Gå til innhold

Uføretrygdet, hvor mye avlastning?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du føler deg så avhengig av andre så gjør litt mer av jobben selv da? 

Anonymkode: c9ed4...a99

Selvfølgelig, at jeg ikke har tenkt på det 🤦‍♀️

Anonymkode: 9db1f...0e1

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Herre, du vet; jeg er ufør. ARBEIDSufør! Og hvor mye sykdommen min påvirker privatlivet, familielivet, mitt sosiale liv, det er MIN sak!

Legen og nav nevnte aldri at jeg var ufør som mamma, eller ufør som meg selv. Jeg var ufør iforhold til jobb! Takket være at jeg ble arbeidsufør, kan jeg nå ha hverdager sammen med barna med litt mindre smerte. Takket være at jeg er ARBEIDSufør, kan jeg bruke hverdagene på å hente meg inn igjen, og ta hensyn til kropp og sykdom. 
 

Jeg er dritt lei av friske mennesker, som ikke aner hva de snakker om, skal bry seg og mene så jævlig mye! Mine barn skal lære seg sympati, vise forståelse for alle mennesker i ulike livssituasjoner, ikke se ned på, tro de forstår alt eller vet alt. De skal respektere at vi alle er ulike, har fått tildelt ulike «lodd» i livet. De skal absolutt få vite at å være ufør ikke betyr at man er ufør fra hele livet generelt. 
 

Man blir ufør for å klare å ha et så smertefritt liv som mulig, med en kronisk sykdom. Man «halverer» hva man skal bruke energien og kroppen sin på, halverer belastningen. Og selvfølgelig verger man å bruke alt man har på barn og familie. Jobb er ikke det viktigste av de to faktorene. Slik er det bare. 

Anonymkode: 0313f...74e

Men er det greit for deg å la andre betale for at du orker å ha barn men ikke orker å ha en jobb?

Anonymkode: c9ed4...a99

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men er det greit for deg å la andre betale for at du orker å ha barn men ikke orker å ha en jobb?

Anonymkode: c9ed4...a99

Ja, det lever jeg fint med. Kommer fra en rik familie og min mann tjener meget godt. 

Anonymkode: 9db1f...0e1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det lever jeg fint med. Kommer fra en rik familie og min mann tjener meget godt. 

Anonymkode: 9db1f...0e1

Nå mistet du meg også.

Hilsen annen ufør.

Anonymkode: 86eac...7ad

  • Liker 7
Skrevet

Ts, jeg forsto mindre og mindre av hovedinnlegget ditt etterhvert som du la til info utover i tråden. Hva var egentlig motivet ditt for å lage tråden?

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
vintage skrev (Akkurat nå):

Ts, jeg forsto mindre og mindre av hovedinnlegget ditt etterhvert som du la til info utover i tråden. Hva var egentlig motivet ditt for å lage tråden?

Ikke godt å si. Tror ikke jeg hadde en mening med den. 

Anonymkode: 9db1f...0e1

AnonymBruker
Skrevet
vintage skrev (1 minutt siden):

Ts, jeg forsto mindre og mindre av hovedinnlegget ditt etterhvert som du la til info utover i tråden. Hva var egentlig motivet ditt for å lage tråden?

Provosere sikket. Som 89% av alle uføretrådene er opprettet for å gjøre...

Anonymkode: 86eac...7ad

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Provosere sikket. Som 89% av alle uføretrådene er opprettet for å gjøre...

Anonymkode: 86eac...7ad

*sikkert

Anonymkode: 86eac...7ad

Skrevet
tussi84 skrev (3 timer siden):

Beklager, men jeg synes det blir helt feil at barna skal være en slags avlasting for foreldrene. De skal aldri påta seg en såkalt voksen rolle fordi mor/far er syk. Å hente i bhg inne i mellom/lage mat inne i mellom er greit, men hovedansvaret omtrent daglig skal ikke ligge på dem. Er man så syk at man er avhengig av at eldre barn får en slik rolle, så er man faktisk for syk til å ha omsorgen for barna. 

Det er vel det mest idiotiske jeg har lest på lenge! Når det er slik det var hos oss, så hadde faktisk ikke eldstemann noe som helst imot å gjøre en innsats. Han var 15 , ikke fem liksom.. Nå er han 28, og har fortsatt ikke noe problem med at han var "far" i ett år. Han og broren har jo et fantastisk forhold den dag i dag. Familier skal hjelpe og støtte hverandre, etter alder og evne selvfølgelig. Tror du han ville gjøre noe annet? Sånn helt realistisk liksom? For da han ble "voksen" så bodde han fortsatt hjemme, frivillig. Og siden han studerer det han gjør har han i lange perioder bodd i Asia, men har alltid bodd hjemme i periodene han har vært ved UIO. Det hadde han nok ikke gjort om det var fælt og belastende å føle at han var den brikken som fikk familielivet til å henge sammen. Dette er måten VI valgte å løse det på, og ingen hadde noen innvendinger. Ikke barnehage, ikke skole, ikke helsestasjon eller sykehus. De berømmet ham for å ta ansvar. Ingen har vondt av å ta ansvar etter alder og modenhet! 

  • Liker 1
Skrevet

Tråden er ryddet for diskusjon med seg selv,brukerdebatt,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 22.5.2021 den 16.20):

Provosere sikket. Som 89% av alle uføretrådene er opprettet for å gjøre...

Anonymkode: 86eac...7ad

Seriøst? Mener du virkelig at de som er ufør legger ut tråder for å provosere? Det har ikke slått deg at problemer ligger på de som blir provoser og misunnelig på syke mennesker? Og over 89% av uføre trådene er ikke skrevet av de som er uføretrygdet selv,men av mennesker som har funnet et forum hvor det er tillat å sparke mennesker som allerede ligger nede 

Anonymkode: f58f3...f81

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Malursk skrev (På 22.5.2021 den 9.58):

Ble alvorlig syk, og ufør av den grunn da min yngste var 1,5 år. Så det ble eldste sønn som ble "avlaster" for meg. Han var da 15. Han fulgte og hentet i barnehagen, handlet, gikk turer med bikkja og laget mat. Han gjorde alt som en forelder skulle ha gjort, i tillegg til å gå på ungdomsskolen, og å prøve å ha en "normal" tenåringstid.. Det gikk jo ikke 😄 . Mannen min jobbet lange dager i eget firma, så han kunne bare tilpasse til de periodene jeg lå på sykehus. Mine foreldre bor i et annet land, og mine svigerforeldre hadde gått bort 😞  Det gikk jo bra det også, jeg ble bedre etter et års tid, men vil jo aldri bli frisk. Nå er yngste 15 år, mannen min døde for 6 mnt. siden, eldste bor sammen med sin kjære et stykke unna. Så nå er det 15 åringen som er min hjelp i hverdagen ❤️ .  

Stort ansvar og belastninger for 15-åringer i sine fineste ungdomsår..

Anonymkode: cc1ad...0bc

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Stort ansvar og belastninger for 15-åringer i sine fineste ungdomsår..

Anonymkode: cc1ad...0bc

Før i tiden har man klart seg fint med å ta vare på småsøsken i kortere perioder.

Synes folk kan ta seg en bolle og forstå at folk er forskjellig og gjør forskjellig. Tenk hvor mye ungdommen lærte når det gjelder selvstendighet og ansvar!

Anonymkode: 1cbef...9c8

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Før i tiden har man klart seg fint med å ta vare på småsøsken i kortere perioder.

Synes folk kan ta seg en bolle og forstå at folk er forskjellig og gjør forskjellig. Tenk hvor mye ungdommen lærte når det gjelder selvstendighet og ansvar!

Anonymkode: 1cbef...9c8

Helt uenig, det er ikke barnas oppgave å være foreldre. Heller ikke en ungdom på 15. Hjelpe til ja, men ikke et stort ansvar. Dårlig gjort overfor 15-åringen. De er lokale og sier selvsagt ikke noe annet. Det er foreldrenes oppgave å ha hovedansvaret for en husholdning. Tragisk å bære så egoistisk. Ufør eller ei

Anonymkode: cc1ad...0bc

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt uenig, det er ikke barnas oppgave å være foreldre. Heller ikke en ungdom på 15. Hjelpe til ja, men ikke et stort ansvar. Dårlig gjort overfor 15-åringen. De er lokale og sier selvsagt ikke noe annet. Det er foreldrenes oppgave å ha hovedansvaret for en husholdning. Tragisk å bære så egoistisk. Ufør eller ei

Anonymkode: cc1ad...0bc

*Lojale

Anonymkode: cc1ad...0bc

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Seriøst? Mener du virkelig at de som er ufør legger ut tråder for å provosere? Det har ikke slått deg at problemer ligger på de som blir provoser og misunnelig på syke mennesker? Og over 89% av uføre trådene er ikke skrevet av de som er uføretrygdet selv,men av mennesker som har funnet et forum hvor det er tillat å sparke mennesker som allerede ligger nede 

Anonymkode: f58f3...f81

Leste du hva jeg skrev? Du er jo enig i det jeg skriver, så hvorfor så sint?

Noen ganger altså... 🤣

Anonymkode: 86eac...7ad

AnonymBruker
Skrevet
Malursk skrev (På 22.5.2021 den 16.30):

Det er vel det mest idiotiske jeg har lest på lenge! Når det er slik det var hos oss, så hadde faktisk ikke eldstemann noe som helst imot å gjøre en innsats. Han var 15 , ikke fem liksom.. Nå er han 28, og har fortsatt ikke noe problem med at han var "far" i ett år. Han og broren har jo et fantastisk forhold den dag i dag. Familier skal hjelpe og støtte hverandre, etter alder og evne selvfølgelig. Tror du han ville gjøre noe annet? Sånn helt realistisk liksom? For da han ble "voksen" så bodde han fortsatt hjemme, frivillig. Og siden han studerer det han gjør har han i lange perioder bodd i Asia, men har alltid bodd hjemme i periodene han har vært ved UIO. Det hadde han nok ikke gjort om det var fælt og belastende å føle at han var den brikken som fikk familielivet til å henge sammen. Dette er måten VI valgte å løse det på, og ingen hadde noen innvendinger. Ikke barnehage, ikke skole, ikke helsestasjon eller sykehus. De berømmet ham for å ta ansvar. Ingen har vondt av å ta ansvar etter alder og modenhet! 

Jeg skjønner at innlegget mitt kan virke sårende og støtende, men jeg står for det jeg mener. Det å pålegge barna sine en såkalt omsorgsperson rolle fordi foreldrene(n) er for syke til å ivareta andre barn er feil. Det er å frarøve ungdommen sin ungdomstid. Å lage mat og hente i bhg inne i mellom helt ok, men hovedansvaret for det skal aldri ligge hos barna sine uansett alder. Det gjelder også hovedansvaret for å holde ryddig og rent i hjemmet. Det er foreldrene som skal ta ansvaret for barna og ikke omvendt. 

Du sier at han ikke hadde noe mot det. Dette vet du egentlig ikke 100 prosent da de fleste barn er lojale ovenfor foreldrene. Du vet ikke om han feks ønsket å være mer sammen med venner, men ikke fikk gjort det fordi han måtte heller lage mat til deg, seg selv og sitt yngre søsken.

Når enn blir så syk at man ikke lenger kan ta hovedansvaret for hus, matlaging og barna sine, så skal aldri det eldre barnet steppe inn i en foreldre rolle. Da er man faktisk ikke i stand til å ta vare på barna, og burde feks søkt om hjelp, feks avlasting på en eller annen måte. 

 

Anonymkode: 3a967...3c7

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 21.5.2021 den 23.55):

Herre, du vet; jeg er ufør. ARBEIDSufør! Og hvor mye sykdommen min påvirker privatlivet, familielivet, mitt sosiale liv, det er MIN sak!

Legen og nav nevnte aldri at jeg var ufør som mamma, eller ufør som meg selv. Jeg var ufør iforhold til jobb! Takket være at jeg ble arbeidsufør, kan jeg nå ha hverdager sammen med barna med litt mindre smerte. Takket være at jeg er ARBEIDSufør, kan jeg bruke hverdagene på å hente meg inn igjen, og ta hensyn til kropp og sykdom. 
 

Jeg er dritt lei av friske mennesker, som ikke aner hva de snakker om, skal bry seg og mene så jævlig mye! Mine barn skal lære seg sympati, vise forståelse for alle mennesker i ulike livssituasjoner, ikke se ned på, tro de forstår alt eller vet alt. De skal respektere at vi alle er ulike, har fått tildelt ulike «lodd» i livet. De skal absolutt få vite at å være ufør ikke betyr at man er ufør fra hele livet generelt. 
 

Man blir ufør for å klare å ha et så smertefritt liv som mulig, med en kronisk sykdom. Man «halverer» hva man skal bruke energien og kroppen sin på, halverer belastningen. Og selvfølgelig verger man å bruke alt man har på barn og familie. Jobb er ikke det viktigste av de to faktorene. Slik er det bare. 

Anonymkode: 0313f...74e

Handler ikke tråden om at man trenger avlastning om man er ufør? Da påvirker det jo familielivet 

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg skjønner at innlegget mitt kan virke sårende og støtende, men jeg står for det jeg mener. Det å pålegge barna sine en såkalt omsorgsperson rolle fordi foreldrene(n) er for syke til å ivareta andre barn er feil. Det er å frarøve ungdommen sin ungdomstid. Å lage mat og hente i bhg inne i mellom helt ok, men hovedansvaret for det skal aldri ligge hos barna sine uansett alder. Det gjelder også hovedansvaret for å holde ryddig og rent i hjemmet. Det er foreldrene som skal ta ansvaret for barna og ikke omvendt. 

Du sier at han ikke hadde noe mot det. Dette vet du egentlig ikke 100 prosent da de fleste barn er lojale ovenfor foreldrene. Du vet ikke om han feks ønsket å være mer sammen med venner, men ikke fikk gjort det fordi han måtte heller lage mat til deg, seg selv og sitt yngre søsken.

Når enn blir så syk at man ikke lenger kan ta hovedansvaret for hus, matlaging og barna sine, så skal aldri det eldre barnet steppe inn i en foreldre rolle. Da er man faktisk ikke i stand til å ta vare på barna, og burde feks søkt om hjelp, feks avlasting på en eller annen måte. 

 

Anonymkode: 3a967...3c7

Du vet virkelig ikke hva slags barn jeg har.. Nei, han gikk ikke glipp av noe, for han gjorde det samme før jeg ble syk, som etter jeg ble frisk igjen 😉 . Han hadde fredag ettermiddag, lørdag og søndag til sine egne greier, og hver kveld fra ca kl. 18.00, da faren kom hjem fra jobb. Han gikk ut av ungdomsskolen med 5,8 i snitt - og ut av VGS med 5,9 i snitt. Han var, og er, en rolig "nerd", med en plan og ambisjon for sitt voksenliv. (Han feiret f.eks. ikke russetid, frivillig. Da var jo jeg frisk, og hadde vært det i et par år. (eller, frisk blir jeg aldri, men frisk nok til å ta alt ansvar for hus og hjem, og barn.) ) Så at han laget mat til både seg og broren var null problem, 15 åringer bor faktisk på hybel i Norge i dag.. Og det finnes en del mammaer som ikke er mer enn 14-15 år.  Bikkja var det han som eide, så tur med den måtte han ta uansett. 

Verden er ikke sort hvitt.. Det finnes mange nyanser. Og forresten .. Hjelp? Fra hvor da? Det fantes muligheter på papiret, men i praksis eksisterte det ikke i den kommunen jeg bodde. Vel, det er mange år siden, eldste er 28, samboer og har det topp med sin master og sine bachelorer, og med "drømmejobben" !  (15 åringer kan forresten ta jobb, når det ikke går ut over skolegangen, han fikk jo betalt for det han gjorde. Så 3 timer jobb, 4-5 dager i uka ga ham mer utbetalt enn det venner som var avisbud ol. 🙂 )

  • Liker 1
Gjest Hvemsomhelst
Skrevet

Jeg ville nok ikke selv våget å planlegge barn om jeg ble ufør og visste at jeg ville trenge mye hjelp.  Man vet jo heller aldri om man får barn med spesielle behov, som vil kreve svært mye.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...