Bekymringsmelding til fastlege ang psykisk helse

[AnonymBruker]

Min mor har fått en alvorlig kreftdiagnose. Det e jo trist og leit, men behandlingen virker og hun er i relativt god form. 

Problemet er psyken og holdningen hennes til det! Hun er SÅ ubegripelig negativ til absolutt alt. Absolutt alt handler om sykdommen hennes og symptomene hennes, og alt er negativt. Hun mener hun ikke klarer noen ting (hun er ekstremt oppegående til å motta den behandlingen hun gjør), hun orker ikke klarer ikke, vondt her, vondt der, det er syting og klaging hvert minutt av hver eneste dag. 100% egosentrert. Det er helt umulig å snakke om noe annet enn sykdom. Jeg bor heldigvis ikke der lenger (er voksen), og min andre myndige bror har flyttet ut nå pga dette. Han orket ikke høre på det mer. 

Jeg mener ikke å være kald her altså, jeg forstår at hun har det vanskelig og at slike ting velter om livet, men hun trenger hjelp. Jeg er veldig redd hun holder på å grave seg ned i en skikkelig depresjon. Min fars alkoholforbruk har skutt i været, sikkert hans måte å takle og være hennes dørmatte og boksesekk. For hun hakker, kjefter og klager på alt og alle, hele tiden.. Jeg har også mindreårige søsken som bor igjen der, hvorav én med en utviklingsforstyrrelse - de har det ikke bra. De spiser middag og sover over hos meg flere ganger i uka for å få en pause fra klagingen og kjeftingen.. Hele familien der holder på å rakne pga hennes holdninger og væremåte. Hun trenger profesjonell hjelp til å håndtere følelsene sine og denne krisen hun er i, og familien min trenger hjelp. dette nekter hun å ta i mot, og blir rasende når jeg tar det opp. Da blir jeg beskylt for å kjefte på henne, være ond og hjerterå som ikke forstår hvor forferdelig jævlig hun har det. 

Og jeg har som sagt ingen problemer med å forstå at hun har det fælt, men problemet ligger i at hun håndterer det ved å få alle rundt seg til å føle seg som møkk… Hun MÅ ha hjelp, særlig mtp miNe mindreårige søsken som bor i et aldeles giftig miljø for tiden. Men hvordan går jeg frem? Kan jeg ringe fastlegen og ytre min bekymring? Er det noen vits? Vet ikke hvor ellers jeg skal henvende meg 😬

Anonymkode: 9b746...0d5

[AnonymBruker]

Finnes det en kreftkoordinator i kommunen? Her jeg bor har de det, en kollega som fikk kreft hadde god hjelp av å snakke med koordinatoren om hvilke muligheter som fantes i området for hjelp. Kanskje ikke helt aktuelt siden moren din ikke vil ha hjelp, men personen vil ha oversikt over ulike hjelpetilbud som kan være til hjelp. 
 

har faren din samme fastlege? Hva om dere ba om en time der dere sammen fikk forklart situasjonen og at dere trenger hjelp? 
 

skjønner at det her er vanskelig, vet dessverre ikke hvilke muligheter som finnes når hun ikke selv ønsker hjelp.

Anonymkode: 2d3c0...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Finnes det en kreftkoordinator i kommunen? Her jeg bor har de det, en kollega som fikk kreft hadde god hjelp av å snakke med koordinatoren om hvilke muligheter som fantes i området for hjelp. Kanskje ikke helt aktuelt siden moren din ikke vil ha hjelp, men personen vil ha oversikt over ulike hjelpetilbud som kan være til hjelp. 
 

har faren din samme fastlege? Hva om dere ba om en time der dere sammen fikk forklart situasjonen og at dere trenger hjelp? 
 

skjønner at det her er vanskelig, vet dessverre ikke hvilke muligheter som finnes når hun ikke selv ønsker hjelp.

Anonymkode: 2d3c0...c4d

Nei det finnes dessverre ikke noe sånt tilbud her  Ja det skal jeg spørre han om! 

Anonymkode: 9b746...0d5

[AnonymBruker]

Det skader ikke å ringe til fastlegen. Jeg tenker også at det åpenbare stedet å henvende seg er barnevernet. De kan jo nettopp dette med å gi råd og veiledning til foreldre som står i vanskelige situasjoner akkurat som denne. Det kan være snakk om samtaler, kurs eller avlastning. Og det kan kanskje bli en vekker for foreldrene dine. De må finne nye måter å håndtere dette på som ikke går utover det mindreårige søskenet - og det bør skje raskt.

Anonymkode: 085bb...a35