Hvordan fremstå mer robust?

[AnonymBruker]

Hei 

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan bli mer selvsikker og bli tatt mer seriøst? 

Jeg er en dame på 155, spinkel og har en pipete stemme. Jeg er generelt nervøs og føler jeg har vikeplikt for alle (når jeg går altså). 

Føler meg som en helt ok mamma, med barna mine føler jeg meg sikker og sånn sett går det bra, men noen ganger virker det som enkelte tror at jeg er helt tafatt (jeg vil ikke gå inn på det her, men det er én dame spesielt som tar for seg mammarollen på mine barn ved å informere MEG om behov og personlighetstrekk min datter har, jeg har oversett det i begynnelsen, men nå går det litt for langt, og jeg tør jo ikke si ifra) . .Det er ekkelt, og jeg skulle gjerne hatt noen tips til hvordan jeg kan fremstå litt mer "robust", og ikke en person som ikke veit noenting. 

Takk på forhånd ❤️

 

Anonymkode: 58abf...79b

[AnonymBruker]

Størrelse og stemmen din er helt irrelevant mtp hva som sitter inni hodet ditt av klokskap. 
begynn med å sette grenser for deg selv, og si fra på en fin måte. 
f eks. Jeg liker ikke at du sier det og det om min datter. Hvis hun reagerer negativt på det, så si.. det må du respektere. 
hun kommer til å bli mer forsiktig etter det. Stå opp for deg selv ved å sette grenser, si fra. Ta plass og vis at du er der du også 

Anonymkode: f72d5...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Størrelse og stemmen din er helt irrelevant mtp hva som sitter inni hodet ditt av klokskap. 
begynn med å sette grenser for deg selv, og si fra på en fin måte. 
f eks. Jeg liker ikke at du sier det og det om min datter. Hvis hun reagerer negativt på det, så si.. det må du respektere. 
hun kommer til å bli mer forsiktig etter det. Stå opp for deg selv ved å sette grenser, si fra. Ta plass og vis at du er der du også 

Anonymkode: f72d5...022

Har hatt veldig lyst, men de tingene hun sier.. Det er jo ikke noe negativt, hun pleier som oftest å ha rett. "Hun er sjenert/ser ut som hun er redd for dyret/men har du ikke på deg regnbukse" osv. Jeg kjenner datteren min, og ser disse tingene, men jeg føler ikke det er nødvendig å fortelle andre det, når jeg heller kan tilrettelegge og ta hensyn til hennes behov sjæl. Samtidig er det gjerne mer til historien, feks da hun gikk uten regnbukse fordi hun hadde sittet i bilen. Likevel skulle hun hoppe i sølepytt, selvom hun visste hun ville bli våt. Jeg sier det er greit, vi skal uansett inn å skifte.

Hun sier de tingene på en belærende måte som om jeg ikke skjønner det.. Liksom hva pokker. 

Får lyst til å si noe, men samtidig har hun jo rett. 

Anonymkode: 58abf...79b