Lei av kritikk

[AnonymBruker]

Du er utbrent. Jeg ville tatt en prat med de rundt meg, som de andre sier, og sagt at du ikke har kapasitet til mer og må tenke mer på seg selv. Mannen din trenger også å forstå hvordan det er å gjøre alt i hverdagen når han er borte. 

Snakk med legen og fortell hvordan du har det, jeg tror du trenger en sykmelding. 
 

Jeg kjenner meg veldig igjen, bortsett fra at jeg har en mann som forstår og gir meg egentid. 

Anonymkode: eeb60...851

[AnonymBruker]

Dropp offerrollen, og si tydelig i fra. Folk vet ofte ikke hvordan de oppfattes. 

Jeg har konsekvent alltid tatt praten om noen har en oppførsel som krever energi av meg. Lag regler, særlig ovenfor eldre foreldre har jeg erfart at det er best å være konsistent, samme tidspunkt og varighet hver uke. Ovenfor mannen har jeg erfart at vi alltid må sette oss ned og snakke ut med utgangspunkt i følelser om ting skurrer, om man forstår hverandre, er det lettere å støtte. Om jeg er uenig med søsken tar jeg opp telefonen, og snakker åpent om forventninger. 

Finn praktiske løsninger, og senk lista. Ungdommer kan sykle, ta buss, eller samkjøre med venner. Bestill matkasse, vaskehjelp. 

Mentale teknikker. Er man sliten oppfatter man raskt alt som kritikk, og gnager på dette hele tiden. Lær deg å la det prelle av, for du vet at du gjør ditt beste. 

Anonymkode: 27de7...b47

[AnonymBruker]

jeg hadde faktisk vurdert skilsmisse i stedet for å leve med høyt kortisolnivå.

da kan dere ha delt omsorg. du får tid for deg selv, og slipper mas og konstant kritikk fra mannen. 

øvrig familie og jobbsituasjon må du ta tak i. kan du søke på nye stillinger?

så hadde jeg sagt at besøk til gamle foreldre blir hver 14.dag(om det passer deg). du får ingen lønn i himmelen...

klem🌸🌸🌸

Anonymkode: 0d735...12d