Er delt bosted det beste for et barn?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad mine foreldre ikke tvang med på det. Jeg elsker likevel å være hos pappa og var der en helg i ny og ne, og da de flyttet på går så var jeg det også i helger, ferier os. Jeg fikk styre dette selv. 

bestevenninnen ( vi er 39) MÅTTE til sin far hver andre helg. til hun fylte 18. 

Jeg far forståelse for at begge foreldre vil se barna, men vet dere egentlig hva de vil selv?

Anonymkode: 60783...d5f

[AnonymBruker]

De fleste snakker vel med barna sine om dette. Og fra de er 12 år skal jo deres mening bli sterkt vektlagt.

Jeg synes det er viktig at både mor og far har tid med barnet, ikke bare for deres egen del, men for barnets del. 

Barns mening når de er små kan jo også være impulsive. Min nevø kan f.eks. si at "pappa er streng, jeg vil ikke være der", men så går det litt tid, og så savner han pappa likevel. Det er jo en grunn til at barn ikke skal bestemme selv når de er 7 år.

Anonymkode: 019cf...a08

[AnonymBruker]

Min datter bodde 50/50 fra hun var to år, så hun husket ikke at vi bodde sammen i det hele tatt. Når vi startet den ordningen i 1999 var det fortsatt ganske uvanlig og mange kom med oppkonstruerte problemstillinger som aldri slo til. Når datteren vår kom ca I tenårene fikk hun selv velge hvor mye hun bodde hos hver, hun fortsatte med 50/50 inntil faren måtte jobbe borte, da var hun hos meg 12 dager og han 9 dager. I midten/slutten av tenårene ( eller fra hun kunne være alene på kvelden etc),var det mer det som passet best for henne den dagen/uken, jeg jobber turnus så hadde jeg mange aftenvakter dro hun til faren hvis hun syntes det ble kjedelig osv. Så her fungerte det veldig bra, men vi bodde nærme, var fleksible og lot henne være med og bestemme.

Anonymkode: 920ba...c41

[AnonymBruker]

Mine sluttet å snakke den dagen far bestemte 5050 og var tause I flere år. Det var mitt ønske at familiekontoret skulle snakke med barna den gang ( da var de 13) fordi jeg ville vite at det var noe de ville men far nektet plent. Saken er at en dame og hennes barn flyttet inn hos far og konfliktnivået mellom henne og mine barn var skyhøyt. Min eldste sluttet å dra til sin far da og kom aldri tilbake dit på annet enn selskaper. Derfor litt rart at de andre plutselig skulle ønske å være der mere mtp kranglingen. Men, ingen vil si noe annet enn den eldste som mener de ble truet til det.  Som mor kommer man ingen vei. 

Anonymkode: c2294...034

[AnonymBruker]

Vi har 50/50 men tror ikke det er det beste for barna. Det beste hadde vært om vi ikke hadde gått fra hverandre. Nest etter det tror jeg 70/30 hadde vært best - 70 hos meg. 

Dessverre klarer jeg ikke ha dem så mye og det er han som har beholdt huset. Så 50/50 er den løsningen vi har fordi det er det som er nærmest holdbart i gitt situasjon. 

Anonymkode: a74ac...406

[AnonymBruker]

Kjenner mange barn som tilsynelatende trives utmerket i en 50-50 situasjon.

I omgangskretsen er det imidlertid slik at samarbeidet alltid er godt, og man bor i nærheten av hverandre. De konfliktfylle bruddene, eller udugelige fedrene, leser jeg bare om her inne. 

Anonymkode: 448a2...c83

[AnonymBruker]

Dette finnes det ikke fasitsvar på. For noen er det best, for andre er det katastrofe. Det finnes nok av eksempler på det på KG.

Anonymkode: 1cbcb...605

[AnonymBruker]

Delt bosted krever godt samarbeid. Delt bosted er ikke automatisk det samme som 50/50

Anonymkode: 1da7a...e85

[Megplussto]

Mine foreldre skiltes når jeg var 2. Fra jeg var 2 til tidlig tenårene hadde vi 70/30 deling med hovedbase hos min mor. Fra jeg var tenåring fikk jeg bestemme litt mer selv, men bodde fortsatt mest hos mor.

Personlig er min opplevelse at fordelingen ikke er det som ødelegger barn mest, om det så er 50/50, 70/30 eller hva det skal være. Det som gjør det vanskelig for barna er hvis foreldrene er uvenner, foreldre blir «lei seg» hvis barnet velger å være med hos den ene enn den andre osv. Jeg gikk store deler av barndommen og tenårene med dårlig samvittighet og følelsen av at jeg aldri kunne velge rett.

Samarbeider foreldrene godt, er venner og er de flinke å snakke om ting (både med hverandre og barna), så funker det meste av løsninger er mitt inntrykk.

[AnonymBruker]

Jeg måtte bo 50/50 og hatet det! Det er en ordning som primært er til for foreldrene. Om det er så viktig for dem får DE flytte inn og ut annenhver uke i årevis. Så kan de se hvor gøy det er. 

Anonymkode: 3dea6...a42

[AnonymBruker]

50/50 er det beste for foreldrene, da får de barnefri annenhver uke. 

Anonymkode: f956d...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg måtte bo 50/50 og hatet det! Det er en ordning som primært er til for foreldrene. Om det er så viktig for dem får DE flytte inn og ut annenhver uke i årevis. Så kan de se hvor gøy det er. 

Anonymkode: 3dea6...a42

Dette! Er det noen som skal bytte hus så er det foreldrene og ikke barna!

Anonymkode: 944e2...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg måtte bo 50/50 og hatet det! Det er en ordning som primært er til for foreldrene. Om det er så viktig for dem får DE flytte inn og ut annenhver uke i årevis. Så kan de se hvor gøy det er. 

Anonymkode: 3dea6...a42

Vi prøvde denne ordningen og jeg ville fortsatt. Tenker å bo ett sted hadde gjort en stor forskjell for barna. Han var dessverre ikke villig til å fortsette slik... Nå er jeg fortsatt låntaker og "eier" på et hus jeg hverken bor i eller bruker og barna liker ikke å flytte frem og tilbake. Det er drama hver uke

Anonymkode: a74ac...406

[AnonymBruker]

Jeg har delt bosted og 50/50 på mine. Eldste synes det er ok, men minste gutten på 5 vil helst være mest med meg. Vondt å se at han blir lei seg når han skal til pappa. Men far vil ikke gå med på annet, og jeg har ikke økonomi til å gå til retten nå. Kanskje det går seg til? Følger nøye med i alle fall. 50/50 og delt omsorg krever godt samarbeid. Jeg og exe’n er ikke helt der enda, men krysser fingrene for at der skjer etterhvert! Synd man må være rik for å kunne ha barna sine 😢 

Anonymkode: bcf3a...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette finnes det ikke fasitsvar på. For noen er det best, for andre er det katastrofe. Det finnes nok av eksempler på det på KG.

Anonymkode: 1cbcb...605

Dette!!! Sinnsykt at noen skal forsøke å sette standard på dette. 

Anonymkode: 7c5ac...a11

[AnonymBruker]

Det er ikke til det beste for barnet. Barnet beste hadde vært om det bodde med begge foreldrene. Når det ikke er mulig er det jo ingen annen løsning som er rettferdig.  Barnet er like mye fra som mor sitt barn.
Det er egentlig en umulig brøk å løse med mindre den ene parten er villig til gi den andre forelderen mer tid med barnet. 

 

Anonymkode: dca26...b0c

[AnonymBruker]

Vi har delt bosted og 50/50. Det var noe vi fort ble enig om når vi gikk fra hverandre. Om det er det beste for barnet, i vårt tilfelle ja.. Han ønsket å holde sammen bare pga barnet og det hadde jeg aldri klart. Da er det bedre at vi gikk fra hverandre som venner og samarbeider godt. Hvis ikke, hadde det ikke blitt noe gøy for barnet. 

Anonymkode: 751fd...431

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er til det beste for barna, kanskje i enkelte tilfeller, men jevnt over ikke. 
Delt bosted er vel ikke det beste for barnet uansett hvordan prosentfordelingen er. Men noen ganger blir det nå likevel slik, og man må gjøre det beste ut av det. 

Anonymkode: db8e5...68d

[AnonymBruker]

Min erfaring: bodde i en bag, stressende å reise frem og tilbake. Følte meg rotløs. Ekstra vondt det kom nye samboere og barn til, barn som ikke reiste frem og tilbake.

Anonymkode: d9e16...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er ikke til det beste for barnet. Barnet beste hadde vært om det bodde med begge foreldrene. Når det ikke er mulig er det jo ingen annen løsning som er rettferdig.  Barnet er like mye fra som mor sitt barn.
Det er egentlig en umulig brøk å løse med mindre den ene parten er villig til gi den andre forelderen mer tid med barnet. 

Anonymkode: dca26...b0c

Definitivt ikke for enhver pris, nei!!!

Anonymkode: 7c5ac...a11