Husket seksuelle overgrep - ble lettet

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor vanlig dette er. Jeg er voksen og har fortrengt overgrepene i alle år. Når jeg endelig husket dem ble jeg altså lettet. Jeg tenker at jeg burde være opprørt og lei meg, rope, gråte, være rasende. Alt annet enn denne følelsen av lettelse. Jeg har endelig en forklaring på hvorfor jeg var livredd gutter som var interesserte i meg, hvorfor jeg ikke hadde kjæreste før midten av tjueårene, hvorfor jeg får panikk når et spesielt familiemedlem kysser og klemmer barna mine.
Det var mye psykisk vold og noen tilfeller med slag og spark fra samme person i oppveksten, og dette har jeg alltid husket, så jeg har ikke gått rundt med et rosenrødt bilde av han. Men denne lettelsen er bare... rar.

Noen som har lignende opplevelser eller tanker?

Anonymkode: d00cd...9f2

[AnonymBruker]

Ja faktisk! Det er som om brikkene faller på plass og det endelig gir mening hvorfor en er som en er. Har også opplevd vold og følte ikke at det var hele forklaringen. 

Anonymkode: 76301...6ae

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja faktisk! Det er som om brikkene faller på plass og det endelig gir mening hvorfor en er som en er. Har også opplevd vold og følte ikke at det var hele forklaringen. 

Anonymkode: 76301...6ae

Ja, nettopp. Kanskje det ikke er så rart. Jeg tenker litt på at jeg kanskje plutselig får en sterk reaksjon, men det har ikke skjedd foreløpig i alle fall. Jeg synes selvfølgelig synd på det barnet jeg var, tenker på den redde og usikre lille jenta og forskjellen på meg på den alderen og mine egne tillitsfulle barn nå. Men lettelse er helt klart det jeg kjenner mest på.

Anonymkode: d00cd...9f2

[AnonymBruker]

Jeg følte også mest av alt lettelse når jeg begynte å huske en del overgrep jeg ble utsatt for som barn og ungdom. Jeg tror det er veldig normalt.

Enkelte av overgrepene jeg opplevde husket jeg derimot mye senere enn de andre, de var særdeles grove og sadistiske, og minnene om de har aldri føltes som noen lettelse. Disse minnene kommer og går, noen ganger husker jeg, andre ganger ikke, og hver gang minnene kommer tilbake er vill panikk i flere døgn sammenhengende min eneste reaksjon. Jeg håper jeg kommer dit en dag at minnene blir permanente, kanskje vil jeg da få andre følelser rundt disse også. 

Anonymkode: 15b57...c57

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg følte også mest av alt lettelse når jeg begynte å huske en del overgrep jeg ble utsatt for som barn og ungdom. Jeg tror det er veldig normalt.

Enkelte av overgrepene jeg opplevde husket jeg derimot mye senere enn de andre, de var særdeles grove og sadistiske, og minnene om de har aldri føltes som noen lettelse. Disse minnene kommer og går, noen ganger husker jeg, andre ganger ikke, og hver gang minnene kommer tilbake er vill panikk i flere døgn sammenhengende min eneste reaksjon. Jeg håper jeg kommer dit en dag at minnene blir permanente, kanskje vil jeg da få andre følelser rundt disse også. 

Anonymkode: 15b57...c57

Huff, så fælt! Jeg håper også at det blir lettere for deg  

Får du noe hjelp til å bearbeide minnene?

Anonymkode: d00cd...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff, så fælt! Jeg håper også at det blir lettere for deg  

Får du noe hjelp til å bearbeide minnene?

Anonymkode: d00cd...9f2

Nei, dessverre, jeg slipper ikke til hos noen form for behandler, men jeg har god støtte i samboeren min som hjelper meg å jobbe gjennom ting ❤️

Anonymkode: 15b57...c57

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, dessverre, jeg slipper ikke til hos noen form for behandler, men jeg har god støtte i samboeren min som hjelper meg å jobbe gjennom ting ❤️

Anonymkode: 15b57...c57

Godt at du i alle fall har en forståelsesfull samboer når det er vanskelig å få profesjonell hjelp.

Anonymkode: d00cd...9f2

[morning_sun]

Synes ikke det er rart. Selvom det er vonde minner, så blir det også mye som endelig gir mening. Å forstå sammenhenger er absolutt grunn til å føle lettelse selvom det og er smertefullt.

Endret 2. juni 2021 av morning_sun

[AnonymBruker]

43 minutter siden, morning_sun said:

Synes ikke det er rart. Selvom det er vonde minner, så blir det også mye som endelig gir mening. Å forstå sammenhenger er absolutt grunn til å føle lettelse selvom det og er smertefullt.

Ja, og jeg har en følelse av at det kan bli lettere å gjøre noe med det nå.

Tidligere har det føltes som noe diffust, som en slags betennelse i hele meg, men nå har jeg funnet den betente delen og kan behandle den eller kutte den av. Sikkert en merkelig sammenligning, men det føles litt sånn.

Anonymkode: d00cd...9f2

[AnonymBruker]

Jeg skriver dette med respekt og i beste mening: 

Hvis du bokstavelig talt ikke har husket det, men at minnene dukker opp i terapi eller lignende, så er det nesten helt sikkert falske minner. 

Det er vanlig å skyve bort traumatiske minner i hverdagen, men man glemmer dem ikke. Det er en myte at man fortrenger vonde minner på den måten at man virkelig ikke husker dem.

Du bør snakke med en  faglig oppdatert psykiater eller psykolog.

Det er dessverre useriøse fagpersoner som fortsatt forfekter slike foreldede teorier. Pass deg for dem.

Anonymkode: 6d4bc...f8c

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skriver dette med respekt og i beste mening: 

Hvis du bokstavelig talt ikke har husket det, men at minnene dukker opp i terapi eller lignende, så er det nesten helt sikkert falske minner. 

Det er vanlig å skyve bort traumatiske minner i hverdagen, men man glemmer dem ikke. Det er en myte at man fortrenger vonde minner på den måten at man virkelig ikke husker dem.

Du bør snakke med en  faglig oppdatert psykiater eller psykolog.

Det er dessverre useriøse fagpersoner som fortsatt forfekter slike foreldede teorier. Pass deg for dem.

Anonymkode: 6d4bc...f8c

Takk for det, og det du skriver er viktig, men jeg har fått det bekreftet.
 

Anonymkode: d00cd...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skriver dette med respekt og i beste mening: 

Hvis du bokstavelig talt ikke har husket det, men at minnene dukker opp i terapi eller lignende, så er det nesten helt sikkert falske minner. 

Det er vanlig å skyve bort traumatiske minner i hverdagen, men man glemmer dem ikke. Det er en myte at man fortrenger vonde minner på den måten at man virkelig ikke husker dem.

Du bør snakke med en  faglig oppdatert psykiater eller psykolog.

Det er dessverre useriøse fagpersoner som fortsatt forfekter slike foreldede teorier. Pass deg for dem.

Anonymkode: 6d4bc...f8c

Dissosiativ amnesti er på ingen måte en "foreldet teori", men en velkjent psykologisk respons på traumer. 

 

Anonymkode: 15b57...c57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skriver dette med respekt og i beste mening: 

Hvis du bokstavelig talt ikke har husket det, men at minnene dukker opp i terapi eller lignende, så er det nesten helt sikkert falske minner. 

Det er vanlig å skyve bort traumatiske minner i hverdagen, men man glemmer dem ikke. Det er en myte at man fortrenger vonde minner på den måten at man virkelig ikke husker dem.

Du bør snakke med en  faglig oppdatert psykiater eller psykolog.

Det er dessverre useriøse fagpersoner som fortsatt forfekter slike foreldede teorier. Pass deg for dem.

Anonymkode: 6d4bc...f8c

Jeg tror ikke det stemmer?. Jeg vet med sikkerhet at jeg ble utsatt for grove seksuelle overgrep og fysisk mishandling fra jeg var 3 år til 15 år. Likevel husker jeg ingenting fra barndommen frem til jeg var ca 10 år. Er i dag 30 år og har alvorlig dissosiativ lidelse. 

Anonymkode: c4da9...8dd

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror ikke det stemmer?. Jeg vet med sikkerhet at jeg ble utsatt for grove seksuelle overgrep og fysisk mishandling fra jeg var 3 år til 15 år. Likevel husker jeg ingenting fra barndommen frem til jeg var ca 10 år. Er i dag 30 år og har alvorlig dissosiativ lidelse. 

Anonymkode: c4da9...8dd

Nei, det stemmer absolutt ikke for alle. Jeg har også glemt mye, og lenge husker jeg heller ikke noe fra tidlig barndom.

Anonymkode: d00cd...9f2