Tenker bare på mat! Hele tiden!

[AnonymBruker]

Kanskje et tullete råd, men for meg hjelper det å gjøre noe aktivt. Når jeg er i ro tenker jeg på mat konstant, men hvis jeg konsentrerer meg om en hobby eller går en lang tur med podcast så tenker jeg ikke på mat i det hele tatt. 

Anonymkode: 8eb4d...49d

[Cordelia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må jo være utrolig deilig! Har du opplevd noe særlig bivirkninger? 
Det er jo absolutt noe og drøfte med legen.

 

Ja, overvekt er jo ikke like prioritert psykisk sett. Ja i går når sulten tokk meg ble jeg sittende og strikke for å ikke lage meg mat 😂 Men i lengden for å leve må jeg jo finne kontrollen på det, hvis ikke vil dagene bli tunge etterhvert.. 

Anonymkode: 54c25...7cc

Så bra, da har du jo hatt en mestringopplevelse vil jeg påstå. Kan jo og gå noen kjappe turer så kommer en seg vekk fra kjøkkenbenken.😁

[AnonymBruker]

Viktig:

Kalorier og metthetsfølelse er ikke det samme.

Noen typer mat gir mer følelse av metthet, reduserer apetitten og følelsen varer lenger så man får i seg færre kalorier. For meg feks hjalp det å kutte ut ost og brus. Savner det ikke en gang.  https://www.vektklubb.no/artikkel/matogkosthold/RRn27O/10-sunne-matvarer-som-metter

 

Anonymkode: f224b...f44

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært sykelig overvektig, men litt overvektig. Tenkte mye på mat. Hva skal jeg lage til neste måltid? På butikken kjøpte jeg gjerne noe godt som jeg kunne spise på vei hjem osv. 

Jeg fikk en kickstart. Hadde gått ned 5kg uten å egentlig slanke meg. Var litt mer opptatt en periode så jeg ikke hadde mulighet for å tenke på mat konstant. Jeg tror det er lettere å slanke seg hvis man først bare klarer noen få kilo. For man vil jo ikke gå opp igjen og begynner gjerne å tenke litt mer på hva som puttes i munnen. 

For min del var det best å være streng. Kun måltid til frokost, lunsj, middag og noe lite til kvelds. Ikke mellommåltid. Det var pga at hvis jeg hadde hatt mellommåltid hadde jeg tenkt mye oftere på "hva er neste måltid". Jeg lagde en plan for hvor mange kalorier jeg kunne spise og skrev opp eksempler på hva jeg kunne spise. Da kunne jeg plukke fra en liste. Handlet x 1 i uken i stedet for hver dag.

Hjelper også å få tankene på noe annet. Å se tv gir ofte lyst på noe godt. Kanskje du kan finne en hobby? Håndarbeid? Gå kveldstur. 

Anonymkode: 76706...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du søkt hjelp hos fastlegen eller det på eget initiativ du følger et opplegg? 
Når en er sykelig overvektig så er det mere enn å spise sunn mat og mosjon som må til. 
En må lære å ikke misbruke mat , og er det vel en slags terapi som er nødvendig i tillegg 

Anonymkode: 0d0fe...ca4

Dette. Jeg tror flere burde tilbudt terapi når de er overvektige. Fordi man har ofte noe som ligger bak og man bruker mat som flukt vekk fra vonde følelser. Til slutt blir det en avhengighet. 

Anonymkode: 669d9...c95

[AnonymBruker]

Cordelia skrev (3 timer siden):

Så bra, da har du jo hatt en mestringopplevelse vil jeg påstå. Kan jo og gå noen kjappe turer så kommer en seg vekk fra kjøkkenbenken.😁

Jo blir jo det, men det må jo kunne gå å se en film uten å føle man sulter 😅

Skulle så gjerne hatt den cravingen/tvangstanken hva enn man skal kalle det som sier at jeg må ha mat hele tiden bort.  

Anonymkode: 54c25...7cc

[AnonymBruker]

Drikke buljong, det eneste som funker for meg. Lei av å tenke på mat hele tiden. Det er en sinnsykt kraft som roper SPIS SPIS SPIS. Dessverre glemmer jeg støtt og stadig den buljongen... 🙄

Anonymkode: 5c560...e64

[BukkenAskeladd]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Altså jeg er sykelig overvektig og godt klar over at jeg har en "spiseforstyrrelse". Men nå prøver jeg faktisk og følge en diett fra sykehuset, som gjør at jeg blir ganske sulten. Problemet er jo at uansett før i tiden om jeg akkurat hadde spist meg mett så føler jeg at jeg må spise, jeg er sulten når jeg er mett i hodet mitt. Jeg klarer ikke kutte ut og tenke på mat. Dette er ekstremt slitsomt da jeg spiser meg kvalm til tider. Hvorfor klarer jeg bare ikke kutte ut og tenke på mat? Nå på diett blir jo dette 100 x verre. 

Anonymkode: 54c25...7cc

Du vet svaret på dette selv

Du kan spise så mye mat du vil, men det må være riktig mat. Det vil si at du må spise deg mett på grønnsaker. Du savner nok kicket blandingen salt, sukker og fett gir. Når du har spist deg mett på grønnsaker en stund så går det lettere

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Altså jeg er sykelig overvektig og godt klar over at jeg har en "spiseforstyrrelse". Men nå prøver jeg faktisk og følge en diett fra sykehuset, som gjør at jeg blir ganske sulten. Problemet er jo at uansett før i tiden om jeg akkurat hadde spist meg mett så føler jeg at jeg må spise, jeg er sulten når jeg er mett i hodet mitt. Jeg klarer ikke kutte ut og tenke på mat. Dette er ekstremt slitsomt da jeg spiser meg kvalm til tider. Hvorfor klarer jeg bare ikke kutte ut og tenke på mat? Nå på diett blir jo dette 100 x verre. 

Anonymkode: 54c25...7cc

Vil anbefale deg å starte med en holdningsendring ovenfor deg selv. I stedet for å si at du ikke klarer det, så kan du si at du klarer det. Om du konstant sier til deg selv at du ikke klarer noe, så vil du åpenbart ikke klare det. 

Anonymkode: a0069...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kanskje et tullete råd, men for meg hjelper det å gjøre noe aktivt. Når jeg er i ro tenker jeg på mat konstant, men hvis jeg konsentrerer meg om en hobby eller går en lang tur med podcast så tenker jeg ikke på mat i det hele tatt. 

Anonymkode: 8eb4d...49d

Dette kan jeg skrive under på. Jeg sliter med overspising, og hadde planer tidligere i dag om å dra på butikken for å kjøpe en boks is, sjokolade og potetgull. I stedet bestemte jeg meg for at jeg skal prøve å gå noen turer først, og se om jeg har like lyst på det etterpå. Det hadde jeg ikke. Så jeg sitter her da, sliten etter tur og det er ikke sjans for at jeg overspiser i dag, fordi jeg har innstilt meg selv på at i dag blir det ikke likevel. Det hjalp også å bruke kroppen og minne meg selv på hvorfor jeg ikke burde overspise (dårlig helse). 

Du trenger så klart ikke gå tur, du kan lese en bok, se en serie, strikke eller hva nå enn hobbyen din er. Men jeg vil anbefale noe hvor du får brukt kroppen. Hagearbeid, sykling, svømming. Eller for den saks skyld kan du bare ligge på sofaen og høre musikk. Så lenge du får flyttet fokuset over på noe annet. Finn noe annet å gjøre i stedet for å tenke "jeg skal ikke tenke på mat", for da vil du så klart begynne å tenke på mat. I stedet for å si "ikke", si "skal". 

Bruk tankene dine og hjelp deg selv. Det er kun du som har makten her. 

Anonymkode: a0069...f8d

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Altså jeg er sykelig overvektig og godt klar over at jeg har en "spiseforstyrrelse". Men nå prøver jeg faktisk og følge en diett fra sykehuset, som gjør at jeg blir ganske sulten. Problemet er jo at uansett før i tiden om jeg akkurat hadde spist meg mett så føler jeg at jeg må spise, jeg er sulten når jeg er mett i hodet mitt. Jeg klarer ikke kutte ut og tenke på mat. Dette er ekstremt slitsomt da jeg spiser meg kvalm til tider. Hvorfor klarer jeg bare ikke kutte ut og tenke på mat? Nå på diett blir jo dette 100 x verre. 

Anonymkode: 54c25...7cc

Føler med deg! Jeg har kjent på mye av det samme over lengre tid nå, samtidig som psyken har vært såpass dårlig at jeg har isolert meg i stor grad. Når jeg går hjemme merker jeg at jeg kan spise et relativt stort måltid, og en halvtime-time etterpå så har jeg lyst på mat igjen. Det jeg gjør, er å fjerne meg fra hjemmet så mye som mulig. Er heldig og har kontor på jobben som begynner å åpne seg litt igjen, og jeg er der så mye som mulig - om det så er fra 06 om morgenen til 19 på kvelden. 

Smører med meg matpakke, og selv om jeg tenker på mat fra tid til annen, så er det ikke noe mer å spise der etter matpakken er borte. Det, samt at jeg prøver å gå laaange turer (går ikke raskt, rolig tempo så jeg kan gå i flere timer uten problemer). Har ikke noe sosialt utover jobb, så da bruker jeg turene for å fjerne meg mer. 

Skal ikke si dette er noe mirakelkur, men det har fungert for meg i et par uker nå. Sikkert til lite hjelp, men ønsker deg uansett lykke til! Jeg tror det er snakk om å venne seg av med det, så blir det bedre om ikke så alt for lenge.

Anonymkode: 852ac...7c3

[AnonymBruker]

Jeg spiser MYE mer i periodene hvor jeg har lite å gjøre. Har jeg mange planer så rekker jeg jo ikke å tenke på mat hele tiden. Jeg spiser f eks mye mer i helgene når jeg bare går hjemme, enn i ukedagene når jeg er på jobb. Kjedespiser, trøstespiser.

Anonymkode: 86208...983

[AnonymBruker]

Jeg tenker også mye på mat og går mye hjemme om dagene. Jeg finner det tilfredsstillende å lese oppskrifter og se på matlaging. Jo mer komplisert eller eksotisk jo bedre er det. Det som skjer er at jeg blir så overveldet at jeg ikke klarer å bestemme meg for hva jeg skal spise. Dette gjelder særlig middag. Jeg vet at noen blir trigget av det, men man vet jo ikke hvilken kategori man tilhører før man prøver.

Ellers spiser jeg ganske rutinemessig og da vet jeg at det er passelig på alle måter. 😅 

Anonymkode: 8bec0...33c

[Pysa]

Tenk at den crave-følelsen/sultfølelsen er slik kroppen føler det når du går ned i vekt. Jeg prøver å sette pris på den følelsen. fordi det betyr at jeg er på rett vei. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette kan jeg skrive under på. Jeg sliter med overspising, og hadde planer tidligere i dag om å dra på butikken for å kjøpe en boks is, sjokolade og potetgull. I stedet bestemte jeg meg for at jeg skal prøve å gå noen turer først, og se om jeg har like lyst på det etterpå. Det hadde jeg ikke. Så jeg sitter her da, sliten etter tur og det er ikke sjans for at jeg overspiser i dag, fordi jeg har innstilt meg selv på at i dag blir det ikke likevel. Det hjalp også å bruke kroppen og minne meg selv på hvorfor jeg ikke burde overspise (dårlig helse). 

Du trenger så klart ikke gå tur, du kan lese en bok, se en serie, strikke eller hva nå enn hobbyen din er. Men jeg vil anbefale noe hvor du får brukt kroppen. Hagearbeid, sykling, svømming. Eller for den saks skyld kan du bare ligge på sofaen og høre musikk. Så lenge du får flyttet fokuset over på noe annet. Finn noe annet å gjøre i stedet for å tenke "jeg skal ikke tenke på mat", for da vil du så klart begynne å tenke på mat. I stedet for å si "ikke", si "skal". 

Bruk tankene dine og hjelp deg selv. Det er kun du som har makten her. 

Anonymkode: a0069...f8d

En positiv effekt til jeg får av tur er at etter turen så føler jeg at viljestyrken stiger også. Det er liksom ikke verdt å «kaste bort» de ekstra kaloriene jeg forbrenner på å overspise noe som bare gjør meg deprimert etterpå. Den viljestyrken har jeg ikke før den gåturen er gjennomført. 

Anonymkode: 8eb4d...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Drikke buljong, det eneste som funker for meg. Lei av å tenke på mat hele tiden. Det er en sinnsykt kraft som roper SPIS SPIS SPIS. Dessverre glemmer jeg støtt og stadig den buljongen... 🙄

Anonymkode: 5c560...e64

Hvordan funker dette? Blir du mett av å drikke buljong? Er det ikke litt kalorier i det?

Anonymkode: 880a6...2f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Altså jeg er sykelig overvektig og godt klar over at jeg har en "spiseforstyrrelse". Men nå prøver jeg faktisk og følge en diett fra sykehuset, som gjør at jeg blir ganske sulten. Problemet er jo at uansett før i tiden om jeg akkurat hadde spist meg mett så føler jeg at jeg må spise, jeg er sulten når jeg er mett i hodet mitt. Jeg klarer ikke kutte ut og tenke på mat. Dette er ekstremt slitsomt da jeg spiser meg kvalm til tider. Hvorfor klarer jeg bare ikke kutte ut og tenke på mat? Nå på diett blir jo dette 100 x verre. 

Anonymkode: 54c25...7cc

Kjære deg. Har du en spiseforstyrrelse er ikke en diettplan hensiktsmessig,heller tvert om. Så bestill ny timen hos fastlegen og be om henvisning til psykiatrisk behandling. Du må jobbe med hodet og ikke fokusere slanking,for grunnproblemet vil være det uansett tallet på vekta

Anonymkode: 6b503...dcb

[AnonymBruker]

Hei.

Har en annen spiseforstyrrelse enn deg (anoreksi) men kjenner meg veldig igjen. Tenker på mat HELE TIDEN og planlegger måltidene mine og hva jeg skal handle og så videre. Er også sulten hele tiden som selvsagt får meg til å tenke på mat enda mer. Er så redd for å miste kontrollen over matinntaket. Elsker mat men er samtidig redd for mat. Vet at jeg er undervektig og at jeg burde gå opp i vekt, men det er vanskelig. Ikke bare å spise, som mange tror. For meg handler det ikke om å være tynn, men det er en form for "selvskading" og å kontrollere noe når alt annet er ukontrollerbart.

Min første tanke at det samme skjer med deg. Du bruker maten til noe annet, til å dempe noe vanskelig inni deg. Det er viktig å jobbe med årsaken bak tenker jeg og ikke bare maten.

Når jeg spiser forsøker jeg å fokusere på mat med masse sunne næringsstoffer. Dette gjør det enklere for meg å spise.

Mange supper, grønnsaker og gryteretter har lite kalorier. Kanskje du kan fokusere på slik mat, for da blir det ikke så farlig om du overspiser?

Anonymkode: 193d6...a75

[ops2]

Joda, det finnes de som har klart å kvitte seg med sulten. Men jeg vil si at matmisbruk må kunne sammenlignes med avhengighet av tobakk eller alkohol.

Jeg blir heller ikke kvalm. Jeg kan spise store mengder, fremdeles føle meg bare passe mett, og skrekkelig sulten 2 timer etter.

Jeg har også gått på lavkarbo. Det var effektivt for å gå ned i vekt, men jeg var sulten hele tiden da også. Maulet store mengder egg, grønn salt, "fettkaffe", meierismør, kjøtt og fisk flere ganger om dagen, selv etter 8 måneder. "Alle" sier at man spiser mindre etter noen uker på lavkarbo. Det er vel noe galt med meg, da.

Jeg har prøvd andre slankekurer. Kaloritelling, Ingers Rugbrød, vektklubb, suppekuren, periodisk faste. You name it. Magen min blir ikke vant til små mengder. Jeg klarer å slanke meg, bevares. Men jeg får aldri metthetsfølelse. Når jeg har en tung periode i livet, gir jeg etter. Har jeg gått ned 25 kilo, går jeg opp 30. Slik fortsetter det.

Men da jeg kom til overvektpoliklinikken, hadde jeg fått diabetes 2. Og da fikk jeg en relativt ny medisin som heter Ozempic.

Den tar matsuget. Jeg har ikke lyst på mat. Jeg spiser små knekkebrød fra mesterbakeren, og en frokosttallerken med middagsmat. Noen ganger klare jeg ikke å spise opp den heller. Jeg har gått ned 8 kilo på 5 uker.

De som ikke har diabetes, kan prøve å få Saxenda. Regelen for hvem som får refusjon, "Blå resept" har blitt lempet. Før måtte man ha BMI over 40. Nå er det nok med BMI over 30, eller BMI 27-30 med tilleggsykdom. Spør legen, eller vis til Felleskatalogen, hvis legen ikke har hørt om Saxenda. https://www.felleskatalogen.no/medisin/saxenda-novo-nordisk-658699

Vanligvis skal man prøve Mysimba først, men hvis man ikke kan bruke Mysimba av psykiske grunner, så kan man gå rett på Saxenda.

Om Ozemipc, som bruker virkestoffet Semaglutide: https://news.face8ook.org/news/69481919/

Quote

Diabetespasienter kjenner virkningen av semaglutid i mindre doser.

– Jeg gikk ned 18 kilo på fem måneder. All mat smaker som før, men jeg blir mett etter et halvt måltid, sier Gunnar Hiim (59) i Randaberg ved Stavanger til VG.

Fastlegen satte ham på Ozempic, som inneholder inntil 1 mg semaglutid, da han fikk konstatert diabetes 2 for ett år siden.

 

Endret 27. mai 2021 av ops2
skrivefeil

[AnonymBruker]

ops2 skrev (3 timer siden):

Joda, det finnes de som har klart å kvitte seg med sulten. Men jeg vil si at matmisbruk må kunne sammenlignes med avhengighet av tobakk eller alkohol.

Jeg blir heller ikke kvalm. Jeg kan spise store mengder, fremdeles føle meg bare passe mett, og skrekkelig sulten 2 timer etter.

Jeg har også gått på lavkarbo. Det var effektivt for å gå ned i vekt, men jeg var sulten hele tiden da også. Maulet store mengder egg, grønn salt, "fettkaffe", meierismør, kjøtt og fisk flere ganger om dagen, selv etter 8 måneder. "Alle" sier at man spiser mindre etter noen uker på lavkarbo. Det er vel noe galt med meg, da.

Jeg har prøvd andre slankekurer. Kaloritelling, Ingers Rugbrød, vektklubb, suppekuren, periodisk faste. You name it. Magen min blir ikke vant til små mengder. Jeg klarer å slanke meg, bevares. Men jeg får aldri metthetsfølelse. Når jeg har en tung periode i livet, gir jeg etter. Har jeg gått ned 25 kilo, går jeg opp 30. Slik fortsetter det.

Men da jeg kom til overvektpoliklinikken, hadde jeg fått diabetes 2. Og da fikk jeg en relativt ny medisin som heter Ozempic.

Den tar matsuget. Jeg har ikke lyst på mat. Jeg spiser små knekkebrød fra mesterbakeren, og en frokosttallerken med middagsmat. Noen ganger klare jeg ikke å spise opp den heller. Jeg har gått ned 8 kilo på 5 uker.

De som ikke har diabetes, kan prøve å få Saxenda. Regelen for hvem som får refusjon, "Blå resept" har blitt lempet. Før måtte man ha BMI over 40. Nå er det nok med BMI over 30, eller BMI 27-30 med tilleggsykdom. Spør legen, eller vis til Felleskatalogen, hvis legen ikke har hørt om Saxenda. https://www.felleskatalogen.no/medisin/saxenda-novo-nordisk-658699

Vanligvis skal man prøve Mysimba først, men hvis man ikke kan bruke Mysimba av psykiske grunner, så kan man gå rett på Saxenda.

Om Ozemipc, som bruker virkestoffet Semaglutide: https://news.face8ook.org/news/69481919/

 

Takk for ditt utfyllende innlegg. For meg har Saxenda gitt meg et nytt liv, og jeg er nå at fler og fler av leger har blitt bevisst på hvilke muligheter som finnes foruten operasjon.

Anonymkode: 173ff...249