Begynnende tvangslidelse?

[Trolltunga]

Etter at jeg mistet hunden min og mye av rutiner på dagene mine, har jeg begynt å bli ekstremt opptatt av hvor langt og mye jeg går i løpet av en dag. Da jeg hadde ham var det jo ikke noe problem å få lagt inn kilometere i løpet av dagen, men nå må jeg ta ansvar for det selv, uten ham som motivator, og jeg merker en snikende besettelse komme: 

jeg må nå et visst antal kilometer om dagen, og når jeg det ikke kan jeg enten gå rundt i huset til målet er nådd, eller hvis jeg ikke har muligheten til å gå mer tur så ødelegger jeg meg selv med skyldfølelse. Løsningen på det er enten å være restriktiv i spising for så å overspise mot kvelden, eller å vaske/rydde helt ekstremt. 
Jeg forstår såpass at jeg forsøker å få kontroll over en situasjon jeg føler meg rådvill i, og jeg kan intellektuelt sett se at dette ikke er bra, men jeg er flink til å døyve fornuft og heller la meg drive av det som gir meg ro. 
 

i går var jeg på camping med datteren min og jeg fikk ikke gått så mye som jeg ville, og derfor har jeg til nå i dag vasket voldsomt, ikke spist noe, og venter bare på at hun skal dra av gårde med venninner sånn at jeg kan gå en lang tur. 
 

må også nevne at hun ikke merker noe til dette - jeg går tur når hun ikke er hjemme, snakker ikke om dette, og spiser vi sammen, spiser jeg selvfølgelig. Men med tenåring i hus som er mye på farten så er det ofte hun har planer, og da kan jeg gi etter for rutinene mine. 
 

Har en psykomotorisk fysioterapeut jeg går til (jeg har kompleks PTSD) og han har fått beskjed om dette, men jeg sliter med å være ærlig på hvor vidt jeg har klart å gå mindre, slik vi har blitt enige om at jeg må. 
 

noen som har erfaringer/tanker? Ble bare nødt til å lufte dette.