Lei av kritikk

[AnonymBruker]

Jeg er i full jobb, har hus, mann og barn. 
jeg føler jeg får kritikk hele tiden.. ei på jobben går å stikker stadig, hjemme er det mannen som klager på at jeg gir han for lite oppmerksomhet. Mamma klager på at jeg er for lite på besøk, pappa sitter på sykehjemmet og mine søsken kritiserer meg også for at jeg er for lite på besøk, (jeg er der 1-2 ganger i uka). Jeg har ungdommer som skal følges opp og kjøres hit og dit, og jeg har lite tid til bare meg. 
Jeg står opp på morgenen og gir av meg selv hele dagen. Jobber med mennesker.  Allikevel kritiseres jeg av mange rundt meg for at jeg ikke gir nok. Jeg har ikke mer å gi.. Dette bryter meg ned, og jeg skjønner snart ikke vitsen med livet lenger. Jeg er så lei av å få høre kritikk hele tiden
 

Anonymkode: c3bf7...192

[AnonymBruker]

Du må sette foten ned for dine foreldre. Når man har voksne barn med egne familier, så er det hektisk. Du må si fra en gang for alle til mor og søsken at du ikke kommer til å ofre deg for dem, og at du ikke kan være til stede for andre uten å ta vare på deg selv. Hvis de fortsetter å mase og bryte deg ned, må du kutte dem ut fullstendig.

Anonymkode: ed5e6...865

[AnonymBruker]

Du må bytte ut de du har rundt deg. Som kontrast, jeg får ikke kritikk av noen på hverdagslig basis.

Anonymkode: f573e...f85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må sette foten ned for dine foreldre. Når man har voksne barn med egne familier, så er det hektisk. Du må si fra en gang for alle til mor og søsken at du ikke kommer til å ofre deg for dem, og at du ikke kan være til stede for andre uten å ta vare på deg selv. Hvis de fortsetter å mase og bryte deg ned, må du kutte dem ut fullstendig.

Anonymkode: ed5e6...865

Enig, men du må også sette grenser for deg selv hvis du får kritikk på jobb. 

Anonymkode: 7081f...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig, men du må også sette grenser for deg selv hvis du får kritikk på jobb. 

Anonymkode: 7081f...d04

Får ikke lov av sjefen. Sjefen sier det er hun andre som er problemet.. men jeg må ikke svare henne for å komme ned på hennes nivå.. fabler det mange kameler å svelge. Sa til han at da får han ta tak i henne, for hun ødelegger arb miljøet. 
når jeg kommer hjem klager mannen over at jeg ikke gir han nok.. føler leg bare deppa og nedtrykt 

Anonymkode: c3bf7...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Får ikke lov av sjefen. Sjefen sier det er hun andre som er problemet.. men jeg må ikke svare henne for å komme ned på hennes nivå.. fabler det mange kameler å svelge. Sa til han at da får han ta tak i henne, for hun ødelegger arb miljøet. 
når jeg kommer hjem klager mannen over at jeg ikke gir han nok.. føler leg bare deppa og nedtrykt 

Anonymkode: c3bf7...192

Gir mannen deg noe da? Ros, omsorg, egentid, skuldermassasje, et glass hvitvin?

Er sykehjemmet og din mor langt unna? Ungdommene dine kan vel også dra på besøk, så trenger det ikke være du som gjør det alltid?

Jobben er det vanskelig å få gjort noe med, men du kan kanskje be om å slippe samarbeid med hun som er så giftig? Eller vurdere andre stillinger?

Anonymkode: bc960...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Gir mannen deg noe da? Ros, omsorg, egentid, skuldermassasje, et glass hvitvin?

Er sykehjemmet og din mor langt unna? Ungdommene dine kan vel også dra på besøk, så trenger det ikke være du som gjør det alltid?

Jobben er det vanskelig å få gjort noe med, men du kan kanskje be om å slippe samarbeid med hun som er så giftig? Eller vurdere andre stillinger?

Anonymkode: bc960...ed2

Mannen min lager middag, vasker klær og gjør mye. Har alltid mast på han om å gjøre ting sammen, han har ofte ikke orket. Nå har han snudd helt om og vil finne på ting hele tiden. Viktig for at vi skal komme nærmere hverandre. Da er det spesielt fjellturer han ønsker. Jeg er ikke i det moduset at jeg har ork til de turene, og på kveldene skal han gjerne sitte helt inntil å stryke på.. jeg kveles. Godt av og til, men ikke hele tiden 

Anonymkode: c3bf7...192

[AnonymBruker]

Ts her.

besøker ikke mamma eller pappa mer fordi søsken maser og mamma maser. Blir det samme som det jeg har kapasitet til, men blir bare så lei av å få kritikk. Klarer ikke ta inn mer som er negativt med meg nå

Anonymkode: c3bf7...192

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen fra en fase av livet hvor kravene langt oversteg det jeg hadde kapasitet til. Jeg har stor kapasitet, men det ble liksom aldri nok. Men det jeg kom frem til er at det er JEG som bestemmer over min tid. Og når jeg synes jeg har gjort mer enn nok for andre, så er det jeg som bestemmer at det er bra nok. OG jeg har rett til å bruke litt av min tid på det jeg har lyst til og som gir meg energi. Det tok litt tid etter at jeg begynte med mitt nye regime, men på forunderlig vis er nå alle mer fornøyd med det jeg gjør fordi jeg setter grenser. Og hvis de ikke er fornøyd, så er det faktisk ikke mitt problem. Jeg er mye gladere nå & livet er mye bedre! 

Anonymkode: a7706...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen fra en fase av livet hvor kravene langt oversteg det jeg hadde kapasitet til. Jeg har stor kapasitet, men det ble liksom aldri nok. Men det jeg kom frem til er at det er JEG som bestemmer over min tid. Og når jeg synes jeg har gjort mer enn nok for andre, så er det jeg som bestemmer at det er bra nok. OG jeg har rett til å bruke litt av min tid på det jeg har lyst til og som gir meg energi. Det tok litt tid etter at jeg begynte med mitt nye regime, men på forunderlig vis er nå alle mer fornøyd med det jeg gjør fordi jeg setter grenser. Og hvis de ikke er fornøyd, så er det faktisk ikke mitt problem. Jeg er mye gladere nå & livet er mye bedre! 

Anonymkode: a7706...1f6

Så bra du har funnet en måte å håndtere det på, og få det bedre med ditt eget liv. 
Jeg har ganske stor kapasitet jeg også, men mister motivasjon og iveren når jeg stadig får kritikk på at jeg burde gjort det annerledes eller ikke er nok. 
jeg har mest lyst til å bare grave meg ned i dyna og stenge alt og alle ut. 
der får jeg hvertfall fred, jeg tåler jo tilbakemeldinger, men når det blir så mye mister jeg selvtillitten og tenker selv jeg er et dårlig menneske. 
Jeg er tom.. gnisten er helt borte 
 

Anonymkode: c3bf7...192

[Gjest WhisperingWind]

Ditt liv. 

Sett ned foten og gi litt faen. 

Ta vare på deg selv og din kjernefamilie.

Besøk og oppmerksomhet til resten av familien tar du når du har lyst og overskudd. 

Så får de bare klage. 

[Nathea]

Det gjør så vondt å få kritikk.❤️

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (2 minutter siden):

Ditt liv. 

Sett ned foten og gi litt faen. 

Ta vare på deg selv og din kjernefamilie.

Besøk og oppmerksomhet til resten av familien tar du når du har lyst og overskudd. 

Så får de bare klage. 

Nå i helga er det mannen som klager. Han setter ting på spissen og sier jeg aldri gjør det og det osv. jeg gjør mye for han, men det er ikke nok det heller. 
kanskje han hadde hatt det bedre uten meg? At jeg burde slippe han, slik at han kunne få det bedre med ei ny kone? 
for akkurat nå føler jeg meg ødelagt. Ligger bare i senga å gråter, mens han sitter på stua å ser tv. Jeg orker ikke sitte å trykke sammen han og med dårlig stemning.. når vi først har en diskusjon blir han sur i et døgn etter, og da er det lite kommunikasjon.. 

Anonymkode: c3bf7...192

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå i helga er det mannen som klager. Han setter ting på spissen og sier jeg aldri gjør det og det osv. jeg gjør mye for han, men det er ikke nok det heller. 
kanskje han hadde hatt det bedre uten meg? At jeg burde slippe han, slik at han kunne få det bedre med ei ny kone? 
for akkurat nå føler jeg meg ødelagt. Ligger bare i senga å gråter, mens han sitter på stua å ser tv. Jeg orker ikke sitte å trykke sammen han og med dårlig stemning.. når vi først har en diskusjon blir han sur i et døgn etter, og da er det lite kommunikasjon.. 

Anonymkode: c3bf7...192

Høres ut som du er utbrent og deprimert. 

Hva et du liksom? Slaven hans? Hva er alle disse tingene han mener du burde gjøre som han ikke kan gjøre selv? 

Er han invalid? Har han ikke hender? 

Når det er sagt burde du oppsøke psykolog. Få hjelp til å finne deg selv og dette ting i perspektiv så du kan være lykkelig. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (11 minutter siden):

Høres ut som du er utbrent og deprimert. 

Hva et du liksom? Slaven hans? Hva er alle disse tingene han mener du burde gjøre som han ikke kan gjøre selv? 

Er han invalid? Har han ikke hender? 

Når det er sagt burde du oppsøke psykolog. Få hjelp til å finne deg selv og dette ting i perspektiv så du kan være lykkelig. 

De tingene han er misfornøyd med er at jeg ikke viser nok glede når han kommer hjem etter 4 dager på jobb, bruker ikke nok tid sammen med han, gjør ting sammen med han som å gå i fjellet osv. han vil ha mer nærhet. 
mens jeg er sliten når han kommer hjem etter 4 dager, har vært alene med barna, vært på jobb hele uken og stått på fra morgen til kveld. 
sier ofte at ikke forholdet vårt gir han nok. Fordi jeg ikke ser han 

har snakket med psykolog, og pga lang kø skal vi avslutte terapien på onsdag. Føler meg ikke ferdig, men må ta til takke med de timene jeg har fått. 
føler meg ikke lykkelig - føler mest på jag om å tilfredstille alle rundt meg for å unngå kritikk

Anonymkode: c3bf7...192

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De tingene han er misfornøyd med er at jeg ikke viser nok glede når han kommer hjem etter 4 dager på jobb, bruker ikke nok tid sammen med han, gjør ting sammen med han som å gå i fjellet osv. han 

Anonymkode: c3bf7...192

Jeg tror du trenger ferie. Og mannen din trenger å oppleve hvordan det er å ha 4 dager familiehverdag uten deg som tar ansvar.

Snakk med legen om han kan gi deg sykemelding et par dager når mannen din skal være hjemme. Og dra på hytte eller hotell og bare vær for deg selv. Jeg er vanligvis motstander av sykemelding for «småting», men akkurat her er jeg redd du går på en større smell om det ikke skjer noe veldig snart.

Anonymkode: bc960...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Jeg tror du trenger ferie. Og mannen din trenger å oppleve hvordan det er å ha 4 dager familiehverdag uten deg som tar ansvar.

Snakk med legen om han kan gi deg sykemelding et par dager når mannen din skal være hjemme. Og dra på hytte eller hotell og bare vær for deg selv. Jeg er vanligvis motstander av sykemelding for «småting», men akkurat her er jeg redd du går på en større smell om det ikke skjer noe veldig snart.

Anonymkode: bc960...ed2

I går etter jobb hadde jeg hjertebank og rask pust som jeg ikke fikk roet ned. Måtte legge meg i senga og bare være helt alene i en time, før jeg kjente at jeg roet ned. 
da er jeg «lat» og mannen føler ikke jeg ser han.. men jeg har ikke mer å gi. 
mJeg trenger absolutt noen dager for meg selv og bare være alene

Anonymkode: c3bf7...192

[AnonymBruker]

Så utrolig leit å høre. Tenker du må ta en prat og hva dine nærmeste forventer av deg, og at du opplever det som kritikk. Kanskje du og mannen som skal være din viktigste støttespiller kan komme til en felles forståelse? Et forhold må tas vare på, så om den ene parten føler seg oversett så er det lurt å ta på alvor. Det er ofte så lite som skal til. ( erfaring fra mitt havarerte ekteskap) 

Tenker nøkkelen er kommunikasjon, og kanskje gå litt i seg selv og se om det faktisk er kritikk eller om du er nærtagen? Ofte tar man det vel slik om man føler alle er ute etter en om man er veldig sliten. Kanskje en sykemelding eller tilrettelegging på jobb for en periode dersom det krever så mye av deg? 

 

Ønsker deg lykke til,  håper det blir bedre. 

Anonymkode: 723a7...0df

[AnonymBruker]

Kommuniser med mannen din. Vi han TS. Sett kollega og søsken på plass. Be tennåringene om å avtale å sitte på med andre eller sykle selv.

Anonymkode: f43ec...51d

[Tatja]

Jeg vet hva du snakker om, er der selv. Har full jobb, og barn med spesielle behov. Det er rett og slett for mye. 

Har lite råd å gi. Vi må vel bli flinkere til å stå opp for oss selv.