt på depresjon delen min.. Men jeg har jo masse annet jeg slitet med… sånn som OCD jeg tenker mest på nå, for de som vet hvor slitsom det er vet det😅 Å med tanke på endometriosen og mine store plager der å at jeg er sengeliggende så går ikke det så bra med OCD min som gjør at kroppen min utbrenner seg hele tiden og jeg orker ikke noe.. Trasser jeg OCD min så blir den bare værre… 

MITT SPØRMSÅL: Er det ikke rart å bli friskemeldte bare for man får ufør? Når psykologen har kjent deg i over 7 år? Og mente jeg ikke var frisk til å eventuelt få barn i senere tid i tillegg for med at jeg slitet med er ikke jeg egnet til å være mamma men hu friskemeldte meg? 

Anonymkode: 81549...35d

[AnonymBruker]

Det er dessverre psykiatrien i ett nøtteskall.

De mener det ikke er håp for deg, du skal heller ikke ut i arbeidslivet så ikke noe vits å bruke ressurser på deg. Det lønner seg ikke for samfunnet…. 
 

Anonymkode: 882c2...a40

[AnonymBruker]

Man kan ikke bruke ressurser på uføre, da vi koster for mye i utgangspunktet. Det spiller jo ingen rolle for samfunnet om du har det bra, når du ikke bidrar uansett liksom...

Jeg er også delvis ufør og har derfor mistet mange bahnlingstilbud som krever at man enten er sykmeldt, har AAP, e.l.

Så man blir bare sendt bort for å råtne egentlig.

Anonymkode: dffe0...a45

[AnonymBruker]

Samme skjedde med meg, men det var en privat psykolog da, ikke DPS. Fikk beskjed om at når var det beskjed om å runde av, så snart jeg fikk innvilget uføretrygd.

Nesten så jeg lurer på om hovedhensikten med å ha folk i behandling er at det er nødvendig for å kvalifisere til AAP.

Anonymkode: 926a0...278

[AnonymBruker]

Det er jo ganske empatiløst. Det er litt sånn "åja, nå er livet ditt ferdig så da er det jo ikke vits å prøve bli bedre uansett. Du er ufør, så da må du bare leve med dine problemer"

Det er sånn som friske folk tenker. De forstår ikke at de som blir uføre er mer komplekse enn at de har det enten bra ELLER dårlig. De tenker ikke at man kan øke livskvaliteten på enkelte områder, selv om andre deler av livet er vanskelig. 

Når man blir ufør er alt liksom game over. 

Noe som henger i dårlig evne til å empatisere og se et individ i et mer helhetlig perspektiv. 

Anonymkode: 95112...473

[AnonymBruker]

Min venninne har vært ufør i mange mange år, hun har psykolog både på dps og en privat med driftsavtale. Så det er forskjell. 
 

Anonymkode: 8a9cf...cea

[AnonymBruker]

Forstår det litt jeg. Det handler om prioriteringer 

Anonymkode: 73f2e...88c

[AnonymBruker]

Jeg fikk innvilget uføretrygd under behandlingen (5 år) på DPS. Etter det avsluttet jeg i samråd med behandler og sjefspsykiater siden jeg følte jeg/vi ikke kom noe videre.  Den gang visste jeg at behandling på DPS var tidsbegrenset, men jeg var innvilget "overtid".  

Anonymkode: 88c98...d8f

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog i 10 år, var på aap og ble tilslutt ufør. Gikk litt over et år etter at jeg ble ufør før behandling ble avsluttet, men de siste årene var møtene færre.

Det er stor pågang i psykiatrien og det var min tur til å avslutte da jeg hadde gått lenge, samt at  jeg da som ufør var avklart i NAV systemet. Har også asperger som ikke akkurat peker på at jeg forandrer meg mye, men er på et litt bedre sted idag enn for noen år siden. så endel av de andre tingene som også var problem var mindre alvorlig.

For min del var det rart å avslutte etter så mange år men jeg forstod hvorfor og godtok det i mitt tilfellet.

Anonymkode: 61b7a...e5e

[AnonymBruker]

Nå blir jeg sikkert hengt her, men samfunnsøkonomisk er dette den riktige måten å gjøre det på. Det er dessverre ikke nok behandlingstilbud til alle som trenger det og det er ventelister mange steder. Samfunnsøkonomisk er det da fornuftig å avslutte tilbudet til de som har fått beskjed om at de ikke er arbeidsfør og i stedet hjelp noen som har mulighet til å bidra til samfunnet i form av lønnet arbeid. Dette er det samme som blir gjort nå "samfunnet" avslår å betale millionbehandlinger til svært syke mennesker.

I en ideell verden ville det være tilbud og penger til alle. Dessverre er det ikke slik så da må det prioiteres.

Anonymkode: 8d23d...69c

[AnonymBruker]

Det er de i arbeid som betaler skatt sånn at de uføre får ubetalt penger til livets opphold. Disse pengene holder samfunnet i gang (inkludert DPS). Det er viktigere at de personene i arbeid kan holdes friske, ellers stopper alt opp. Dette er satt på spissen, men det er nå sånn det er.

Anonymkode: 05d3a...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nå blir jeg sikkert hengt her, men samfunnsøkonomisk er dette den riktige måten å gjøre det på. Det er dessverre ikke nok behandlingstilbud til alle som trenger det og det er ventelister mange steder. Samfunnsøkonomisk er det da fornuftig å avslutte tilbudet til de som har fått beskjed om at de ikke er arbeidsfør og i stedet hjelp noen som har mulighet til å bidra til samfunnet i form av lønnet arbeid. Dette er det samme som blir gjort nå "samfunnet" avslår å betale millionbehandlinger til svært syke mennesker.

I en ideell verden ville det være tilbud og penger til alle. Dessverre er det ikke slik så da må det prioiteres.

Anonymkode: 8d23d...69c

Ja, det er jo forståelig, men det er ikke greit at de som er sykest ikke skal få hjelp, mens de med bare lettere plager skal få hjelp. Det er helt feil av samfunnet. 

Anonymkode: 81549...35d

[AnonymBruker]

Beste psykologhjelp fikk jeg etter jeg ble innvilget uføretrygd. Men hadde vanvittig uflaks før det.

Anonymkode: a1f6d...137

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er jo forståelig, men det er ikke greit at de som er sykest ikke skal få hjelp, mens de med bare lettere plager skal få hjelp. Det er helt feil av samfunnet. 

Anonymkode: 81549...35d

Når man har fått innvilget ufør, så har men økonomisk støtte å falle tilbake på. En person med "lettere plager" har ikke dette sikkerhetsnettet hvis personen f.eks er sykemeldt fra jobb, så da er det viktig at de prioriteres først. Der det er håp.

Alle fortjener selvsagt hjelp, men slik som systemet er, så er det viktig at prioriteringen kommer i riktig rekkefølge. Hvis ikke forsvinner disse tilbudene i fremtiden. 

Anonymkode: c2ef9...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan ikke bruke ressurser på uføre, da vi koster for mye i utgangspunktet. Det spiller jo ingen rolle for samfunnet om du har det bra, når du ikke bidrar uansett liksom...

Jeg er også delvis ufør og har derfor mistet mange bahnlingstilbud som krever at man enten er sykmeldt, har AAP, e.l.

Så man blir bare sendt bort for å råtne egentlig.

Anonymkode: dffe0...a45

 Dette stemmer ikke. Har selv vært utenfor samfunnet siden 2003 og har gått til Dps hele veien

Anonymkode: de2ca...61a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Nå blir jeg sikkert hengt her, men samfunnsøkonomisk er dette den riktige måten å gjøre det på. Det er dessverre ikke nok behandlingstilbud til alle som trenger det og det er ventelister mange steder. Samfunnsøkonomisk er det da fornuftig å avslutte tilbudet til de som har fått beskjed om at de ikke er arbeidsfør og i stedet hjelp noen som har mulighet til å bidra til samfunnet i form av lønnet arbeid. Dette er det samme som blir gjort nå "samfunnet" avslår å betale millionbehandlinger til svært syke mennesker.

I en ideell verden ville det være tilbud og penger til alle. Dessverre er det ikke slik så da må det prioiteres.

Anonymkode: 8d23d...69c

Jeg er selv ufør og har to timer i uka på dps og har møtt mange ande uføretrygdete gjennom årene som også går til dps

Anonymkode: de2ca...61a

[AnonymBruker]

Tåpelig sagt av meg kanskje, men ta vaksinen, pakk sekken og lei deg en leilighet i et sørlig land og bli der noen måneder. Når du kommer hjem så sender du ny søknad, om du har behov. Nå når du har ufør så kan du nemlig oppleve noe nytt i livet uten å måtte bekymre deg for hvordan du skal overleve. Og gjør du det på en sikker måte så kan du få fylt opp lykke-kontoen din ganske mye. 

Anonymkode: 4ef10...d68

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er de i arbeid som betaler skatt sånn at de uføre får ubetalt penger til livets opphold. Disse pengene holder samfunnet i gang (inkludert DPS). Det er viktigere at de personene i arbeid kan holdes friske, ellers stopper alt opp. Dette er satt på spissen, men det er nå sånn det er.

Anonymkode: 05d3a...119

Akkurat. Ts, du har fått DPS i 7 år, det er veldig lenge! DPS er vel ikke et tilbud man får utdelt resten av livet? De må vel også prioritere de som ikke har økonomisk sikkerhetsnett men som igjen bidrar økonomisk til samfunnet. Og om ikke så må de vel prioritere litt rundt og bytte på hvem som får tilbud. Det er et helt enormt behov for psykiatri i Norge og til tider virker det som om halve landet trenger behandling, selvfølgelig må man bytte på. Kjenner selv flere som har stått i kø i årevis, nå får kanskje en av de muligheten. Du har forhåpentligvis fått med deg litt lærdom og tips til hvordan du kan takle det selv på alle disse årene. 

Anonymkode: ddd51...109

[AnonymBruker]

Det må være rullering, og rom for at nye pasienter også slipper til. Psykriatrien har ikke sjangs til at alle pasientene blir værende i systemet - selv etter at de er ferdig avklart for jobb eller ufør, mens mange nye kommer til. 

Anonymkode: 32413...66c

[AnonymBruker]

Det er ingen menneskerett å få psykologbehandling i 7 år, og forvente mer. Hvis du ikke er bedret av plagene sine etter nesten ett tiår i psykiatrien er det på tide å tenke nytt. At du faktisk tenker at OCDn blir verre når du trasser den etter 7 år i behandling gjør at jeg stusser på hvilken behandling du egentlig har fått. Det finnes god og effektiv behandling for OCD. 

Anonymkode: 473e0...b97