Uinteressert og selvopptatt farmor

[AnonymBruker]

Jeg er farmor, og jeg har trukket meg unna. Jeg orker ikke at alt skal vurderes av sønnen og svigerdatteren før jeg får bidra. Jeg blir like skuffet hver gang når de bytter gaver, takker nei til hjelp osv. men gaver på vipps setter de pris på. 
 

De ser ikke at dette kontrollregimet deres går direkte ut over barna.

Anonymkode: ab17d...816

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er farmor, og jeg har trukket meg unna. Jeg orker ikke at alt skal vurderes av sønnen og svigerdatteren før jeg får bidra. Jeg blir like skuffet hver gang når de bytter gaver, takker nei til hjelp osv. men gaver på vipps setter de pris på. 
 

De ser ikke at dette kontrollregimet deres går direkte ut over barna.

Anonymkode: ab17d...816

Hvorfor blir du skuffet når de bytter gaver? Er jo mye bedre å bytte til noe de trenger enn å bare la det ligge og ikke bli brukt når du ikke har undersøkt ordentlig hva de ønsker seg. Høres ut som det er du som har et forventningsregime og ikke de som har et kontrollregime. Og når de takker nei til hjelp? Hvorfor blir du skuffa av det? Kan du ikke være sammen med de uten at de trenger hjelp?

 

Anonymkode: 4eec4...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Sjeleglad for at jeg verken har barn eller barnebarn når jeg leser alle disse trådene her om bestemødre som ikke oppfyller (sviger)datters krav eller ønsker. 

Anonymkode: bdc9c...075

Det er jeg også sjeleglad for. 

Anonymkode: 9f9ab...e4b

[AnonymBruker]

Når farmoren spør 10 ganger om å finne på ulike aktiviteter. Nei da skal de det og det. Den egentlige årsaken var at de skulle tilbringe tid med hennes familie. Flere farmødre som erfarer lignende. Mannen får ikke ta noen avgjørelser men må alltid spørre henne først så høres munnharpa hennes i bakgrunnen og han må føye seg.

Helt greit for selvstendige farmødre som evner å leve sitt liv uten å la seg herse med og løpe bena av seg for å tekkes kravstore svigerdøtre  

Så glad jeg ikke har barn!

 

Anonymkode: 072e4...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når farmoren spør 10 ganger om å finne på ulike aktiviteter. Nei da skal de det og det. Den egentlige årsaken var at de skulle tilbringe tid med hennes familie. Flere farmødre som erfarer lignende. Mannen får ikke ta noen avgjørelser men må alltid spørre henne først så høres munnharpa hennes i bakgrunnen og han må føye seg.

Helt greit for selvstendige farmødre som evner å leve sitt liv uten å la seg herse med og løpe bena av seg for å tekkes kravstore svigerdøtre  

Så glad jeg ikke har barn!

 

Anonymkode: 072e4...683

Hvis du hadde lest innlegget ordentlig ville du sett at det ikke stilles krav herfra, men fra farmora. Hun skal få lov å være så uinteressert hun bare vil uten at det gjør meg noe som helst, men da må hun også forvente å få tilbake deretter. Problemet her er at hun krever mye mer tilbake enn hun selv gir, og skylder oss for at barnet ikke liker henne, når hun ikke prioriterer og er sammen på en måte datteren vår ønsker, til tross for oppfordring fra oss.
Det eneste jeg krever er at hun krever likt tilbake som hun gir og ikke setter all verdens forventninger til hvordan vi som småbarnsforeldre skal føye oss etter hennes liv.

ts

Anonymkode: 4eec4...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når farmoren spør 10 ganger om å finne på ulike aktiviteter. Nei da skal de det og det. Den egentlige årsaken var at de skulle tilbringe tid med hennes familie. Flere farmødre som erfarer lignende. Mannen får ikke ta noen avgjørelser men må alltid spørre henne først så høres munnharpa hennes i bakgrunnen og han må føye seg.

Helt greit for selvstendige farmødre som evner å leve sitt liv uten å la seg herse med og løpe bena av seg for å tekkes kravstore svigerdøtre  

Så glad jeg ikke har barn!

 

Anonymkode: 072e4...683

Hvorfor trekker du automatisk konklusjonen at det stilles krav herfra når det tydelig presiseres i innlegget at det ikke gjør det?

Anonymkode: 4eec4...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Denne farmora blir sur uansett hva så lenge det ikke er på hennes premisser. Jeg tenker jo at det burde være på barnets premisser, og at svigermor må forstå at det er på barnets premisser og ikke trekke andre konklusjoner, som denne svigermora gjør. Føler at jeg har prøvd og prøvd å oppfordre til å komme hit da det er det som passer datteren vår best, men det har hun aldri tid til. Det er forsåvidt greit og hvor mye kontakt de skal ha bestemmer hun jo selv, men så blir det problematisk når hun forventer at kontakten skal være bedre enn den er når hun ikke ofrer noe i hverdagen for datteren vår. ikke minst forventer hun at vi skal være en nær og kjær familie og prioritere henne til høytider osv, noe jeg synes er rart når hun ikke har plass til oss i hverdagen sin. Får inntrykk av at da må hun være med oss fordi venninnene hennes er med familien sin og hun ikke kan være med de, så da må liksom hun være med sin familie også.

Anonymkode: 4eec4...c81

Hvorfor skal all kontakt være på barnets premisser? Er jo ikke rart det blir dårlig stemning da.

Anonymkode: 42ddb...a0d

[AnonymBruker]

Du skriver litt lite konkret, og du skriver heller ikke hvor stor barnet er. Da er det litt vanskelig for oss å kommentere.

Du skriver at dere ikke har tatt initiativ på 2-3 uker og du oppfatter at hennes manglende respons er en silent treatment. Vi har et godt forhold til både mine foreldre og til min svigermor (svigerfar er død). Men det kan godt gå 3 uker uten at noen av oss tar initiativ til å møtes. Om farmoren er «ung» og i jobb så er det kanskje ikke så rart om hun har litt mer begrenset tid til barnebarnet. Men jeg er jo enig i at når hun treffer barnebarnet så må det stå i fokus- og ikke det å vise frem barnebarnet til andre. 

Anonymkode: 8cdf3...f6e

[AnonymBruker]

Her og. Farmor foretrekker sin datters barn og er lite interessert i våre barn. Vi prøver å foreslå tidspunkter/bli med på ting/sier ifra ved avslutninger, 17. mai tog i barnehage osv, men ingen respons. Men Gud forby om det ikke passer for oss når hun foreslår en dag, da er helvete løs og jeg, svigerdatter, er den store stygge ulven. Jeg har bare gitt opp kvinnemenneske, vi tar ikke noe særlig kontakt mer, barna våre spør ikke om henne og hvis hun ringer og vil være med barna, og det passer, så får hun selvfølgelig det, men da kun barna. 
De barna hun er mormor til er hun sammen med flere ganger i uken og snakker kun om dem når vi først møtes. 

Anonymkode: 4354b...9c8

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hun er helt umulig å prate med om sånne ting fordi hun ikke forstår at hun selv gjør noe «galt». Hun kan kanskje prøve i perioder men går å holder på aggressjon over hva vi sa til henne, lager seg opp historier i sitt eget hode og plutselig klikker hun også kommer all irritasjonen ut i en stor bombe til samboeren min. Kunne gjerne kutta all kontakt men det blir veldig sårt for kjæresten min, hun er jo mammaen hannes.. Føler ikke det er så mye å gjøre med væremåten hennes, vi må heller prøve å finne en måte å treffes på som gjør henne fornøyd og som gjør at datteren vår får et så godt forhold som mulig til henne, både for hennes del men også for kjæresten min sin del.

ts

Anonymkode: 4eec4...c81

Jobbet med ei slik dame. Dette er en form for personlighetsfortyrrelse, hun er ikke et "normalt" menneske. Du kan derfor aldri forvente at hun skal bli en normal farmor med normal oppførsel

Jeg tror ikke barna deres vil tape på å ikke ha særlig kontakt med henne. Det virker ikke som om mannen din har syntes et forhold med henne var givende i oppveksten, hvorfor skulle barna deres syntes det?

Jeg har selv besteforeldre som jeg aldri har hatt kjemi med, og som jeg aldri likte besøke. Har aldri savnet å ha besteforeldre. For meg var de bare noen kjedelige personer jeg ikke hadde noe til felles med da jeg vokste opp. De hadde heller ingen evne til å "forstå" meg og mine interesser. Å forelle hvordan det gikk på skolen hver gang jeg var der, for så å gå utendørs å leke resten av tiden, gav meg ikke noe. 

Det er ikke alltid det er verdi i å ha mye kontakt med besteforeldre. Når besteforelderen heller ikke er riktig spikra, så kan det til og med vre en negativ opplevelse. 

Anonymkode: f9ce1...2ee

[AnonymBruker]

Dette er ikke ditt problem. La uinteressert farmor være uinteressert farmor, og slutt å blande deg opp i forholdet mellom farmor og sønn. De er voksne begge to og må selv ta initiativ å forbedre forholdet deres, hvis de i det hele tatt ønsker det. Bruk tiden din på noe annet. 

 

Anonymkode: 340f5...2d8

[AnonymBruker]

Tviler på det er noe å gjøre eller at det er noe poeng i å konfrontere.. dessverre. Føler med dere!

Anonymkode: 4927c...a67

[AnonymBruker]

Enig med den som sier at dette høres ut som en personlughetsforstyrrelse, trekk av narcissisme?

Jeg ville lagt ned forbud mot å filme til snap/dele på nett. Begrunn med at barnet begynner å bli så stor at det er ubehag å kunne bli kjent igjen, nettvett/sharenting osv. Mens du får bonusen at farmor ikke dytter mobilen i fjeset på barnet hele tiden.

Så ville jeg invitert farmor hovedsaklig på aktiviteter der dere gjør noe sammen. Grille pølser i skogen, gå på stranda, bakedag.

Hun blir sikkert sur for ikke få styre premissene og ha ‘sirkus lykkelig familie som elsker meg’ å vise fram til omverdenen mer.

Men hun vil heller ikke ha noe reelt å klage på, og søker hun sympati hos andre er det ikke du og dere som blir den urimelige.

Og klarer hun å bli med, så får du enklere til naturlig kontakt mellom barn og voksen når en gjør noe sammen.

Har en person som dette i livet mitt, og det nytter ikke å forsøke vanlige strategier, ta opp ting osv. Det bare gjør ting verre, kjører personen i vranglås og konfliktnivået skyhøyt av ting som ikke ville vært et problem for vanlige, rasjonelle mennesker.

Vil du ha en relasjon til henne må du finne på måter å forholde deg til hennes ‘særegenheter’ og holde på egne grenser. Hun kommer ikke til å forandre seg. 

Anonymkode: 57546...891

[AnonymBruker]

Høres ut som en personlighetsforstyrrelse ja. Evner ikke å sette seg inn i andres behov og situasjon. Sikkert narsissistiske trekk. Bare lev livet og inviter på egne premisser- vil hun ikke delta er det hennes ansvar. Ta alt sånne folk sier med en klype salt.

Anonymkode: a6dde...f2a

[AnonymBruker]

Da legger jeg inn ett 4 anerkjennende nikk til en personlighet som er såpass ekstrem i sin rigiditet, trekkene så gjenkjennende, at jeg og skriver ordet narsissisme. 
Har ikke ansvar eller skyld for noe, alt skal være perfekt for det skal skinne utover henne. Datteren din brukes som scenelys, hun er ikke et individ som må møtes på sine premisser. 

Tenk over din manns barndom. Det er en grunn til at han har ett dårlig forhold til henne og helst ikke vil i konfrontasjon. 
Fader godt han kom ut av det så bra som han gjorde, han kunne blitt som henne. *grøss*

 

Anonymkode: 8cc21...bfc

[AnonymBruker]

Her kan det fort gå et halvt år i slengen uten kontakt mellom oss og svigers. Sånn blir det når de favoriserer felles barnebarn fremfor de barnebarn som ikke er felles. Slik favorisering kjører de også på felles barn vs barn som ikke er felles. Den som dør sist av de eldre registrerer kanskje når den andre parten har gått bort, hvem av barnebarna som gidder å bli med i en begravelse, men da er det litt for sent.

Anonymkode: e9489...e35

[Sunnys]

Mener du at ei dame oppi årene er egoistisk og selvopptatt fordi hun velger å bruke tiden sin med venninner? Hun er ferdig å oppdra barn og har holdt på med det i mange år. Ka skje hun synes det er deilig å få ha friheten sin til å gjøre det hun selv ønsker? 
det er dine barn og ja, det er slitsomt og travelt i perioder.. men bli ikke sur på farmor som ikke orker

[Tanuki]

jeg vet ikke helt jeg. Som mor skjønner jeg TS, men jeg syntes også at det er feil å kalle farmor egoistisk. Selvfølgelig skal farmor få dyrke egne hobbier og vennskap uten å bli kalt egoistisk. Dessuten, kan være ganske slitsomt å finne på noe med en 3-åring. Kan dere ikke finne på aktiviteter alle kan gjøre sammen i mindre doser? 

Har selv en svigermor som er ekstremt opptatt med sitt, har alltid vært sånn. Aldri vært i tvil om at hun er glad i oss, men hun er en relativt ung bestemor og jobber. Jeg har akseptert at slik er det, litt mer "krav" stiller jeg heller til min egen mor. 

[AnonymBruker]

Her snakkes det kun om at det blir så lenge å vente på arven og da blir dessverre forholdet deretter.

Anonymkode: 072e4...683

[AnonymBruker]

koldbruna skrev (På 8.6.2021 den 22.13):

Høres nesten ut som farmor til min datter dette.

Bare at hun liker bedre å være mormor enn farmor.Noen ganger tror jeg ikke hun forstår at det sårer min datter som kun har farmor,vi har tatt opp det flere ganger men det hjelper ikke.

Prøv derfor å snakke med henne at du ikke synes måten hun behandler barnet på,og at om hun ikke endrer seg ser du ikke annen mulighet til at kontakt skjer kun når dere som foreldre er tilstede.Og når dere treffes prøv å få henne med i leiken om det er det ders datter vil.

Liker hun bedre å være mormor enn farmor, eller kan det være at hun har bedre kjemi med barnet/barna på motsatt side, eller at de er bedre oppdratt etc?

Jeg unngår helst nevøene mine på ene siden, fordi de (etter min mening) er ganske ufyselige. Jeg forskjellsbehandler ikke når vi først er sammen, jeg kjøper like dyre gaver etc, men jeg ønsker ikke like mye kontakt, det er slitsomt og gir meg null positivt, det er KUN for å døyve min egen samvittighet. 

AnonymBruker skrev (På 8.6.2021 den 23.29):

Hvorfor blir du skuffet når de bytter gaver? Er jo mye bedre å bytte til noe de trenger enn å bare la det ligge og ikke bli brukt når du ikke har undersøkt ordentlig hva de ønsker seg. Høres ut som det er du som har et forventningsregime og ikke de som har et kontrollregime. Og når de takker nei til hjelp? Hvorfor blir du skuffa av det? Kan du ikke være sammen med de uten at de trenger hjelp?

 

Anonymkode: 4eec4...c81

Det er da helt naturlig å bli skuffet når man har lagt tid, omtanke og penger i å finne en gave man tror mottaker blir glad for, og så blir den alltid byttet. Selv om det kanskje betyr at man ikke var så flink å velge er det jo likevel trist. Jeg hadde sluttet å kjøpe gaver om dette stadig skjedde. Og samtidig, om noen hele tiden kjøpte polyester klær og plastrør og andre totalt upassende ting til ungen min, hadde jeg foretrukket at de sluttet å gi gave. Hadde ikke krevd å få penger i stedet i hvert fall.

Anonymkode: 71830...124