Folk tar mindre kontakt eller kutter meg ut.

[Gjest Warrior]

Har noen få nære venner som jeg har hatt siden barndommen som alltid har vært der for meg uansett hva, så har vi hatt noen felles venner som vi ikke har kjent så lenge, kanskje 2-3 år, men den siste tiden har ikke de felles vennene hatt kontakt med meg. Etter litt krangel og diskusjon og på grunn av jeg sliter psykisk. De har kontakt med de nære vennene mine hele tiden, men har liksom kuttet meg ut. De svarer alltid de andre men ikke meg. Vet ikke hvordan jeg skal få folk til å like meg også for den jeg er og ikke kutte meg ut? Det var ikke sånn tidligere.
 

Føler jo jeg må holde det hemmelig at jeg sliter litt psykisk for at folk jeg blir kjent med ikke skal kutte meg ut, men det er ikke så enkelt å holde hemmelig.  De liker meg alltid i starten. Sånn er det ikke bare med vennskap, men også når jeg dater. Får høre jeg er så sexy, og ikke vanskelig å få sex akkurat men med en gang folk vet om at jeg sliter så vil de tydeligvis ikke ha noe med meg å gjøre? I alle fall ikke være venner eller kanskje et kjærlighetsforhold. Vet ikke hvorfor det et blitt sånn siste tiden. Drømmer jo om en egen liten familie en gang også. 

Har kun de nære vennene fra barndommen av, men de har andre venner også. Vet ikke hva jeg kan gjøre for at folk skal like meg også selv om jeg har mine dårlige dager. Jeg elsker jo å være sosial og bli venner med folk. Flere som har det sånn? 

[AnonymBruker]

Jeg sliter selv psykisk og har mistet mye rent sosialt. Men har likevel flere gode venner. Er du sikker på at det er psykisk sykdom som er grunnen?

Jeg har en venn som går meg på nervene, men det er ikke h*ns psykiske diagnose som gjør noe, men selve kjernen i personligheten. Det skinner så gjennom at h*n ser ned på meg, samtidig som vedkommende klamrer seg til meg.

Jeg er dritsliten av hele relasjonen, og tar mindre kontakt. Blokkere er for slemt, og det føles for drastisk. Men noen har denne evnen til å få andre til å krympe seg.

Sier ikke at du er sånn, men at det kan være ulike grunner til at folk trekker seg unna. Noen klarer jo ikke å forholde seg til sykdom generelt, og det er litt trist.

Anonymkode: bc2d5...5f0

[Problemløseren]

Warrior skrev (1 time siden):

Etter litt krangel og diskusjon

Ingen voksne gidder å havne ned på et nivå hvor man må krangle med venner. Da forsvinner man. Dine problemer er dine.

[Gjest Warrior]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg sliter selv psykisk og har mistet mye rent sosialt. Men har likevel flere gode venner. Er du sikker på at det er psykisk sykdom som er grunnen?

Jeg har en venn som går meg på nervene, men det er ikke h*ns psykiske diagnose som gjør noe, men selve kjernen i personligheten. Det skinner så gjennom at h*n ser ned på meg, samtidig som vedkommende klamrer seg til meg.

Jeg er dritsliten av hele relasjonen, og tar mindre kontakt. Blokkere er for slemt, og det føles for drastisk. Men noen har denne evnen til å få andre til å krympe seg.

Sier ikke at du er sånn, men at det kan være ulike grunner til at folk trekker seg unna. Noen klarer jo ikke å forholde seg til sykdom generelt, og det er litt trist.

Anonymkode: bc2d5...5f0

Kan ikke vite 100% sikkert, men det har skjedd etter jeg har hatt dårlige dager og de vet jeg sliter psykisk. Kan bli lett sint de dagene noe jeg prøver å ikke bli men kan ikke noe for det. Ellers er jeg alltid snill med venner og er der for de.

[AnonymBruker]

Warrior skrev (9 minutter siden):

Kan ikke vite 100% sikkert, men det har skjedd etter jeg har hatt dårlige dager og de vet jeg sliter psykisk. Kan bli lett sint de dagene noe jeg prøver å ikke bli men kan ikke noe for det. Ellers er jeg alltid snill med venner og er der for de.

De fleste orker ikke å være venner med folk som ikke kan styre sinnet sitt. Aggressiv oppførsel er skremmende og vil være en deal breaker for mange. 

Anonymkode: 1b097...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

De fleste orker ikke å være venner med folk som ikke kan styre sinnet sitt. Aggressiv oppførsel er skremmende og vil være en deal breaker for mange. 

Anonymkode: 1b097...393

Nettopp, det blir for slitsomt. Livet er så kort, derfor må man tenke på hvem man omgås.

Å leve i frykt med ustabile mennesker er farlig. Kan utvikle traumer og PTSD av det.

Anonymkode: c3f79...cad

[AnonymBruker]

Har lest en del av trådene/innleggene dine her på KG. Du virker ganske intens og ofte aggressiv. Kanskje det har betydning?

Husker en tråd hvor du beskrev redsel for corona og hvordan du skrek til folk i butikken. Jeg ville skygget unna deg hvis det er slik du generelt oppfører deg. 

Anonymkode: d08c5...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nettopp, det blir for slitsomt. Livet er så kort, derfor må man tenke på hvem man omgås.

Å leve i frykt med ustabile mennesker er farlig. Kan utvikle traumer og PTSD av det.

Anonymkode: c3f79...cad

Jeg fikk PTSD av det. Ofre seg for at noen andre skal ha det bra ... Bare nei. 

Anonymkode: 9633e...f5e

[Nymerïa]

Jeg regner med at du går i behandling, er det noe håp for at du klarer å kontrollere aggresjonen din slik at den ikke går utover andre? For jeg mistenker at det er akkurat det som gjør at folk holder seg unna, ikke at de får vite at du sliter psykisk. Jeg har flere venner som sliter psykisk men hadde aldri kuttet dem ut av den grunn. Men så går ikke deres problemer ut over meg heller.

Jeg skjønner at dette er leit, men har ikke så mye mer å komme med enn at du får ta godt vare på de personene du allerede har i livet ditt og jobbe med behandleren din.

Btw: Jeg liker det nye bildet ditt

[AnonymBruker]

Problemløseren skrev (4 timer siden):

Ingen voksne gidder å havne ned på et nivå hvor man må krangle med venner. Da forsvinner man. Dine problemer er dine.

Folk som tenker sånn er ikke gode venner. 

Anonymkode: 0b94d...c29

[Troyamin]

Dette er kanskje brutalt å høre, men folk går til slutt lei sinne utbrudd. Du har sikkert fått god hjelp, råd og tips av dine venner? Men dersom ditt sinne er et tilbakevendende issue, så skygger folk banen tilslutt. 

Enkelt forklart: Venner prøver å være støttende - Du tar ikke til deg det som blir sagt, tiltross for at du lover å jobbe med dine problemer- Vennene dine trekker seg unna.

[Gjest Hvemsomhelst]

Jeg feiler nok ikke noe spesielt psykisk, kanskje jeg sliter litt med sosial angst til tider.  Men noen av våre felles venner forsvant liksom da mannen døde.  Jeg tror det kan ha litt med at vi har pleid å treffes som par, og at det paret jeg var i, ikke er der lenger.

ellers er jeg ikke særlig sosial av meg heller.  Har bare resignert, og tenker at det sikkert er normalt. Har det helt greit jeg.

[Gjest Warrior]

Skjønner folk kan gå lei aggresjon, men det er sånn som kommer under stress og angst. Jobber med å takle stress og angst bedre men det er ikke lett. Skulle bare ønske de ikke kuttet kontakt pga noen dårlige dager men klarte å godta meg for den jeg er. 

[AnonymBruker]

Warrior skrev (3 timer siden):

Skjønner folk kan gå lei aggresjon, men det er sånn som kommer under stress og angst. Jobber med å takle stress og angst bedre men det er ikke lett. Skulle bare ønske de ikke kuttet kontakt pga noen dårlige dager men klarte å godta meg for den jeg er. 

Men det kan virke som du har en del dårlige dager og da kan du ikke forvente at folk orker det gjentatte ganger. Vennskap skal ikke være sånn. Om du er mye sint så er det faktisk belastende uansett om du er syk eller ikke. Hva bringer du til bordet?

Anonymkode: cd003...9e1

[AnonymBruker]

Warrior skrev (3 timer siden):

Skjønner folk kan gå lei aggresjon, men det er sånn som kommer under stress og angst. Jobber med å takle stress og angst bedre men det er ikke lett. Skulle bare ønske de ikke kuttet kontakt pga noen dårlige dager men klarte å godta meg for den jeg er. 

Det er ikke slik at venner skal finne seg i alt. Din personlighet er vel heller ikke å være aggressiv på dårlige dager, men at du ikke har klart å kontrollere sinnet ditt enda. De aller fleste skjermer seg for ustabile mennesker, med god grunn, fordi man gjerne blir usikker, redd eller ustabil selv i slike situasjoner. Din helse er ditt ansvar, og til du får sinnet ditt under kontroll må du akseptere at dine venner må ta vare på sin egen psykiske helse ved å holde deg litt på avstand. 

Anonymkode: 1b097...393

[Silva Pluvialis]

Warrior skrev (På 8.6.2021 den 17.15):

Skjønner folk kan gå lei aggresjon, men det er sånn som kommer under stress og angst. Jobber med å takle stress og angst bedre men det er ikke lett. Skulle bare ønske de ikke kuttet kontakt pga noen dårlige dager men klarte å godta meg for den jeg er. 

 

Kanskje det er det det handler om, at folk blir redd når du klikker? Har du tenkt på at andre kan ha opplevd sinneutbrudd eller vold i oppveksten, og dermed også sliter psykisk? De kan bli trigget av aggresjon, på samme måte som du blir trigget og får angst av andre ting.

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Gjest Warrior]

Gjenferdet skrev (19 timer siden):

Jeg er svært sensitiv for sinneutbrudd.

Jeg ble mye skjelt ut i oppveksten. Skriking, brøling og sinte brå bevegelser.

I dag takler jeg dårlig hvis noen blir sint. Hvis jeg hadde hatt venner som til stadighet skjelte meg ut så hadde jeg skygget banen.

Da hadde jeg blitt redd og følt meg utrygg.

Kanskje det er det det handler om, at folk blir redd når du klikker? Har du tenkt på at andre kan ha opplevd sinneutbrudd eller vold i oppveksten, og dermed også sliter psykisk? De kan bli trigget av aggresjon, på samme måte som du blir trigget og får angst av andre ting.

Ja jeg forstår det godt hvis noen har opplevd noe i oppveksten. At de kan bli trigget.

[AnonymBruker]

Warrior skrev (På 7.6.2021 den 16.30):

Kan ikke vite 100% sikkert, men det har skjedd etter jeg har hatt dårlige dager og de vet jeg sliter psykisk. Kan bli lett sint de dagene noe jeg prøver å ikke bli men kan ikke noe for det. Ellers er jeg alltid snill med venner og er der for de.

Mulig det handler om sinnet ditt?

Jeg har venner som har vært innlagt osv - andre som har vært ganske alvorlig psykisk syke.

Men de mister ikke venner, de krangler heller ikke med andre når de er syke. 

Mulig du brenner broer på den måten?

Kan det tenkes at du må øve på å sette grenser for deg selv når du er dårlig? Kanskje trekke deg tilbake og si du tar kontakt igjen når du er litt bedre? 

Anonymkode: 1a864...059

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (19 timer siden):

Jeg er svært sensitiv for sinneutbrudd.

Jeg ble mye skjelt ut i oppveksten. Skriking, brøling og sinte brå bevegelser.

I dag takler jeg dårlig hvis noen blir sint. Hvis jeg hadde hatt venner som til stadighet skjelte meg ut så hadde jeg skygget banen.

Da hadde jeg blitt redd og følt meg utrygg.

Kanskje det er det det handler om, at folk blir redd når du klikker? Har du tenkt på at andre kan ha opplevd sinneutbrudd eller vold i oppveksten, og dermed også sliter psykisk? De kan bli trigget av aggresjon, på samme måte som du blir trigget og får angst av andre ting.

Samme for meg, jeg kan ikke ha venner/kjæreste med sinneutfordringer.

Jeg takler det ikke 🤷‍♀️

Anonymkode: 1a864...059

[Gjest Laffatus]

Folk orker ikke psykisk syke slik er livet.