Gå til innhold

Folk tar mindre kontakt eller kutter meg ut.


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
Laffatus skrev (5 timer siden):

Folk orker ikke psykisk syke slik er livet.

det stemmer ikke helt. jeg er psyk og har venner, noen av dem har psykisk sykdom, noen ikke. selv skyr jeg mennesker som har ukontrollerte sinneutbrudd, er slemme og manipulerende. jeg har selv sterk angst og vil ikke la relasjoner gå på bekostning av min helse😌

Anonymkode: bc2d5...5f0

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 7.6.2021 den 20.06):

Folk som tenker sånn er ikke gode venner. 

Anonymkode: 0b94d...c29

Det er viktig å sette personlige grenser, også med venner. Det er lov å bestemme hvordan man godtar å bli snakket til.

Anonymkode: b091b...400

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Du bør unngå folk når du har dager hvor du kjenner sinnet ulmer. Folk orker ikke omgås sinnatagger.

Anonymkode: 9f452...011

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Warrior skrev (På 7.6.2021 den 16.30):

Kan ikke vite 100% sikkert, men det har skjedd etter jeg har hatt dårlige dager og de vet jeg sliter psykisk. Kan bli lett sint de dagene noe jeg prøver å ikke bli men kan ikke noe for det. Ellers er jeg alltid snill med venner og er der for de.

Gjør deg selv en tjeneste, og lytt til denne noen ganger. Merk forskjellen. :) ❤️ 

 

 

Anonymkode: de0d0...5b3

AnonymBruker
Skrevet
On 6/7/2021 at 8:06 PM, AnonymBruker said:

Folk som tenker sånn er ikke gode venner. 

Anonymkode: 0b94d...c29

Jeg sliter psykisk, men har likevel sterk medfølelse for de som ikke makter å stå I vennskap el annen nær relasjon til en psykisk syk. Så her synes jeg du er slem. Så en god venn bør stå i det og finne seg i hva som helst? Hva vet vel du

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår en del av de som valgte å avslutte vennskapet med meg når jeg var på mitt dårligste. Der og da var jeg sint, skuffet og følte meg sviktet av de. Men i ettertid ser jeg veldig godt at de gjorde det for å ta vare på seg selv og gjøre det som var best for de, etter å ha gjennomgått mange runder med meg. Jeg glemte helt hva de faktisk HADDE gjort og ofret for meg tidligere, hvor mange ganger de hadde hentet meg og kjørt meg, tatt tlf midt på natta og hørt på det jeg hadde å si, vist forståelse og omsorg. DeT glemte jeg, og konsentrerte meg heller om å skjelle de ut og kun se min side av saken. Noe jeg angrer veldig på. 

Så det er ikke så svart hvitt som at enten så er man god venn og blir, ellers er man dårlig venn hvis man stikker. Man skal ikke finne seg i hva som helst. Jeg vet at vi som sliter tungt psykisk kan ha en veldig dårlig energi rundt oss på mørke dager. Det merker jeg selv når jeg møter folk som er enda dårligere enn meg. 

Anonymkode: 5ba98...4ef

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg sliter psykisk, men har likevel sterk medfølelse for de som ikke makter å stå I vennskap el annen nær relasjon til en psykisk syk. Så her synes jeg du er slem. Så en god venn bør stå i det og finne seg i hva som helst? Hva vet vel du

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår en del av de som valgte å avslutte vennskapet med meg når jeg var på mitt dårligste. Der og da var jeg sint, skuffet og følte meg sviktet av de. Men i ettertid ser jeg veldig godt at de gjorde det for å ta vare på seg selv og gjøre det som var best for de, etter å ha gjennomgått mange runder med meg. Jeg glemte helt hva de faktisk HADDE gjort og ofret for meg tidligere, hvor mange ganger de hadde hentet meg og kjørt meg, tatt tlf midt på natta og hørt på det jeg hadde å si, vist forståelse og omsorg. DeT glemte jeg, og konsentrerte meg heller om å skjelle de ut og kun se min side av saken. Noe jeg angrer veldig på. 

Så det er ikke så svart hvitt som at enten så er man god venn og blir, ellers er man dårlig venn hvis man stikker. Man skal ikke finne seg i hva som helst. Jeg vet at vi som sliter tungt psykisk kan ha en veldig dårlig energi rundt oss på mørke dager. Det merker jeg selv når jeg møter folk som er enda dårligere enn meg. 

Anonymkode: 5ba98...4ef

Fin refleksjon.

Det går ann grense hvor mye man skal støtte enn venn som sliter psykisk eller på andre måter, man må ha grenser. Man skal jo ha sitt eget liv også, når man får dårlig livskvalitet pga en venn må man justere forholdet til relasjonen.

Selv har jeg ingen nære venner/bestevenn, trives godt med det. Er så krevende.

Anonymkode: c3f79...cad

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...