Er delt bosted det beste for et barn?

[Gjest Chroma]

Jeg ser ikke for meg at det hadde vært en god løsning for sønnen min, da ville jeg heller vært helgemamma. 

[AnonymBruker]

Mine eldste tantebarn har bodd 50/50 his lør får de siste 10årene og se synes det er ok, skal sies de fint kan stikke innom mor i fars uke og får i mors uke uten at det er noen big deal. De har godt samarbeid, bør typ 10min unna hverandre og er veldig gode venner. 

Mitt yngste tantebarn bor primært hos mor og besøker får en helg i måneden og i ferier. Dette er noe hen sliter en del med og savner får mye. Men de bor 3 timer unna hverandre så er ikke enkelt å få til mer samvær. 

Poenget er vel at hva som funker og ikke funker kommer an på både barnet og samarbeidet mellom de voksne. 

Anonymkode: 8059e...130

[AnonymBruker]

Finnes ingen fasit på det, men er utrolig glad for at jeg slapp det. Høres forferdelig ut. Min far stod på barrikadene for å få til 50/50-ordning fordi han mente han hadde rett på det, men takk og pris for at han ikke fikk det gjennom. Det hadde IKKE fungert. Når det er sagt vil det avhenge av mye, men et viktig moment er jo om foreldrene bor nært hverandre og barnet kan møte venner og ha en tilnærmet lik hverdag hos begge. 

Anonymkode: bf889...a0b

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på barnets personlighet først og fremst, noen takler det, noen takler det bare ikke og trenger mer stabilitet og ett fast hjem. Så kommer det an på foreldrene, avstand mellom hjemmene, om de samarbeider bra, om barnet kan gå fritt mellom begge og opprettholde ett hverdagsliv med de samme vennene og og det vante hos begge. Tilslutt kommer det an på hvorvidt foreldrene etablerer seg på nytt og får nye barn. 50/50 barnet kan fort bli den som ikke hører hjemme noe sted og bare er på besøk hos fars nye familie og mors nye familie, med nye søsken i begge hjem som bor der hele tiden. Det må være veldig vondt for et barn å oppleve seg som en som hele tiden bare er på besøk og kanskje føle seg litt uønsket av de nye steforelderene på begge sider

Anonymkode: 68420...1ef

[AnonymBruker]

Jeg bor med min mann, og våre barn. Vi gar det godt sammen, og skilsmisse er helt fjernt fra oss. 

Jeg ser på slektninger og venner som praktiserer 50-50, og mine barns venner som er i den situasjonen, og jeg tenker skrekk og gru.

Jeg tenker at om skilsmisse var et alternativ, vi hadde fortsatt som nå, hvor jeg har hovedansvar og han vesentlig mindre. 

Det er jeg som passer på at barna har alt av klær og utstyr, det er jeg som deltar på foreldremøter, det er jeg som har all dialog med skole, venners foreldre, det er jeg som kjører til reguleringstannlegen og tar innleggelser på sykehus ved blindtarmbetennelse. 

Det er jeg som har timen før skolen, det er jeg som har timen med mat og lekser til faren kommer hjem fra jobb. Det er jeg som får spørsmål om å vippse dem noen kroner til pizza eller tyggis.

Far tar siste runde med godnatt, ellers på ettermidddg og helg er vi likestilt, men det er jeg som har hovedansvaret i hverdagen. 

Dette er nok mest pga av fleksibilitet i arbeidssituasjon,praktiske årsaker. Jeg er mer tilgjengelig. 

Det hadde nok blitt mest meg sv praktiske årsaker, men også for å unngå 50-50. Skrekk og gru. Det er ikke ok for barna på noen som helst måte.

Anonymkode: 893bc...cf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg bor med min mann, og våre barn. Vi gar det godt sammen, og skilsmisse er helt fjernt fra oss. 

Jeg ser på slektninger og venner som praktiserer 50-50, og mine barns venner som er i den situasjonen, og jeg tenker skrekk og gru.

Jeg tenker at om skilsmisse var et alternativ, vi hadde fortsatt som nå, hvor jeg har hovedansvar og han vesentlig mindre. 

Det er jeg som passer på at barna har alt av klær og utstyr, det er jeg som deltar på foreldremøter, det er jeg som har all dialog med skole, venners foreldre, det er jeg som kjører til reguleringstannlegen og tar innleggelser på sykehus ved blindtarmbetennelse. 

Det er jeg som har timen før skolen, det er jeg som har timen med mat og lekser til faren kommer hjem fra jobb. Det er jeg som får spørsmål om å vippse dem noen kroner til pizza eller tyggis.

Far tar siste runde med godnatt, ellers på ettermidddg og helg er vi likestilt, men det er jeg som har hovedansvaret i hverdagen. 

Dette er nok mest pga av fleksibilitet i arbeidssituasjon,praktiske årsaker. Jeg er mer tilgjengelig. 

Det hadde nok blitt mest meg sv praktiske årsaker, men også for å unngå 50-50. Skrekk og gru. Det er ikke ok for barna på noen som helst måte.

Anonymkode: 893bc...cf3

Slik hadde vi det også. Men så fant han ei ny (hun tok vel over mine oppgaver). Og han skulle ha 50/50, og da ble det vel ikke barnebidrag, spurte han på familievernkontoret? :-P

Anonymkode: 1da7a...e85

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noe fasitsvar på dette, alle barn er forskjellige. 
For noen er det best med 50/50 men for andre fungerer det ikke.

Anonymkode: e0657...b0d

[AnonymBruker]

Hva er det med to hjem som er så bra for et barn? Det vil jeg gjerne få eksempler på. 

Når jeg leser her inne virker det ikke som en del kvinner tenker stort på barnet de lager. De skal ha et barn, koste hva det koste vil. 

For når far ikke ser henne, puler henne nok, gjør nok husarbeid, og er sånn og slik, blir han kastet ut. Eller så er fyren hun har avlet med en idiot og en psykopat, som bruker rus, er utro, slår, drikker og all annen jævelskap. Og han også må kastes ut. 

Jeg er sikker på at en syvåring legger mer energi i å velge seg en hamster, enn en del velger menn. 

Jeg skjønner at noen ganger må foreldre skille lag, men da bør det være av den grunn at den ene av foreldrene er så hinsides jævlig at barnet får ett hjem samme hva. 

To hjem, 2 steforeldre (minst) og stesøsken. Dit førte kvinnefrigjøringa oss. Misbruk av frihet, kaller jeg det en del kvinner driver med. 

Anonymkode: 6ee71...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er det med to hjem som er så bra for et barn? Det vil jeg gjerne få eksempler på. 

Når jeg leser her inne virker det ikke som en del kvinner tenker stort på barnet de lager. De skal ha et barn, koste hva det koste vil. 

For når far ikke ser henne, puler henne nok, gjør nok husarbeid, og er sånn og slik, blir han kastet ut. Eller så er fyren hun har avlet med en idiot og en psykopat, som bruker rus, er utro, slår, drikker og all annen jævelskap. Og han også må kastes ut. 

Jeg er sikker på at en syvåring legger mer energi i å velge seg en hamster, enn en del velger menn. 

Jeg skjønner at noen ganger må foreldre skille lag, men da bør det være av den grunn at den ene av foreldrene er så hinsides jævlig at barnet får ett hjem samme hva. 

To hjem, 2 steforeldre (minst) og stesøsken. Dit førte kvinnefrigjøringa oss. Misbruk av frihet, kaller jeg det en del kvinner driver med. 

Anonymkode: 6ee71...b23

Nå er det ikke alltid kvinnene som bryter opp et forhold. Av og til så blir vi dumpa. Og disse mennene som dumper oss, de ønsker å ha barna de fikk de også. Og barna ønsker også å vokse opp både med far og mor uansett hvor dust vi mødre måtte synes de er sånn rett etter bruddet når de fant seg ei ny ei. Noen mødre hadde nok synes det hadde vært best om barna hadde bodd fast hos dem. Og noen fedre hadde kanskje synes de hadde hatt den beste bobasen. Men hva da med den forelderen som knapt får sett barna da? Som kanskje ikke en gang har valgt å ende forholdet i brudd? Som elsker barna over alt på jord? Hvem skal bestemme hvem som er best egnet som forelder? Det er mange mødre som mener at fedrene bare bør se ungene sine annenhver helg for at ungene skal slippe å flytte frem og tilbake. En fin tanke tenker vi kanskje, helt til det kanskje hadde vært vi mødre som hadde blitt dumpet, og fedrene hadde blitt sittende med huset vi kjøpte. Med hun nye damen. Og vi mødrene ble avspist med annenhver helg på en liten leilighet?

Anonymkode: 1da7a...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Slik hadde vi det også. Men så fant han ei ny (hun tok vel over mine oppgaver). Og han skulle ha 50/50, og da ble det vel ikke barnebidrag, spurte han på familievernkontoret? 😛

Anonymkode: 1da7a...e85

Akkurat samme erfaring her. Plutselig hadde forholdet vårt vært dødt lenge og han hadde endelig funnet kjærligheten. Han var veldig nøye på at barnetrygden skulle deles likt, og ble helt satt ut da han måtte betale bidrag. 

Han slo gjennom 50/50 og synes at det er veldig fint å bli kjent med ungene sine etter skilsmissen.

Anonymkode: 9ba0a...bce