hvorfor sliter vi så psykisk i Norge?

[AnonymBruker]

Når vi har det såppass bra som vi har det generelt. Vi bor ikke i krigsherjede land hvor vi trenger å være redd for livet vårt, vi har tak over hode alle samme og mat på bordet.   generelt lite bekymringer / stress. Hvis vi havner på gata, kan du med loven i hånden si at staten har ansvar for at vi får tak over hodet.  Hvis vi sliter så mye her i Norge, hvordan er det i alle fattige land og krigsherjede land?  kan  det være klima som gjør at vi sliter sånn psykisk? ensomhet? 

For sånn statistk sett har vi det bedre i dette landet enn i 80 % prosent av andre land. Tenk på all psykisk stress man måtte hatt hvis man bodde i en krig eller ikke visste om du hadde mat de neste dagene fordi det ikke fantes en veldferdstat  som er vanlig i vest Europa.

 

Pluss er det mange som sliter med PTSD og er ufør for det, men er veldig opptatt av at mennesker fra krigsherjede land skal komme seg i jobb.  Som da sliter med samme problematikken som en med PTSD har?

Anonymkode: 7f7d5...bb4

[AnonymBruker]

Store forventninger i samfunnet. Janteloven. «Perfekte» liv på Insta. 

Anonymkode: 91e2b...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Store forventninger i samfunnet. Janteloven. «Perfekte» liv på Insta. 

Anonymkode: 91e2b...2c0

Edit: I tillegg er det «flaut» å snakke om problemene sine. Man skal jo svare «bare bra» uansett hva som skjer. 

Anonymkode: 91e2b...2c0

[Silva Pluvialis]

Det er ikke bare mangel på krig som sier noe om hvor trygge vi er. Norge er ikke så trygt som vi skulle tro. Vi har kanskje ikke krig, men vi har ekstreme tall hva angår omsorgssvikt, rusmisbruk, samt vold og overgrep mot barn. Det er mange mennesker som ikke lever i trygge og beskyttede omgivelser, selv i Norge som skal være et av verdens "tryggeste" land.

[AnonymBruker]

Litt for mye fritid til å gruble, og veldig mye ensomhet.

Anonymkode: c04d7...a8f

[Peak]

Nettopp det. Vi har alle grunnleggende behov dekket. 

[Silva Pluvialis]

Peak skrev (1 minutt siden):

Nettopp det. Vi har alle grunnleggende behov dekket. 

Det er en sannhet med modifikasjoner. Noen har det, men veldig mange har det ikke. Vi har mat og vann, men veldig mange får ikke dekket behovet for trygghet, tilhørighet og sosiale relasjoner. Mange lever i utrygge omgivelser og føler seg ensomme.

 

[AnonymBruker]

For min del seksuell mishandling og omsorgssvikt i barndom og ungdomsår som har gjort at jeg har tatt mange dårlige valg i livet. Har i dag fått ptsd diagnose. Tror folk skal være litt mindre dømmende, spesielt om en alltid har hatt en trygg oppvekst og 0 problemer i livet. En "har ikke alt" selv om en har hus, seng og mat.

Men jeg er heller ikke en av de som sier eller mener at alle skal komme seg i jobb, det kan være mange grunner rim at folk ikke jobber og jeg har ikke noe grunn til å verken mene noe om de eller dømme de. Enten de har vært i krigen eller ei.

Anonymkode: c4b00...d4f

[AnonymBruker]

Mye stress på jobb og skole. Mange er blitt mobbet. Det er få soldager, noe som gjør at mange har lavt d-vitaminnivå. Mye "økonomisk stress" fordi det er dyrt å leve her.

Anonymkode: bd7e3...6d9

[Prøver18]

Jeg sliter psykisk som følge av omsorgssvikt som barn, samt veldig kaotisk liv nå første del av tjueårene. Jeg sliter fordi jeg synes det er veldig sårt og vanskelig å vite at jeg har gått glipp av å være barn, jeg mista skolegang, venner for livet, tid med foreldrene mine, jeg sliter fordi jeg ikke har foreldre jeg kan lene meg på. Jeg sliter fordi jeg har fått to kroniske livsvarig og hemmende sykdommer som gjør at jeg mister mye av livet jeg vil ha. 

 

Jeg sliter fordi jeg prøver å være et godt menneske i en verden som er styrt av penger. Alt handler om jobb, sjeldent fritid, tidspress og høye krav. Det er mange situasjoner man frykter for livet sitt gjennom mange år utenom krig ja på papiret skal vi i Norge være veldig lykkelige men ting er mer komplisert, folk som styrer er korrupte, og regelverk svikter så mange lever under sterk fattigdom, og sliter skikkelig med å I det heletatt få i seg mat. 

[AnonymBruker]

Det er litt rart egentlig. Jeg lider av depresjon, angst og har en så langt udefinert personlighetsforstyrrelse. 

Problemet mitt er at jeg har ingen interessant historie å fortelle. Jeg ble ikke misbrukt som barn, ble litt mobba men ikke så grovt som mange andre og jeg har ikke opplevd noe traumatisk. Likevel hater jeg meg selv sterkt og jeg hater livet, og ofte vil jeg bare dø, og jeg har hyppige selvmordstanker og fantaserer mye om å avslutte livet (ja jeg får hjelp). 

For min del tror jeg det er at jeg er en pessimist. Dyster. Jeg ser det negative der andre ser det positive. Når noen ser et lykkelig par gifte seg, ser jeg for meg elendigheten de kommer til å måtte gjennomgå, mens andre ser "happily ever after". Når flørten vil bli kjærester skygger jeg banen fordi jeg vet at et forhold er starten på slutten. Bare noen eksempler. 

Jeg føler ofte at livet ikke passer meg og at jeg ikke er egnet. Ofte tenker jeg på de som har det verre i andre land. Jeg er kvinne, og jeg føler meg ofte heldig som er født og oppvokst i Norge, for kvinner har det jammen verre andre steder. Jeg reflekterer ofte over hvor privilegert jeg faktisk er. Men likevel så har jeg så mange vonde tanker og følelser. 

Anonymkode: cdb3d...859

[Poision-Ivy]

Tror at mange psykiske lidelser kommer frem når roen har senket seg. Er sikkert ikke så enkelt som det men kanskje noe i den retningen? 

De som er opptatt med å overleve har ikke tid til å reflektere over tilværelsen. Man ser vel det på en del flyktninger som har levd fæle liv og vært i ekstremsituasjoner at de først får det skikkelig ille mentalt - mye ptsd for eksempel når de først har landet her og endelig er i sikkerhet... 

[Poision-Ivy]

Kan legge til at det later gjelde litt "lettere" tilstander også. Jeg har vært mest stabil mentalt så lenge jeg har vært opptatt med større prosjekter i livet som har krevd hele min motivasjon og dedikasjon. Er en av dem som først klikket skikkelig da livet egentlig roet seg og de største tingene/sjekkpunktene oppnådd/passert... Takler normaltilstand heller dårlig. Krise og unntak er bedre, litt overdrevet sagt.

 

Endret 26. mai 2021 av Poision-Ivy

[AnonymBruker]

Det er veldig sammensatte problemer. En del er mye mer genetisk disponert enn andre, eller at de ikke har den medfødte resiliensen noen av oss har. Jeg og mine søsken har vokst opp med mye traumer og omsorgssvikt, men ingen er psykisk syk og vi alle er oppegående mennesker med utdannelse og jobb. Og det eneste jeg kan se som årsak til at vi ikke ble psykisk syk, er fordi vi nok har en genetisk resiliens mot det.

Veldig mange blir utsatt for omsorgssvikt, og når de i tillegg er mer genetisk sårbar er det større risiko for at de får utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser. 

Anonymkode: 71e88...d9c

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2021 den 21.31):

Det er veldig sammensatte problemer. En del er mye mer genetisk disponert enn andre, eller at de ikke har den medfødte resiliensen noen av oss har. Jeg og mine søsken har vokst opp med mye traumer og omsorgssvikt, men ingen er psykisk syk og vi alle er oppegående mennesker med utdannelse og jobb. Og det eneste jeg kan se som årsak til at vi ikke ble psykisk syk, er fordi vi nok har en genetisk resiliens mot det.

Veldig mange blir utsatt for omsorgssvikt, og når de i tillegg er mer genetisk sårbar er det større risiko for at de får utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser. 

Anonymkode: 71e88...d9c

Det stemmer nok.

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Edit: I tillegg er det «flaut» å snakke om problemene sine. Man skal jo svare «bare bra» uansett hva som skjer. 

Anonymkode: 91e2b...2c0

Er uenig i dette. Nå for tiden er det jo status å ha en eller annen diagnose. 

Til og med bloggerene og influensere later som de har en diagnose bare for å bli mer populær.. 🙄

Anonymkode: e515e...c07

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (34 minutter siden):

Det er en sannhet med modifikasjoner. Noen har det, men veldig mange har det ikke. Vi har mat og vann, men veldig mange får ikke dekket behovet for trygghet, tilhørighet og sosiale relasjoner. Mange lever i utrygge omgivelser og føler seg ensomme.

 

Enig. Det er så mange som klager selv om de har både det ene og det andre og lever det perfekte liv. De har jobb, utdanning, venner, kjæreste, kanskje barn, men enda så er dem ikke fornøyd og skal absolutt ha seg til å ha både angst og være traumeskada.. 

Anonymkode: e515e...c07

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (3 minutter siden):

Det stemmer nok.

Jeg opplevde traumer i oppveksten, og fikk tidlig tilpasningsforstyrrelse, utviklingsforstyrrelse og store affektreguleringsvansker. Jeg har kompleks ptsd i dag.

Det er god hold for å tenke at jeg, i tillegg til traumene, også har en medfødt, og genetisk, sårbarhet. I biologisk slekt er det knapt et eneste menneske som fungerer normalt. De fleste er helt på kjøret. Jeg er kanskje den mest fungerende, men selv jeg har årelang historie i psykiatrien pga. alvorlige diagnoser.

Håper det går greit med deg tross alt!

Anonymkode: 71e88...d9c

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig. Det er så mange som klager selv om de har både det ene og det andre og lever det perfekte liv. De har jobb, utdanning, venner, kjæreste, kanskje barn, men enda så er dem ikke fornøyd og skal absolutt ha seg til å ha både angst og være traumeskada.. 

Anonymkode: e515e...c07

Altså, folk kan fint ha livet "på stell" utad, og likevel ha angst og traumer. Den ytre fasade forteller ikke alt.

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (6 minutter siden):

Det stemmer nok.

Jeg opplevde traumer i oppveksten, og fikk tidlig tilpasningsforstyrrelse, utviklingsforstyrrelse og store affektreguleringsvansker. Jeg har kompleks ptsd i dag.

Det er god hold for å tenke at jeg, i tillegg til traumene, også har en medfødt, og genetisk, sårbarhet. I biologisk slekt er det knapt et eneste menneske som fungerer normalt. De fleste er helt på kjøret. Jeg er kanskje den mest fungerende, men selv jeg har årelang historie i psykiatrien pga. alvorlige diagnoser.

Hva er det du kaller "alvorlige diagnoser"? 

Anonymkode: e515e...c07