Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

De narkomane er de eneste i Norge jeg genuint føler synd på.

Når folk klager og syter tenker jeg at de bare burde være glade fordi de er født i Norge, og dermed har de det automatisk bedre enn de aller fleste andre i verden. Unntaket er de narkomane. De er den eneste gruppen nordmenn som har rett til å klage.

Anonymkode: 7d55f...1bb

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det var litt av en brannfakkel å kaste ut på en fredag!

  • Liker 2
Skrevet
Honey Dew skrev (3 timer siden):

Dessverre velger de å bli narkomane. Det er ingen som tvinger dem til det. Det er et valg de tar selv.

Jeg kunne fint valgt å bli narkoman/alkoholiker pga min vonde barndom, men jeg VALGTE å ikke bli det. Kan jeg klare det, så kan alle klare det.

Vi to kommer nok aldri til å bli enige, men, man kan ikke bruke seg selv som en fasit og si at «fordi jeg klarte så kan alle klare det». Folk er forskjellige.

Har du tenkt tanken på at det for noen rusmisbrukere enten er døden eller rus? Rus er en mestringsstrategi, mange ganger for å kunne klare å holde ut. Det blir enten rus eller selvmord. Klarer du ikke da å se at intensjonen bak å ruse seg faktisk er å hjelpe seg selv? De gjør det de må for å overleve. Hvis ikke blir smerten for stor.

Rusavhengighetslidelse er også definert i diagnosemanualene. Det er en diagnose, en sykdom. 

Jeg har medfølelse med rusmisbrukere så lenge de ikke føder barn inn i elendigheten. Et barn skal slippe den belastningen. Ofte er den rusavhengige traumatisert, men det er ingen unnskyldning for å føre traumene i generasjoner. 

Uansett, avhengighet er svært komplekst og kan ikke kortes ned til «et valg». Det blir altfor simpelt. Mennesker som har opplevd traumer tyr til forskjellige mestringsstrategier for å holde ut. Istedenfor å klandre dem så bør vi heller forstå hva som ligger bak, og samtidig anerkjenne at mestringsstrategien har en lindrende funksjon for den rammede. 

  • Liker 8
Skrevet (endret)
Gjenferdet skrev (6 timer siden):

Vi to kommer nok aldri til å bli enige, men, man kan ikke bruke seg selv som en fasit og si at «fordi jeg klarte så kan alle klare det». Folk er forskjellige.

Har du tenkt tanken på at det for noen rusmisbrukere enten er døden eller rus? Rus er en mestringsstrategi, mange ganger for å kunne klare å holde ut. Det blir enten rus eller selvmord. Klarer du ikke da å se at intensjonen bak å ruse seg faktisk er å hjelpe seg selv? De gjør det de må for å overleve. Hvis ikke blir smerten for stor.

Rusavhengighetslidelse er også definert i diagnosemanualene. Det er en diagnose, en sykdom. 

Jeg har medfølelse med rusmisbrukere så lenge de ikke føder barn inn i elendigheten. Et barn skal slippe den belastningen. Ofte er den rusavhengige traumatisert, men det er ingen unnskyldning for å føre traumene i generasjoner. 

Uansett, avhengighet er svært komplekst og kan ikke kortes ned til «et valg». Det blir altfor simpelt. Mennesker som har opplevd traumer tyr til forskjellige mestringsstrategier for å holde ut. Istedenfor å klandre dem så bør vi heller forstå hva som ligger bak, og samtidig anerkjenne at mestringsstrategien har en lindrende funksjon for den rammede. 

100% enig i det du sier! Jeg har vært ganske ute å kjøre med både alkohol og narkotika i en periode tilbake, men har klart å «ta meg sammen» før det ble så ille at jeg kan kategoriseres som en narkoman.

Jeg møtte en fyr som var sterk rusmisbruker og vi holdt på sammen i en periode. Jeg bare falt for ham, vi møttes tilfeldig ute på byen første gangen. Ingen datingapp, bare sa hei til meg. Jeg møtte naturligvis hans venner som også ruset seg. Det var et utrolig dårlig miljø for meg. Jeg ble litt revet med og var nysgjerrig og ville prøve noe nytt. Jeg slet mye med angst og depresjoner fra før og rusen ble en slags medisin og flukt for meg, men så fort det gikk ut av kroppen ble det bare verre. Abstinenser, paranoia og forsterket angst. De som har prøvd amfetamin vet hva jeg snakker om. Man føler seg ødelagt i flere dager etterpå. Og hva gjør man da? Jo da vil man ha mer. Heldigvis kom jeg aldri så langt inn det miljøet eller rusen. Det ble slutt mellom meg og han og vi har hatt null kontakt siden den gang. Han er fortsatt rusmisbruker og jeg ser ikke for meg at han blir å komme ut av det. Trist er det synes jeg, men jeg kan kun tenkte på meg selv og mitt beste. 

Selv om jeg avstår fra å bruke narkotika nå så er fortsatt følelsen der i blandt at «nå hadde det vært fristende med en joint eller speed», spesielt om jeg er på fest eller i sosiale situasjoner med folk jeg ikke kjenner. Da jeg sitter og samler tankene i 5 minutter vet jeg at det ikke er verdt det. 

Så selv om jeg aldri har havnet i det rushelvete så kjenner jeg selv på en slags «avhengighet». Og jeg har heller ikke hatt så lett oppvekst, men er glad jeg klarer å ta avstand fra rus. Prøver å mestre livet på andre og sunnere måter. Heldigvis har jeg gode foreldre og mennesker rundt meg så det er kanskje grunnen til det. Hadde jeg ikke hatt det kunne jeg kanskje havnet enda dypere. Han jeg var sammen med hadde ingen kontakt med sine foreldre fordi dem hadde kuttet ham ut. Det tror jeg gjorde hans situasjon verre. Jeg har aldri fortalt mine foreldre om dette, de tror jeg bare er en engel som har holdt seg unna slikt. 

Mye som spiller inn!

Endret av oslojente88
  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Hva med de som blir født narkomane da? Fortjener ikke de noe heller?

Herlighet for en tankegang. Du er ganske trangsynt 😅

Anonymkode: 073ff...b70

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

For et grusomt menneskesyn! Og for ikke å snakke om en enorm mangel på kunnskap. Noen ganger lurer jeg på om det hadde vært bedre at enkelte mennesker ikke fikk lov til å uttale seg, stemme ved valg o.l. 🤦‍♀️

Anonymkode: 8f720...f27

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
6 hours ago, Jaytee said:

Delvis helt enig

😆

Anonymkode: 962fb...bf9

  • Liker 1
Gjest Era Vulgaris
Skrevet

For et elendig menneskesyn. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg stusser over at så mange sammenligner rus med sykdom, for det er streng talt ikke en sykdom i seg selv. Men det blir en sykdom når det går utover kroppens funksjon. 

Rus ER et valg. Når du velger å drikke alkohol, ta medisiner eller sette en sprøyte inni deg selv - så er det et valg du har tatt. Du har valgt å sette rusen inni deg. Når dette blir et direkte rusproblem, så er det en konsekvens av det valget du gjorde. Selv om livet er tungt og man kan ha opplevd traumatiske hendelser, så har man et valg om hvordan man håndterer disse opplevelsene.

Når det gjelder hjerte og karsykdommer, lungesykdommer, kreft, overvekt, diabetes etc er det i større grad vanskeligere å forutsi at sykdommene kan ha noe med livsstilen å gjøre. Det er en høyere sannsynlighet, men disse sykdommene kan også komme av arv og genetikk. Så man er aldri 100% sikker. Om man har levd en sunn og frisk livsstil, så er det som oftest arv og genetikk som er den bakliggende årsaken. Dette er da ikke et valg man tar, men noe som framskyndes av noe.

Rus kan også være genetisk, og man er mer utsatt for rusproblemer om man har vært utsatt for traumer eller levd med foreldre som har vært rusmisbrukere - men det er likevel en selvstendig beslutning man tar. Man er ikke født rusavhengig. Når man vet at rus kan være avhengighetsskapende, og at man kanskje har større sannsynlighet for å utvikle et rusproblem pga traumer etc - så har man det i bakhodet. Hvorfor prøver man noe som man vet er skadelig? Hvorfor velger man ikke å stå i mot lysten til å prøve det? Hvorfor MÅ man prøve det? Man vet jo ikke hvordan det kjennes ut, før man har inntatt rusen. Når man inntar rusen, så har man streng talt tatt et valg om å prøve.

Jeg har også opplevd traumatiske hendelser i barndommen, men jeg begynte ikke å ruse meg. Kanskje var det fordi at jeg i utgangspunktet var veldig ressurssterk? Eller at jeg visste konsekvensene av rusproblematikk, slik at jeg så etter strategier for å håndtere mine problemer. Der tok jeg et valg. Rusen eller andre strategier.

Så det å si at rus ikke er et valg er helt feil. Jeg er likevel uenig med TS. Selv om man har utviklet rusproblemer, så fortjener man like mye som alle andre. De er like mye mennesker som oss, og har like stor verdi.

Anonymkode: a191e...642

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
Honey Dew skrev (11 timer siden):

Dessverre velger de å bli narkomane. Det er ingen som tvinger dem til det. Det er et valg de tar selv.

Jeg kunne fint valgt å bli narkoman/alkoholiker pga min vonde barndom, men jeg VALGTE å ikke bli det. Kan jeg klare det, så kan alle klare det.

Tror du helt seriøst at de tar et aktivt valg om å bli rusavhengig?

Applaus til deg som ikke ble det(?), men det er mange grunner og mekanismer som ligger bak det at noen blir rusavhengig. 

Honey Dew skrev (10 timer siden):

Beklager, men jeg klarer ikke å se på dette som en sykdom. Jeg har forsøkt å endre synspunkt, men klarer det ikke. Alt en gjør i livet er et valg.

Selv om ikke du ser det sånn, så er jo det sykdom. Og det med valg, det er jo langt ifra så sort/hvitt som du vil ha det til. 

Anonymkode: 14c6e...8c0

Gjest Berit89
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

De fortjener ingenting, de har selv datt seg i situasjonen. Så er deres feil. 

Dette skjedde med en venn av meg og er drittlei av sutring og klaging hans på hvor fælt livet hans er. 

Nei, narkomane fortjener ingenting 

Anonymkode: 5be26...3fc

Du er jo rett og slett uviten. 

Skrevet

Kvalmt innlegg. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Fundamental attribusjonsfeil. Å tro at andre mennesker dårlige valg er forårsaket av manglende dømmekraft hos den andre, mens hvis man selv tar dårlige valg er det pga omstendigheter, en spesifikk situasjon el lign.

 

Anonymkode: d24b4...877

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
oslojente88 skrev (7 timer siden):

100% enig i det du sier! Jeg har vært ganske ute å kjøre med både alkohol og narkotika i en periode tilbake, men har klart å «ta meg sammen» før det ble så ille at jeg kan kategoriseres som en narkoman.

Jeg møtte en fyr som var sterk rusmisbruker og vi holdt på sammen i en periode. Jeg bare falt for ham, vi møttes tilfeldig ute på byen første gangen. Ingen datingapp, bare sa hei til meg. Jeg møtte naturligvis hans venner som også ruset seg. Det var et utrolig dårlig miljø for meg. Jeg ble litt revet med og var nysgjerrig og ville prøve noe nytt. Jeg slet mye med angst og depresjoner fra før og rusen ble en slags medisin og flukt for meg, men så fort det gikk ut av kroppen ble det bare verre. Abstinenser, paranoia og forsterket angst. De som har prøvd amfetamin vet hva jeg snakker om. Man føler seg ødelagt i flere dager etterpå. Og hva gjør man da? Jo da vil man ha mer. Heldigvis kom jeg aldri så langt inn det miljøet eller rusen. Det ble slutt mellom meg og han og vi har hatt null kontakt siden den gang. Han er fortsatt rusmisbruker og jeg ser ikke for meg at han blir å komme ut av det. Trist er det synes jeg, men jeg kan kun tenkte på meg selv og mitt beste. 

Selv om jeg avstår fra å bruke narkotika nå så er fortsatt følelsen der i blandt at «nå hadde det vært fristende med en joint eller speed», spesielt om jeg er på fest eller i sosiale situasjoner med folk jeg ikke kjenner. Da jeg sitter og samler tankene i 5 minutter vet jeg at det ikke er verdt det. 

Så selv om jeg aldri har havnet i det rushelvete så kjenner jeg selv på en slags «avhengighet». Og jeg har heller ikke hatt så lett oppvekst, men er glad jeg klarer å ta avstand fra rus. Prøver å mestre livet på andre og sunnere måter. Heldigvis har jeg gode foreldre og mennesker rundt meg så det er kanskje grunnen til det. Hadde jeg ikke hatt det kunne jeg kanskje havnet enda dypere. Han jeg var sammen med hadde ingen kontakt med sine foreldre fordi dem hadde kuttet ham ut. Det tror jeg gjorde hans situasjon verre. Jeg har aldri fortalt mine foreldre om dette, de tror jeg bare er en engel som har holdt seg unna slikt. 

Mye som spiller inn!

Nok et eksempel på at narkomane er dritt-dårlige mennesker, ikke bare velger de å bli narkomane, men de drar også andre med seg inn i dritten.

Helt enig med TS, å begynne med dop velger man selv, og narkomane er derfor blant de siste som bør få hjelp.

Jeg mener forøvrig det samme om røykere, tjukke mennesker osv. En ødeleggende livsstil man velger selv.

Anonymkode: c60eb...5ba

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Eksnarkoman her. Jeg så ingen annen utvei enn å dope meg ned pga traumer. Jeg forstår til den dag i dag ikke hvordan folk med tunge traumelidelser med ekstrem hypervigilans og insomni klarer å la vær å ruse seg. Kanskje de får medisin og blir lagt inn ofte istedet?  Eller har noe støttende nettverk, i motsetning til meg?

Anonymkode: d24b4...877

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg fortjente å bli rusfri, derfor klarte jeg det. 

Anonymkode: da6d5...466

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Hva med svært overvektige mennesker, som får innvilget slankeoperasjon og oppfølging på statens bekostning? Og hva med storrøykere som koster flesk etter de får kols og lungeproblemer? Anorexia nervosa har flere tusen liggedøgn i helseforetakene. Hva med de som utvikler et alkoholproblem?

Alle kategoriene vet hva de driver med, hvem er du til å dømme hvem som fortjener hjelp?

Du er trangsynt.

Anonymkode: 29197...998

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg mener det jeg sa, narkomane fortjener ingenting! På godt eller vondt. 

Ts 

Anonymkode: 5be26...3fc

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Noen narkomane selvmedisinerer fordi livet deres er et helvete og de har ingen støttende mennesker å henvende seg til. 

Anonymkode: b1371...a97

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Narkomane fortjener alt hjelp de kan få!

Anonymkode: 2ed01...cd1

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...