Er det vanlig å ha det vondt?

[AnonymBruker]

Siden jeg har bodd i fosterhjem har jeg på en måte fått stemplet i pannen at jeg har hatt mitt å stri med. Dette, pluss at jeg generelt er en åpen person har ført til at veldig mange har våget å fortelle meg om ting de synes er vanskelig i livet. Det er veldig få mennesker jeg møter som ikke jevnlig synes livet er utfordrende.

Er det slik at vi sliter en god del alle sammen, eller er det noen her inne som ikke synes livet er hardt og har det bare bra?

Anonymkode: 87ce0...4ee

[AnonymBruker]

Livet er ofte helt jævlig og vi har alle vårt å stri med. Det varierer fra person til person hvor mye noe går inn på oss enn andre. Man har også de som har vokst opp med dårligere forutsetninger enn andre, og disse har gjerne en tendens til å slite mer med problemene sine enn en annen ville. 

Jeg har egentlig hatt en fantastisk oppvekst og har en helt topp familie. Likevel har jeg ved et punkt vært innom alle mulige tanker om selvmord og at dette er for mye for meg. Kom meg heldigvis igjennom det med livet i behold.. 

Idag har jeg det stort sett veldig fint også, men enkelte ganger er det en liten ting som går på skrå og det føles som hele verden raser rundt meg. 

Anonymkode: af19a...dfb

[AnonymBruker]

De fleste opplever nok alvorlig motgang i livet. Feks. Sorg.

Anonymkode: 0a134...8b1

[AnonymBruker]

Alle har nok sitt å stri med, men hvor mye det er varierer jo selvsagt. Samtidig så går det nok også noe på personlighet, og hvordan man velger å fokusere. Har selv hatt en oppvekst som ikke var spesielt bra, men har tatt noen valg rundt hvordan jeg ønsker å tenke. Jeg velger å bruke mer tid på å fokusere på det som er bra, og det som hjelper meg fremover. Jeg nekter å bruke tid på det som drar meg ned, og funderer aldri på hvorfor de kjipe tingene er som de er. Det har krevd mye, men det har også gitt meg en bedre livskvalitet.

Anonymkode: 7d912...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Alle har nok sitt å stri med, men hvor mye det er varierer jo selvsagt. Samtidig så går det nok også noe på personlighet, og hvordan man velger å fokusere. Har selv hatt en oppvekst som ikke var spesielt bra, men har tatt noen valg rundt hvordan jeg ønsker å tenke. Jeg velger å bruke mer tid på å fokusere på det som er bra, og det som hjelper meg fremover. Jeg nekter å bruke tid på det som drar meg ned, og funderer aldri på hvorfor de kjipe tingene er som de er. Det har krevd mye, men det har også gitt meg en bedre livskvalitet.

Anonymkode: 7d912...3b5

Kloke du, har ogsa vond barndom bak meg og opplev mye motgang ellers, jeg er positiv av natur, men livet hsr ktevd mye av meg, jeg biter tennene sammen og prøver å suge til meh alt som ER POSITIVT i livet, og å tenke fornuft på ting og å ikke psuke meg selv ned. D har også krevd mye sv meg, men definitivt gjort meg sterkere. 

Anonymkode: b0e74...c94

[AnonymBruker]

Jevnt over vil jeg si jeg har det bra. Men jeg har jo hatt perioder i livet som er tøffe. Men de er i fortiden, så akkurat nå har jeg det veldig bra. Er ikke nedstemt, ikke redd. Er optimistisk mtp fremtid og hva som skal skje fremover. 

Det er vanlig å ha tøffe perioder, men om man alltid har kjipe følelser, selv når alt er relativt bra, så er ikke det sånn det skal være. 

Istedetfor å bli dradd ned, må man forsøke finne noe lysglimt i det vonde. Om man fokuserre på hva man har lært, hva avdøde har lært deg og gitt deg i livet, hva man fortsatt kan gjøre i fremtiden selv når mulighetene begrenser seg. Man må la seg få sørge, men man må også på et punkt fokusere på det som var bra og hvordan få det bra fremover

Anonymkode: 2c323...a3e

[Jaytee]

Det er naturlig at livet går og opp og ned. Det er perioder der alt er fint og man har det bra, men så er det perioder der man føler alt går i mot deg. Dette er en del av livet, og noe ALLE mennesker opplever.
 

Alle som sier noe annet skaper bare en illusjon. Livet er ikke som sosiale medier får deg til å tro.