Barnefar

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en sønn på snart 2 år, jeg ble gravid etter "ONS" - vi har møttes litt ettertid til jeg fant ut at jeg var gravid. Han har vært bestemt på at han ikke ønsker å være en del av dette og heller ikke ønsker å stå som far. Men nå har jeg valgt å gå til NAV å få fastsette farskap ved dom. Dette handler verken om meg eller han men om en liten gutt som har rett til å vite om sine foreldre.

"vi" ble unge foreldre til lille gutten vår. - Men er dette egoistisk fra min side? har verken informert han, siden jeg ikke får tak i han noen sted og blokket meg overalt. Nesten så jeg har vurdert å ta kontakt med foreldrene hans, så de kan vite om barnebarnet de har hatt uten å ha vist i snart 2 år - og mener det er feil at han skal ta avgjørelsen for foreldrene sine. Om de ikke ønsker kontakt så vil jeg gjerne høre det fra dem. 

Fylt klart over at dette burde gjort for lengst, men var en veldig emosjonell påkjenning å gå 9 mnd alene, føde alene og følelsen av at sønnen "vår" var kun "velkommen" fra min side. Jeg viste jo at jeg ikke kunne tvinge han til noe som helst. 

Anonymkode: 2f472...036

Jeg er i samme situasjon. Mitt barn er også 2 år, kvier meg enda for å gjøre noe med det da barnefar i vårt tilfelle har kommet med trusler dersom jeg kontakter han eller familien hans hva gjelder barnet hans.

Anonymkode: d297f...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke glem at angrepille og abort var en mulighet for henne.

Anonymkode: f48ed...76b

Ikke alle tar for lett på å ta abort, og hva vet du om hun brukte prevensjon eller ikke? Slutt å bedøm, de færreste har et stort ønske om å havne i denne situasjonen.

Anonymkode: d297f...cec

[Rotemor]

Overhode ikke egoistisk. Tvert imot det eneste rette!

Folk som skriver «far ukjent» forstår virkelig ikke konsekvensene av det valget.

Så tok det litt tid for deg da. Samme det! Nå retter du opp.

[AnonymBruker]

Hører hva dere sier, og takk for positive tilbake meldinger.

Når det kommer til abort, så kom jeg til dagen jeg skulle ta abort - men jeg fikk selv føle på at dette var ikke noe jeg ønsket. Du kan angre på abort, men du angrer aldri på barnet er det vel noe som heter(?) Abort og hva jeg har gjort eller ikke gjort er helt absurd å ta opp nå. Valget jeg tok er jeg stolt av, uavhengi av alder og hva andre mener. Er nok her i verden å bekymre seg over og ta tak i, en å dømme andre for et valgt om å beholde barnet sitt. - Er nesten litt flaut å lese, voksene burde vite bedre, er ikke rart i at barn får fordommer og alt som er når dette kommer fra mange foreldre som elsker å snakke om andre.

Jeg ber ikke barnefar om å være en del av dette. Men når det kommer til min sønn og hans rettigheter - så fortjener han at det står en far der og ikke "ukjent" så har jeg i det minste gjort mitt, så er det opp til bf og hans familie. Jeg ber kun om at det står en far der. 

Anonymkode: 2f472...036