Er du komfortabel med stillheten?

[Gjest Gjesta]

Hei. Er dere komfortabel med stillhet når dere er sammen andre mennesker? Jeg er egentlig ikke særlig komfortabel med det når det ikke er folk jeg kjenner veldig godt. Jeg kjenner jeg blir skikkelig stresset når det blir helt stillt når du har relativt ukjente på besøk. Hva med dere?

[Gjest SumoBryter]

Hei. Er dere komfortabel med stillhet når dere er sammen andre mennesker? Jeg er egentlig ikke særlig komfortabel med det når det ikke er folk jeg kjenner veldig godt. Jeg kjenner jeg blir skikkelig stresset når det blir helt stillt når du har relativt ukjente på besøk. Hva med dere?

←

Jeg var det før

[Gjest Milah]

Jeg blir det, med folk jeg ikke kjenner så godt. Men ikke sammen med gode venner!

Endret 6. september 2005 av Milah

[Gjest Manic]

Jeg synes det er ubehagelig, hjernen jobber på spreng for å finne på noe som kan bryte stillheten og da blir det i hvertfall kortslutning og full stopp

Men det som er verre og egentlig festlig er nå du sitter i en litt større gruppe mennesker og noen bare må påpeke at "nå ble det jammen meg stille HER"..Da blir det stille da

På en annen side, ingenting er så deilig som å være stille sammen med noen man kjenner godt, der man ikke trenger å ordlegge alt...

[Arkana]

Jeg synes det er litt ubehagelig hvis det er folk jeg ikke kjenner så godt. Jeg liker ikke smalltalk heller, så det er vanskelig å hoste opp noe å snakke om hvis man ikke har noe til felles. Med venner og kjente har jeg aldri opplevd pinlig stillhet.

[Gjest gjest1]

Uff ja, jeg blir kjempestresset hvis det blir helt stille rundt bordet. Er det folk jeg kjenner godt så gjør det selvsagt ingenting, men om det er noen jeg ikke kjenner fullt så godt så blir det veldig ubehagelig. Og jeg er hvertfall ikke flink til å komme på noe lurt å si på komando - og hvis det har vært stille veldig lenge så føler jeg at det bør komme noe veldig lurt noe også - siden en har sittet så lenge å tenkt på hva en skal si liksom. Aaaah...hater det der.

Sambo var av og til var litt slem med meg før. Hvis vi har hos noen av hans venner så kunne jeg av og til bli litt stille - ville liksom finne litt ut av folkene først før jeg sa så mye selv. Eller at de rett og slett snakket om data eller fotball eller noen andre typiske gutteting som jeg hadde lite å bidra om. Da sa han gjerne høyt slik at alle hørte det "Så stille du er idag da" Det gjør jo alt mye værre. Prøvde å få han til å fortå at det plaget meg, men han som aldri har problemer med å finne noe å si så selvsagt ikke problemet. Men det har nå heldigvis ordnet seg nå ettersom jeg har blitt litt mer trygg på vennene hans. Men det var skikkelig pyton der og da

[Gjest Gjest]

Nei, jeg er ikke ukomfortabel med stillheten. Jeg har det ganske bra med stillheten - også med andre mennesker.

[Gjest 1111]

Jeg syns slikt er veldig ubehagelig og jeg fokuserer masse på å finne på noe lurt å si for å bryte stillheten. Unngår slike situasjoner som pesten. Men med kjæresten og sånn - da gjør det ikke noe i det hele tatt.

[Wonderwoman]

Kommer helt an på hvem jeg er sammen med....

Hvis det er noen jeg har kjemi med, mann eller kvinne, er stillhet bare behagelig

Hvis det derimot er noen jeg IKKE er helt på nett med er stillhet bare pyyyton.....

[Gjest Gjesta]

Ja, det er noe annen når du kjenner noen, men ukjente som er vanskelig å prate med er litt av en utfordring. Ofte er det jeg som kommer med tema vi kan snakke om uten at den andre anstrenger seg i det hele tatt. Dette er veldig slitsomt. Jeg må tenke ut noe hele tiden som vi kanske kan diskutere, og det er ikke bare bare....

[Musemor]

Kommer helt an på hvem jeg er sammen med....

Hvis det er noen jeg har kjemi med, mann eller kvinne, er stillhet bare behagelig 

Hvis det derimot er noen jeg IKKE er helt på nett med er stillhet bare pyyyton..... 

←

Helt enig, sånn har jeg det også!

[Gjest gjest1]

Det kommer helt an på. Om det er sammen med folk jeg ikke kjenner så godt, så blir det litt pinlig. Litt sånn stille, stille, stille... "jaddahhh".. stille, stille... "HVa faen skal jeg si nå? Været? Nei... Tv? Nei... Hmm... si noe da for pokker"..

Stillhet under psykologtimer er ganske ubehagelig, for jeg lurer så fælt på hva hun tenker!

Ellers har jeg gode venner det går an å være stille sammen med, eller folk som forstår meg uten at jeg trenger å si noe særlig.

Men generelt er stillhet litt ubehagelig, ja.

[Kafka]

Ja visst er jeg det! Med mine nærmeste venner kan jeg godt sitte å lese en bok, eller lytte til musikk eller hva det måtte være og de gjøre det samme - imens det er helt, helt stille mellom oss. Det er flott at det kan være slik syns jeg :icon_smile:

[Gypsy]

Jeg syns stillhet fort kan bli ubehagelig, ja.

Spesielt med folk jeg ikke kjenner spesielt godt.

Dvs, stillhet er ikke noe problem om man gjør noe...leser en bok, hører på musikk sammen etc, men om det blir stille fordi ingen kommer på noe å si....Da blir det fort pinlig.

Endret 7. september 2005 av Gypsy

[MarianneE]

Noen ganger er det deilig med stillhet.

Setter pris på venner jeg kan være stille med, hvor jeg ikke på død og liv MÅ si noe.

Men med folk jeg kjenner halvveis... grøss og gru

[Aquarius]

Tror jeg er FOR komfortsbel med stillhet...

[Gjest gjest1]

Det blir ikke stille uansett om jeg er der, enten drar jeg igang samtale med de stille nissene, ellers prater jeg med meg selv, for pinlig stillhet er verre enn å snakke med seg selv!

...mener jeg

[Gjest (Ursula)]

Den pinlige stillheten oppstår med folk man gjerne ikke kjenner så veldig godt, og hvor det bare blir mer og mer pinlig ettersom sekundene går og man febrilsk prøver å finne på noe interessant å snakke om, ikke alltid like lett, men en treningssak å lære seg å finne på nye temaer man kan prate om.

[Gjest Tebassile]

Sambo var av og til var litt slem med meg før. Hvis vi har hos noen av hans venner så kunne jeg av og til bli litt stille - ville liksom finne litt ut av folkene først før jeg sa så mye selv. Eller at de rett og slett snakket om data eller fotball eller noen andre typiske gutteting som jeg hadde lite å bidra om. Da sa han gjerne høyt slik at alle hørte det "Så stille du er idag da" Det gjør jo alt mye værre. Prøvde å få han til å fortå at det plaget meg, men han som aldri har problemer med å finne noe å si så selvsagt ikke problemet. Men det har nå heldigvis ordnet seg nå ettersom jeg har blitt litt mer trygg på vennene hans. Men det var skikkelig pyton der og da

←

Slemt gjort av ham! Min søster er no lignende.... Hun pleier å si ting som "Elise, nå må du snakke!" *Grøss* Å si slikt, er jo det siste som hjelper mot stillheten. Typen hennes var også frekk en gang, jeg sa at jeg hadde vært på shoppingtur med svigermor og da presterte han å si "åh så rart, trodde ikke du var typen som snakket med folk!"

Onde frekke folk!!!

[Gjest seroxata]

det kommer vel helt ann på situasjonen det.. om det er med noen jeg kjenner, så er det bare behagelig å kunne sitte sammen, uten å måtte prate hele tida..

om det er sånn typisk "bli kjent fase", så merker jeg at jeg kan stresse litt..