Kjemi med behandler

[AnonymBruker]

Jeg går regelmessig til DPS. Første behandler jeg hadde der hadde jeg utrolig dårlig kjemi med, tilliten var der bare ikke.
Jeg har nå byttet behandler. Merket med en gang en mye bedre kjemi og at vi «snakker samme språk». H*n virker til å forstå meg. 

Problemet nå er at det virker som kjemien nesten er for god. At det er noe i «luften» mellom oss, en spenning.  Jeg vet h*n er profesjonell, men samtidig er h*n bare et menneske h*n også. 
 

Jeg vil helst slippe å bytte behandler igjen, å finne noen jeg kan snakke med og få tillit til er vanskelig. Hvordan bør jeg gå frem her nå? Bare håpe det går over? 
 

Anonymkode: ff1cd...6a9

[AnonymBruker]

Sannsynligvis er det bare du som føler det slik. Behandleren skal uansett være profesjonell og har ikke lov til annet.

Anonymkode: 326a5...ec7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sannsynligvis er det bare du som føler det slik. Behandleren skal uansett være profesjonell og har ikke lov til annet.

Anonymkode: 326a5...ec7

Hvorfor tror du at det bare er jeg som føler det slik? Jeg pleier å være ganske sensitiv og oppmerksom og kjenner lett på slike ting. Denne nye spenningen mellom oss merket jeg for et par sesjoner siden. Bare fordi h*n er behandler betyr ikke at h*n ikke kan få disse helt normale følelsene for en person som en «klikker med». 

Jeg vet h*n vil opptre profesjonelt, men jeg er allikevel redd for hvordan dette vil påvirke videre behandling... 

Anonymkode: ff1cd...6a9

[AnonymBruker]

Han er trent til å takle denne type situasjoner. Det lureste er å snakke om det, da forsvinner ofte spenningen og man kan se hva det egentlig handler om.

Anonymkode: 947c8...2cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er trent til å takle denne type situasjoner. Det lureste er å snakke om det, da forsvinner ofte spenningen og man kan se hva det egentlig handler om.

Anonymkode: 947c8...2cf

Her er jeg helt uenig. Å snakke om det kan gjøre situasjonen mye verre, og siden behandler er bundet av etiske retningslinjen, kan det hende hen ikke vil innrømme det dersom hen også føler at det "er noe i luften", og da blir situasjonen i alle fall ubehagelig for TS.

Det kan aldri gå noe videre, og det vet du jo, TS, så bare fortsett å behandle hen som en behandler, få hjelp med det du trenger hjelp til, så går det bra.

Anonymkode: 6f201...9e5

[AnonymBruker]

Så lenge han oppfører seg og er profesjonellt, så er det ikke et problem. Mennesker klarer håndtere "spenning i luften". Folk som har vært gift i 20 år kan føle seg tiltrukket til andre iblant, men de vet å ikke gjøre noe med det. De vet hvordan dempe de følelsene og behandle personen de syntes er attraktivt "normalt".Jeg gjør det samme. 

Med mindre psykologen din begynner flørte med deg, eller handler basert på spenningen, utnytter den, så trenger det ikke være et problem. 

Noen ganger går det også over. Jeg har hatt fastlege jeg merket var tiltrukket av meg i begynnelsen (han gjorde ingenting, jeg bare merker slike ting på folk), men etterhvert som han ble kjent med meg (er kronisk syk), så gikk det gradvis over (så personligheten mangler kanskje litt her, haha). Vi snakket bra sammen, men jeg merket at det ble mer "vennestemning" etterhvert. 

Anonymkode: 10e4c...35d

[AnonymBruker]

Dersom du er betatt er det vanlig å ubevisst lete etter tegn på at den andre også er det. Behandleren din har nok merket det, og har kanskje endret oppførsel litt fordi han senser at du er interessert og han er litt på vakt. Sannsynligheten er stor for at han ikke er tiltrukket på samme måte som deg. Selv om han "bare er et menneske" så er de fleste såpass i jobbmodus på jobb at man ikke blir tiltrukket selv om man kunne blitt det om man ble kjent i en privat setting. Bare tanken på å miste løyvet kan være nok til å drepe all interesse før den egentlig er der. 
Han er dessuten vant til dette, er man kjekk og hyggelig, vil en del av pasientene falle. Det er noe med settingen og relasjonen. Behandleren din har vært gjennom dette før.  

Det er ikke mulig å bare slutte å være interessert i noen, men vær bevisst på at det er ensidig. Les gjerne litt om mekanikkene bak dette fenomenet. Og for all del, prøv å ikke fore deg selv med fantasier og rosa drømmer. 

Anonymkode: a1ad5...4c0

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er veldig vanlig, jeg har både psykolog og fastlege som er kjekke, sjarmerende menn som jeg har usedvanlig god kjemi med. Men jeg vet jo at de er behandlere og at det aldri kunne blitt noe mer uansett. Jeg utnytter heller den gode kjemien til å få god hjelp, ettersom de jo forstår meg veldig godt. Jeg er dog her overbevist om at de ikke er interesserte i meg, de gjør jobben sin samtidig som vi jo har veldig god kjemi. 

Men dersom du synes det er ubehagelig synes jeg absolutt du bør gjøre noe med det. Dersom du føler det er noe mer mellom dere, vil det jo komme i veien for behandlingen. Du kan jo evt. se det an litt og se om det går over? Ellers bør du vel bytte 😕

Anonymkode: e920d...c85

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så lenge han oppfører seg og er profesjonellt, så er det ikke et problem. Mennesker klarer håndtere "spenning i luften". Folk som har vært gift i 20 år kan føle seg tiltrukket til andre iblant, men de vet å ikke gjøre noe med det. De vet hvordan dempe de følelsene og behandle personen de syntes er attraktivt "normalt".Jeg gjør det samme. 

Med mindre psykologen din begynner flørte med deg, eller handler basert på spenningen, utnytter den, så trenger det ikke være et problem. 

Noen ganger går det også over. Jeg har hatt fastlege jeg merket var tiltrukket av meg i begynnelsen (han gjorde ingenting, jeg bare merker slike ting på folk), men etterhvert som han ble kjent med meg (er kronisk syk), så gikk det gradvis over (så personligheten mangler kanskje litt her, haha). Vi snakket bra sammen, men jeg merket at det ble mer "vennestemning" etterhvert. 

Anonymkode: 10e4c...35d

H*n oppfører seg profesjonelt og jeg tror ikke h*n vil gjøre noe videre, men det er som du skriver, en bare merker at det er noe. I begynnelsen delte h*n relevante erfaringer fra eget liv som gjorde at jeg forstod at h*n forstod. Nå har h*n begynt å dele mer og mer fra eget liv, ofte ting som man kan betegne som ting man ønsker å skryte av og imponere andre med. Denne praten gjør meg ingenting, jeg oppfordrer kanskje til og med til videre utdypning da jeg helst vil unngå å måtte jobbe med det jeg er hos h*n for, men det kjennes annerledes ut nå enn tidligere. 

Det er ikke første gang heller jeg finner meg i noen lunde lignende situasjon, men det er lenge siden sist. Min behandler er 20 år eldre enn meg og jeg er på ingen måte fysisk tiltrukket.
Tidligere har det vært lærer (15 år eldre), trener (20 år eldre), medpasient (20 år eldre), kollegaer (15 & 20 år eldre). Med alle disse kjente jeg på den samme «spenningen» i luften. Ingen opplagt flørting der heller. I alle disse tidligere situasjonene har de etterhvert gjort sine intensjoner kjent og det har vært meg som har blitt «taperen» og som har måtte tålerere svært ubehagelige situasjoner i etterkant når jeg har gitt beskjed om at det ikke er aktuelt å innlede forhold. 

Jeg aner ikke hva det er med meg som gjør at jeg kommer meg oppi disse situasjonene. Jeg er absolutt ikke noe utpreget pent menneske. 

Til sammenligning av et annet lignende forhold så er min fastlege nydelig, absolutt min type og riktig alder, men der finnes det ikke det spor av slik spenning, 

Får vel bare håpe det går over og håper jeg kjenner en endring snart. Det var så godt å endelig finne et menneske jeg kunne betro meg til for å så få dette skiftet. 

Anonymkode: ff1cd...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 

H*n oppfører seg profesjonelt og jeg tror ikke h*n vil gjøre noe videre, men det er som du skriver, en bare merker at det er noe. I begynnelsen delte h*n relevante erfaringer fra eget liv som gjorde at jeg forstod at h*n forstod. Nå har h*n begynt å dele mer og mer fra eget liv, ofte ting som man kan betegne som ting man ønsker å skryte av og imponere andre med. Denne praten gjør meg ingenting, jeg oppfordrer kanskje til og med til videre utdypning da jeg helst vil unngå å måtte jobbe med det jeg er hos h*n for, men det kjennes annerledes ut nå enn tidligere. 

Det er ikke første gang heller jeg finner meg i noen lunde lignende situasjon, men det er lenge siden sist. Min behandler er 20 år eldre enn meg og jeg er på ingen måte fysisk tiltrukket.
Tidligere har det vært lærer (15 år eldre), trener (20 år eldre), medpasient (20 år eldre), kollegaer (15 & 20 år eldre). Med alle disse kjente jeg på den samme «spenningen» i luften. Ingen opplagt flørting der heller. I alle disse tidligere situasjonene har de etterhvert gjort sine intensjoner kjent og det har vært meg som har blitt «taperen» og som har måtte tålerere svært ubehagelige situasjoner i etterkant når jeg har gitt beskjed om at det ikke er aktuelt å innlede forhold. 

Jeg aner ikke hva det er med meg som gjør at jeg kommer meg oppi disse situasjonene. Jeg er absolutt ikke noe utpreget pent menneske. 

Til sammenligning av et annet lignende forhold så er min fastlege nydelig, absolutt min type og riktig alder, men der finnes det ikke det spor av slik spenning, 

Får vel bare håpe det går over og håper jeg kjenner en endring snart. Det var så godt å endelig finne et menneske jeg kunne betro meg til for å så få dette skiftet. 

Anonymkode: ff1cd...6a9

Min behandler deler også ting fra sitt eget liv, noen ganger ting som er imponerende og litt "skrytete". Behandleren min er av samme kjønn som meg så vi har god kjemi, men ikke noe annet enn vennskapelig. Det du beskriver tror jeg er ganske vanlig når terapeut og pasient har god kjemi, uten at det betyr at det er noe i luften.

Anonymkode: d2f7a...25c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

H*n oppfører seg profesjonelt og jeg tror ikke h*n vil gjøre noe videre, men det er som du skriver, en bare merker at det er noe. I begynnelsen delte h*n relevante erfaringer fra eget liv som gjorde at jeg forstod at h*n forstod. Nå har h*n begynt å dele mer og mer fra eget liv, ofte ting som man kan betegne som ting man ønsker å skryte av og imponere andre med. Denne praten gjør meg ingenting, jeg oppfordrer kanskje til og med til videre utdypning da jeg helst vil unngå å måtte jobbe med det jeg er hos h*n for, men det kjennes annerledes ut nå enn tidligere. 

Det er ikke første gang heller jeg finner meg i noen lunde lignende situasjon, men det er lenge siden sist. Min behandler er 20 år eldre enn meg og jeg er på ingen måte fysisk tiltrukket.
Tidligere har det vært lærer (15 år eldre), trener (20 år eldre), medpasient (20 år eldre), kollegaer (15 & 20 år eldre). Med alle disse kjente jeg på den samme «spenningen» i luften. Ingen opplagt flørting der heller. I alle disse tidligere situasjonene har de etterhvert gjort sine intensjoner kjent og det har vært meg som har blitt «taperen» og som har måtte tålerere svært ubehagelige situasjoner i etterkant når jeg har gitt beskjed om at det ikke er aktuelt å innlede forhold. 

Jeg aner ikke hva det er med meg som gjør at jeg kommer meg oppi disse situasjonene. Jeg er absolutt ikke noe utpreget pent menneske. 

Til sammenligning av et annet lignende forhold så er min fastlege nydelig, absolutt min type og riktig alder, men der finnes det ikke det spor av slik spenning, 

Får vel bare håpe det går over og håper jeg kjenner en endring snart. Det var så godt å endelig finne et menneske jeg kunne betro meg til for å så få dette skiftet. 

Anonymkode: ff1cd...6a9

Det endrer ting. Det du føler som spenning er ikke ikke normal tiltrekning fra dems sin side. Dette høres mer ut som de liker påvirkningen de har på deg, eller forsøker påvirke deg og føle reaksjonene dine. Det handler ofte om å like følelsen av makt, eller like å komme under huden på noen, eller like følelsen av at andre er avhengig av dem. Den slags. 

Denne følelsen er en advarsel, du burde bytte psykolog. Sannsynligvis er han en type som får et kick ut av å ha sårbare kvinner rundt seg og komme innpå dem. 

Du trenger ikke være pen for den slags type oppmerksomhet. Menn som liker den følelsen, er menn som er tiltrukket av kvinner som ofte har baggasje. Kvinner som kanskje er beskjedne, blir flaue eller det er åpenbart at de skammer seg. Da føler de at de har makt over vedkommende, eller kommer under huden på dem på en måte de liker på en ikke-sunn måte i en ikke-sunn relasjon. Noen ganger trenger man ikke være beskjeden eller flau, man trenger bare være en introvert og myk person som disse type menn føler de får en slags makt over

Bytt psykolog

Anonymkode: 10e4c...35d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det endrer ting. Det du føler som spenning er ikke ikke normal tiltrekning fra dems sin side. Dette høres mer ut som de liker påvirkningen de har på deg, eller forsøker påvirke deg og føle reaksjonene dine. Det handler ofte om å like følelsen av makt, eller like å komme under huden på noen, eller like følelsen av at andre er avhengig av dem. Den slags. 

Denne følelsen er en advarsel, du burde bytte psykolog. Sannsynligvis er han en type som får et kick ut av å ha sårbare kvinner rundt seg og komme innpå dem. 

Du trenger ikke være pen for den slags type oppmerksomhet. Menn som liker den følelsen, er menn som er tiltrukket av kvinner som ofte har baggasje. Kvinner som kanskje er beskjedne, blir flaue eller det er åpenbart at de skammer seg. Da føler de at de har makt over vedkommende, eller kommer under huden på dem på en måte de liker på en ikke-sunn måte i en ikke-sunn relasjon. Noen ganger trenger man ikke være beskjeden eller flau, man trenger bare være en introvert og myk person som disse type menn føler de får en slags makt over

Bytt psykolog

Anonymkode: 10e4c...35d

Godt poeng. Dette gir mye mening. Men uansett grunn er det en god ide å bytte, ts. Så slipper du å tenke på dette i tillegg til behandlingen  

Anonymkode: a305b...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2021 den 0.40):

Jeg går regelmessig til DPS. Første behandler jeg hadde der hadde jeg utrolig dårlig kjemi med, tilliten var der bare ikke.
Jeg har nå byttet behandler. Merket med en gang en mye bedre kjemi og at vi «snakker samme språk». H*n virker til å forstå meg. 

Problemet nå er at det virker som kjemien nesten er for god. At det er noe i «luften» mellom oss, en spenning.  Jeg vet h*n er profesjonell, men samtidig er h*n bare et menneske h*n også. 
 

Jeg vil helst slippe å bytte behandler igjen, å finne noen jeg kan snakke med og få tillit til er vanskelig. Hvordan bør jeg gå frem her nå? Bare håpe det går over? 
 

Anonymkode: ff1cd...6a9

Kjære deg, her kommer svaret du ikke vil like, men det er kun godt ment: Bytt behandler 😢. Det at du er på vakt om at hen er forelsket, betyr at du går å tenker på hen veldig ofte. Du liker hen, føler kjemien er god, og om du ikke har følt det her og nå, så vil det gå opp for deg straks at du selv er forelsket i vedkommende. Slike følelser kan være både gode og dårlige. Jeg selv har grått i mange timer tilsammen for at jeg ble stupforelsket i tannlegen min. Det var vel følelser fra begge sider. Jeg vet at tannlegen var/er singel, men jeg selv har samboer. Dette gjorde det helt grufullt for meg. Jeg sov dårlig, og alt som betydde noe var å få tannlegetime slik at jeg fikk se og føle tannlegens nærvær. Til slutt måtte jeg bytte tannlege, og da med store sår i både sjelen og selvtillitten. Hadde jeg kunne fått opp øynene før følelsene virkelig blomstret, så hadde jeg hatt det veldig mye bedre i dag. Istedet så lette jeg etter tegn fra tannlegen, og lette etter tegn på at hen følte noe for meg. Jeg levde i en falsk lykkerus, og mistenker sterkt at du er på veg inn i en tilsvarende lykkerus. Vær så snill: våkne opp og bytt behandler før det virkelig er for sent! 😢 

Anonymkode: 1849b...ba2