13 åring som spiser på rommet

[AnonymBruker]

Kom vi ikke å spiste når mamma ga beskjed så kastet hun matet vår eller pakket den bort. Så ble det ikke middag på oss 🤷‍♀️ 
 

Vi fikk ikke lov å spise middag på rommene. Greit å sette klare regler. 

Anonymkode: 7c992...222

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil ikke si du skjemmer han bort. Dwt er ikke smart i min verden å lære barn at pc-tid er viktigere enn familietid. Og at tv-tid er god utnyttelse av tiden. De aller fleste har mer enn nok av skjermtid. Du gjør sønnen din en bjørnetjeneste ved at han får unngå sosialisering på denne måten. Hva når han får kjæreste eller egen familie? Er det greit å bortprioritere den lille tiden man har sammen til fordel for spilling eller tv-serier? 

Jeg syns dette er en forferdelig uting. Å skjemme bort er å gjøre noe enklere for noen. Dette vil på sikt gjøre ting vanskeligere. 

Anonymkode: e5fee...eeb

Helt enig. Jeg er redd for at TS legger et handicap på sønnen mtp å etablere seg med partner senere.

[AnonymBruker]

Her er det tre barn med diagnoser mellom 10 og 15 år. 

Frokost spiser de hver for seg, for skal de spise rundt samme bord, så blir det bare krig så tidlig på morgenen.

Kveldsmat spiser de til forskjellig tid.

Middag spiser vi alltid sammen. Jeg forventer at alle greier å sitte ved bordet og oppføre seg som folk. De trenger ikke spise, men vi skal ha matro, og alle skal ha det hyggelig.

Det er noe vi har jobbet mye med.

Anonymkode: 44dd4...bb2

[AnonymBruker]

Vi spiser alle måltider sammen uansett dag. Så lenge alle er hjemme. Skjerm er helt forbudt. Vi bruker den tiden på å prate eller bare sitte sammen i stillhet 🙂 

Anonymkode: 43242...660

[AnonymBruker]

TS her

Jeg vil bare si at han er et skikkelig vane barn og har vansker for å bryte vaner, så lurer på hvordan jeg kan venne dette til han litt sakte. Jeg vet jo at det er jeg som bestemmer men jeg har jo ikke akkurat jobbet så hart for å få til dette så blir litt teit å plutselig skulle bli kjempe streng. Lurer også på hva dere syntes om å la han spise frokost på rommet? Han spiser forresten mat ved bordet og er høflig sånn sett når han er hos venner i følge foreldrene. 

Anonymkode: d1d89...3c0

[Hactar]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

TS her

Jeg vil bare si at han er et skikkelig vane barn og har vansker for å bryte vaner, så lurer på hvordan jeg kan venne dette til han litt sakte. Jeg vet jo at det er jeg som bestemmer men jeg har jo ikke akkurat jobbet så hart for å få til dette så blir litt teit å plutselig skulle bli kjempe streng. Lurer også på hva dere syntes om å la han spise frokost på rommet? Han spiser forresten mat ved bordet og er høflig sånn sett når han er hos venner i følge foreldrene. 

Anonymkode: d1d89...3c0

Kan du ikke prate med ham om det? Bare si at du ønsker at alle sitter ved bordet til middag, og hvordan han synes det er best du gjør det om han glemmer å komme? Skal du hente ham? Gi ham ti minutters forvarsel til å avslutte, så kan han sette en nedtelling på telefonen? 
 

Jeg tenker at du kan sette grenser samtidig som du er litt fleksibel. Hvis ditt mål er at han skal spise middag ved bordet, kan han bestemme hvor han vil spise frokost og hvordan han vil påminnes å komme til middag.
 

Hvis han er vanemenneske, ville jeg ikke gått for at han noen dager spiser middag på rommet og noen dager sammen med familien. Helg kan være annerledes, men ulike regler for ulike ukedager, tror jeg bare forlenger perioden med eventuell frustrasjon rundt denne regelen. 
 

En annen innfallsvinkel er jo å gi ham oppgaver i forbindelse med middagen. Dekke bord, lage salat eller noe, så han allerede er til stede når middagen starter og ikke først må dras ut av skjermen. Men kanskje du synes det er for radikalt? 

[AnonymBruker]

Hverken sønnen eller mannen min synes felles middag er noe voldsomt viktig, men jeg tvinger dem 😅

Ikke hver eneste dag, men jeg synes felles måltider er viktig. 

Men det er jo litt sent å begynne nå, så kanskje du kan si at 1-2 dager i uka er felles? 🤷‍♀️ 

 

Anonymkode: cb624...256

[AnonymBruker]

Du gjør barnet ditt en bjørnetjeneste, jeg ville forsøkt å endre denne ordningen gradvis om jeg var deg. Dette er det mange grunner til.

1. Barnet mister viktig sosialisering. De «kjedelige» samtalene hjelper oss i andre situasjoner som lunsj på jobb, kantine på skolen osv. Dette er en viktig ferdighet man må øve på.

2. Du har lite kontroll på hva barnet spiser. Barnet kan utvikle en spiseforstyrrelse som forblir uoppdaget i lang tid fordi ingen ser barnet spise.

3. Vanlig folkeskikk. Hvordan spiser barnet? Når du spiser sammen med andre er det noen regler for hvordan man spiser. Dette må også øves på. Spiser man alene er ikke dette så farlig. 
 

4. Du mister en arena der du har muligheten til å snakke med barnet ditt. Vet dette er vanskelig og du vil sannsynligvis ikke få en lang utgreiing om skolehverdagen, men små drypp kan komme. Andre søsken og foreldre modellerer uansett samtaler og selv om man ikke selv deltar vil barnet lytte/observere og lære. 
 

5. Å forvente at barnet er med på måltider viser faktisk barnet at det er viktig for familien. «Vi ønsker at du er her, du hører til oss». 
 

Broren til en venninne av meg spiste alle måltider på rommet da vi vokste opp. Jeg husker at jeg reagerte på dette selv som tenåring. Da han flyttet hjemmefra gikk det veldig dårlig. Fikk ingen venner på studiestedet, ble veldig isolert og endte opp med klinisk depresjon. Det var selvsagt ikke pga måltidene alene, men det forteller om et menneske som trenger hjelp til å komme inn i sosiale situasjoner. 
 

Jeg råder deg til å snakke med barnet ditt på en respektfull måte. Si at du ønsker at barnet deltar på (et visst antall middager), og hvorfor. Gjør det forutsigbart for barnet. Han kan være med på å bestemme hvilke dager. Kom gjerne med en gulrot, for eksempel kan han velge maten når dere spiser sammen. Kanskje kan dere gå på kino sammen (eller hva han vil) når dere har spist x antall måltider sammen. Øv på å være sosiale. 

Anonymkode: 6018e...940

[AnonymBruker]

Jeg vil vel ikke si du skjemmer ham bort. Mer at du hopper over viktige ting i oppdragelsen, fordi du ikke gidder sette rammer/krav, og fordi han synes det er enklere å være passiv konsument av underholdning enn å måtte bidra selv?

Så ja, jeg synes absolutt en 13-åring skal ha vanen at man tar pause fra pc for å spise. Hvis du ikke ønsket at han skal leve slik som voksen også da, hodet alltid klistret til en skjerm, orker ikke forholde seg til andre mennesker han bor med. Ungen blir jo avstumpet av det der, og får et veldig alternativt syn på hva som er "normalt".

Anonymkode: 51e1d...820

[Drizzt]

Det er slikk gutten har lært fordi det er slik dere har gjort det hjemme. Det er ikke hans skyld. Man bestemmer noen husregler fra barna er små, så blir det normalen for dem.

Hvis du vil at dere alle skal spise middag ved spisebordet, så må du prøve å få alle med og være konsekvent.

 

[AnonymBruker]

Hos oss får ikke ungene bruke skjerm om morgenen før skole. Der har jeg satt ned foten. Nok mas om å legge bort skjerm, om vi ikke skal ha det der også. Jeg synes det er viktig at ungene har en fredelig start på dagen før de drar på skolen. Skjerm ga konflikt og mas hver eneste dag.

Anonymkode: 51e1d...820

[Gjest Lars1009]

Her vil nok mange supermammaer irettesette deg. Jeg har gitt opp hverdagsmiddagene litt. Litt for mye jobb, og ofte pirker de bare i maten uansett. Så mandag til torsdag lager alle bare det de vil, og vi spiser sjelden sammen. Passer på at de får i seg noe frukt og grønt da.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her

Jeg vil bare si at han er et skikkelig vane barn og har vansker for å bryte vaner, så lurer på hvordan jeg kan venne dette til han litt sakte. Jeg vet jo at det er jeg som bestemmer men jeg har jo ikke akkurat jobbet så hart for å få til dette så blir litt teit å plutselig skulle bli kjempe streng. Lurer også på hva dere syntes om å la han spise frokost på rommet? Han spiser forresten mat ved bordet og er høflig sånn sett når han er hos venner i følge foreldrene. 

Anonymkode: d1d89...3c0

Du bortforklarer problemet. Han er problemet (vanedyr), det er teit å være streng. Er det greit med frokost på rommet. Hva om du tar litt ansvar? Vaner skapes tidlig. Du har vært for seint ute, men vaner kan endres og her har du en jobb å gjøre. Man er ikke streng når man ber et barn om å spise sammen med familien. Og hva syns du selv om at barnet spiser frokost ved PCen? Siden du spør oppfatter jeg det som at du enten ikke syns det er greit, eller vil ha enda en unnskyldning for at det er greit så du slipper å forholde deg til det. 

Anonymkode: e5fee...eeb

[AnonymBruker]

Hvorfor oppdrar du ikke barnet ditt til å spise som folk? Er det fordi du synes det er mer behagelig å spise alene, så du slipper å prate med barnet ditt? Felles måltider er en utmerket tid for samtaler, både om hvordan dagen har vært, og hvilke planer som foreligger den nærmeste uken. 

Anonymkode: 5ad5d...a86

[AnonymBruker]

Her spiser ikke 11-åringen med oss, pga at hun er ekstremt var for spiselyder. Alle slags lyder, som når bestikk klinger mot tallerken, men spesielt tyggelyder. Lillebror klarer ikke å tygge ALLE bitene med munnen lukket (heller ikke mannen min...), og middager sammen ender ofte (alltid) med gråt og sinne, og ender med at 11-åringen springer opp på rommet sitt og smeller igjen døra. Vi har fått råd fra helsepersonell om å ha musikk på, men musikken må stå KJEMPEhøyt på, og hun irriterer seg hvis hun SER at noen tygger med munnen åpen, så det hjelper egentlig ikke. Vi har gått over til at hun spiser etter oss andre, spesielt for å beskytte lillebror fra raseriene til storesøster. Hun får ikke spise på rommet, men hun setter seg ved bordet når vi andre har gått. Det har vært en lang prosess å komme dit, men vi ser ingen annen utvei, så får vi se om hun mildner litt etter hvert. Noen koselig middag med hele familien er uansett bare å glemme, dette har vi skjønt.

Anonymkode: 70cf8...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her

Jeg vil bare si at han er et skikkelig vane barn og har vansker for å bryte vaner, så lurer på hvordan jeg kan venne dette til han litt sakte. Jeg vet jo at det er jeg som bestemmer men jeg har jo ikke akkurat jobbet så hart for å få til dette så blir litt teit å plutselig skulle bli kjempe streng. Lurer også på hva dere syntes om å la han spise frokost på rommet? Han spiser forresten mat ved bordet og er høflig sånn sett når han er hos venner i følge foreldrene. 

Anonymkode: d1d89...3c0

Det er jo du som har vent ham denne uvanen, ved å servere maten på rommet hans, som om han er uønsket ved spisebordet, som om han var et dyr. Han greier det fint når han er hos andre, så hvorfor skulle han ikke greie det hjemme?

Anonymkode: 5ad5d...a86

[Alauda]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har en 13 åring som spiser alle måltidene på rommet eller forran TV i stua. Vi spiser aldri sammen og det har vi ikke gjort på noen år. Jeg pleier ofte å lage maten og servere den til han nede på rommet. Ofte når jeg ringer eller roper å sier at det er mat så sier han at han kommer snart også glemer han det og blir sittene på PCen. Jeg vil gjerne at vi skal spise sammen men lurer på om dette er veldig viktig å gjøre hver dag eller er det innafor å bare prøve å få til å spise middag sammen et par dager i uka? Jeg vet at han syntes det er teit å skulle sitte å små prate om tilfeldige ting i en halvtime i stede for å få slappe av å se litt på tv å bruke tiden godt den timen før han skal på skolen så frokost syntes jeg går greit at han spiser forran tven eller på rommet. Men middag vil jeg jo prøve å få til innimellom. Hvordan har dere det hjemme? Spiser dere alltid sammen? Får tenåringen lov å spise på rommet? Må alle sitte til alle er ferdige å spise? Skjemmer jeg han bort? Kommer bare ned med mat til han fordi jeg vet at han ikke kommer å henter selv fordi han glemmer det eller utsetter det for så å ikke komme. Skjemmer jeg han bort? 

Anonymkode: d1d89...3c0

Jeg tenker at det er på høy tid å lære ham gode vaner og folkeskikk, og det inkluderer å sitte og spise middag sammen. Kan jo være litt vanskelig å snu på flisa når det allerede har sklidd ut i flere år, men jeg ville lagt ned en innsats her. Tatt en alvorsprat med ham og sagt at heretter ikke er lov å ta med middag på rommet eller foran TV/PC. Han skal en gang bli voksen og kanskje noens kjæreste, synes vi må nedlegge et minimum av innsats for at avkommet skal bli mulig å leve med ;).

 

Mine har bestandig måttet sitte ved middagsbordet. De har også bestandig måttet sitte ved borde til begge/alle barna var ferdige å spise. Middag er familiens samlingspunkt og da forteller vi gjerne kort hvordan vi har hatt det i løpet av dagen og hva vi har av planer.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Her spiser ikke 11-åringen med oss, pga at hun er ekstremt var for spiselyder. Alle slags lyder, som når bestikk klinger mot tallerken, men spesielt tyggelyder. Lillebror klarer ikke å tygge ALLE bitene med munnen lukket (heller ikke mannen min...), og middager sammen ender ofte (alltid) med gråt og sinne, og ender med at 11-åringen springer opp på rommet sitt og smeller igjen døra. Vi har fått råd fra helsepersonell om å ha musikk på, men musikken må stå KJEMPEhøyt på, og hun irriterer seg hvis hun SER at noen tygger med munnen åpen, så det hjelper egentlig ikke. Vi har gått over til at hun spiser etter oss andre, spesielt for å beskytte lillebror fra raseriene til storesøster. Hun får ikke spise på rommet, men hun setter seg ved bordet når vi andre har gått. Det har vært en lang prosess å komme dit, men vi ser ingen annen utvei, så får vi se om hun mildner litt etter hvert. Noen koselig middag med hele familien er uansett bare å glemme, dette har vi skjønt.

Anonymkode: 70cf8...376

Litt utenfor tema, men går dere til audiopedagog? Dere får sikkert hjelp og følger opp, men noen får hjelp av lydgenerator når de har misofoni😊

Anonymkode: 6018e...940

[AnonymBruker]

Er jo synd at det han vil huske fremover er at han satt på rommet og spiste middag - alene. Han får ingen minner av dere sammen og lage gode minner med egne barn fordi han ikke fikk slikt i egen oppvekst. 

Anonymkode: 58ec0...c5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har en 13 åring som spiser alle måltidene på rommet eller forran TV i stua. Vi spiser aldri sammen og det har vi ikke gjort på noen år. Jeg pleier ofte å lage maten og servere den til han nede på rommet. Ofte når jeg ringer eller roper å sier at det er mat så sier han at han kommer snart også glemer han det og blir sittene på PCen. Jeg vil gjerne at vi skal spise sammen men lurer på om dette er veldig viktig å gjøre hver dag eller er det innafor å bare prøve å få til å spise middag sammen et par dager i uka? Jeg vet at han syntes det er teit å skulle sitte å små prate om tilfeldige ting i en halvtime i stede for å få slappe av å se litt på tv å bruke tiden godt den timen før han skal på skolen så frokost syntes jeg går greit at han spiser forran tven eller på rommet. Men middag vil jeg jo prøve å få til innimellom. Hvordan har dere det hjemme? Spiser dere alltid sammen? Får tenåringen lov å spise på rommet? Må alle sitte til alle er ferdige å spise? Skjemmer jeg han bort? Kommer bare ned med mat til han fordi jeg vet at han ikke kommer å henter selv fordi han glemmer det eller utsetter det for så å ikke komme. Skjemmer jeg han bort? 

Anonymkode: d1d89...3c0

Det går vel heller under kategorien omsorgssvikt.. 

Når er dere familie som bonder? Når får du sjekket om alt er vel med ham og hans psyke? 

13 er en alder der hvor mye forandringer skjer med han og dem rundt ham på skolen. Har han det bra på skolen? Har han det bra blandt venner? Hvordan har han det hjemme, er dere sosiale? Idrett og aktiviteter? 

Pga corona og alt den har ført med seg så er det viktigere enn noen gang å følge med på våre barns psykiskehelse. Og det klarer du ikke å følge med på fra et annet rom i huset. 

Har du kontroll på hva han driver med på på PCen? Hvem han skriver med over spillene, og hva det skrives om? 

Har du pratet med ham om nettvett og det at der er folk som utgir seg for å være andre enn dem de virkelig er?

Engasjer deg i ham. 

Anonymkode: d8570...05d