Krevende overnattingsgjester

[AnonymBruker]

Vi har en slektning som er på 3-4 dagers besøk av og til, og uansett hvor mye jeg prøver å psyke meg opp, er jeg mentalt mørbanket i flere dager etter at han har reist hjem. Vet ikke helt akkurat hva det er, men jeg klarer bare ikke slappe av med ham i hus. Han har en ganske intens, årvåken og analyserende personlighet. Krever mye oppmerksomhet, skal kommentere hver minste ting og stille spørsmål til alt, og da som oftest i en negativ tone. Når han attpåtil oppfører seg som et voksent barn på besøk hos mammaen sin, og pirker på menyen og maten vi har kjøpt inn, så føler jeg meg tråkket på og tatt for gitt. Har mer og mer lært meg å slappe av og la være å bry meg, men det gjør fortsatt vondt hver gang.

Jeg har noen strategier, og det ene kan være å ta noen avbrekk ved å gå lange turer, dra på trening, treffe en venn osv. Det andre kan være å motarbeide de dårlige følelsene ved å fokusere på det positive og prøve å sette i gang hyggelige samtaler. Begge de strategiene hjelper på. For vi kan ha det hyggelig innimellom. Men er det noen som har råd og tips til hvordan jeg kan jobbe med meg selv eller eventuelt endre dynamikken når vi har disse besøkene? Eller noen som har lignende erfaringer å dele? 
 

Anonymkode: 88961...d67

[AnonymBruker]

Er dette en du trenger i livet ditt?

Og hvis ja;

MÅ han bo hos deg 3-4 dager av gangen?

Hva med kortere besøk eller at dere møtes i en annen setting?

 

 

Anonymkode: c65d3...c19

[AnonymBruker]

Etter å ha lest innlegget ditt sitter jeg igjen med dette: hvorfor i all verden må dere ha besøk av dette mennesket? Er det ikke lov å si nei, eller at det ikke passer? Om dere av en eller annen grunn MÅ, så er det da virkelig lov til å sette vedkommende på plass og kreve normal oppførsel! 

Anonymkode: 4950b...297

[jaja70]

Takk for svar! Dere har begge gode poenger. Vi MÅ vel ingenting, men han har også et barn som veldig gjerne vil ha kontakt med våre barn, og da ønsker jeg å strekke meg lengst mulig og ikke stå i veien for dette. Det med å korte ned besøkene og i tillegg finne andre settinger å møtes i, er noe vi også går inn for. Det med å sette på plass og gi beskjed er noe vi også gjør innimellom, men ikke så lett å få budskapet gjennom - spesielt når man allerede er litt opprørt og ikke finner de rette ordene. Kanskje vi må prøve å gi en litt generell tilbakemelding - han vil jo gjerne at vi skal treffes oftere, og for å få det til, må han faktisk oppføre seg litt mer spiselig. 

[AnonymBruker]

Er dere hos ham noen ganger?

Om ikke, så tenker jeg det med pirking med mat kan løses ved å be han kjøpe med mat/pålegg han ønsker. Som en type spleising på maten. Det må være innafor når en er på 3-4 dagers langt besøk.

På samme måte kan han få ansvar for middag en av dagene. Ta det opp når han pirker/klager - ‘jammen da kan du kanskje tenke deg å lage noe du ønsker til oss? Det hadde vært sånn stas!’ Vinkle det positivt  

 

 

 

Anonymkode: 3b56e...f83

[jaja70]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er dere hos ham noen ganger?

Om ikke, så tenker jeg det med pirking med mat kan løses ved å be han kjøpe med mat/pålegg han ønsker. Som en type spleising på maten. Det må være innafor når en er på 3-4 dagers langt besøk.

På samme måte kan han få ansvar for middag en av dagene. Ta det opp når han pirker/klager - ‘jammen da kan du kanskje tenke deg å lage noe du ønsker til oss? Det hadde vært sånn stas!’ Vinkle det positivt  

 

 

 

Anonymkode: 3b56e...f83

Veldig gode forslag!  (glemte å slå på anonymknappen, men er altså TS)

[AnonymBruker]

Jeg er såpass udiplomatisk at jeg hadde bare sagt at slik har vi her, og er du ikke fornøyd så vet du hvor døra er. Er vant til problem stillingen på jobb, men i sitt eget hjem så skal man slippe slikt. 

Anonymkode: a53a3...e1f

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er såpass udiplomatisk at jeg hadde bare sagt at slik har vi her, og er du ikke fornøyd så vet du hvor døra er. Er vant til problem stillingen på jobb, men i sitt eget hjem så skal man slippe slikt. 

Anonymkode: a53a3...e1f

Det er ikke like lett for alle. Og ikke lett å være så svart hvit heller. Jeg har vært i lignende situasjoner som TS. I et nytt forhold f.eks vil man jo vise seg fra sin beste side og være inkluderende. Da er det ikke lett å skulle bli streng hvis noen du ikke kjenner alt for godt og som du prøver å selge deg inn til, gjør eller sier noe du ikke liker. Da tøyer man ofte strikken og så havner man i en ond sirkel. 

Anonymkode: 3cef4...2ee

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri klart å ta en tur ut forsi jeg må ha pause fra eget hjem. Da betyr det at han rett og slett må ta seg selv sammen. Han blir ikke bedre av å ikke vite hvor skapet står. Da fortsetter han som om du er moren hans. 

Kommenterer han maten i negativ tone, så svar "Du er heldig som får overnatte og blir tilbudt mat, butikken ligger over veien hvis du er så misfornøyd med gjestfriheten våres". 

Og svarer han barnslig til det, så slutt å si ja til overnatting. 

Anonymkode: 04e9b...b77

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som svogeren min det der... Han klager alltid. Feil brød, feil pålegg, feil middag. Nå har han begynt å ta med brød og pålegg selv, det vi har er nemlig for sunt(!). Vi har hjemmebakt grovbrød og helt vanlig pålegg som gulost, skinke, leverpostei, geitost osv. Det vi ikke har, og som er grunnen til at han sutrer, er syltetøy, sjokoladepålegg og peanøttsmør, fordi ingen av oss spiser det. Er det noen som vil gjette hvor gammel han er? Rett svar er ikke 7, men 57...

Middagene er også altfor sunne, med altfor mye grønnsaker og rent kjøtt/fisk. Det forekommer til og med vegetarmiddager innimellom (grøss!), og de kan inneholde sopp (som tydeligvis er noe av det verste som finnes).

Det kunne ikke falt meg inn å klage på maten når jeg er på besøk. 

Anonymkode: 40221...c7e

[Spell]

Ser det er mange som klager på at gjestene ikke liker maten man har... Er det ikke vanlig å spørre, planlegge og kjøpe noe gjestene foretrekker å spise når man først får besøk?! Jeg spør i alle fall alltid om hva gjester liker å spise. Gidder ikke lage middag som de ikke liker, og det er jo bare hyggelig å glede andre med å ha noe pålegg/brød som de foretrekker. Dersom folk derimot sier at de spiser hva som blir servert, så kan de selvfølgelig ikke klage. 

Og ingen kan vel klage på at de som ikke er fornøyd med maten, tar med mat selv. Det er jo en veldig enkel løsning. Hvorfor på død og liv mene at folk skal spise det andre har i hus?! Ja, noen kan ha helt andre matpreferanser enn deg selv...

 

[jaja70]

Spell skrev (1 time siden):

Ser det er mange som klager på at gjestene ikke liker maten man har... Er det ikke vanlig å spørre, planlegge og kjøpe noe gjestene foretrekker å spise når man først får besøk?! Jeg spør i alle fall alltid om hva gjester liker å spise. Gidder ikke lage middag som de ikke liker, og det er jo bare hyggelig å glede andre med å ha noe pålegg/brød som de foretrekker. Dersom folk derimot sier at de spiser hva som blir servert, så kan de selvfølgelig ikke klage. 

Og ingen kan vel klage på at de som ikke er fornøyd med maten, tar med mat selv. Det er jo en veldig enkel løsning. Hvorfor på død og liv mene at folk skal spise det andre har i hus?! Ja, noen kan ha helt andre matpreferanser enn deg selv...

 

Jeg er enig med deg - det er bare fint om man tar med egen mat som man har lyst å spise. Det handler vel mer om måten å kommentere og kritisere på når man ikke får/finner akkurat den maten man hadde håpet på. Man er tross alt på besøk hjemme hos noen og får alt servert - ikke på hotell/ restaurant.

[AnonymBruker]

jaja70 skrev (19 minutter siden):

Jeg er enig med deg - det er bare fint om man tar med egen mat som man har lyst å spise. Det handler vel mer om måten å kommentere og kritisere på når man ikke får/finner akkurat den maten man hadde håpet på. Man er tross alt på besøk hjemme hos noen og får alt servert - ikke på hotell/ restaurant.

Korleis gjer det dette med maten når din familie overnatter hos han? 

Anonymkode: 6d870...f3d

[jaja70]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Korleis gjer det dette med maten når din familie overnatter hos han? 

Anonymkode: 6d870...f3d

Jeg har av ulike grunner ikke vært med på besøk hos ham ennå, så det vet jeg ikke.

[jaja70]

Takk for svar og innspill alle. Nå ble det mye snakk om mat og slikt her, men det store problemet er vel at disse besøkene gjør meg mentalt utslitt. Føler meg tråkket på og herset med, og det rare er at han sikkert ikke mener det vondt, men det er bare noe med væremåten hans som gir meg bakoversveis. Har ved flere anledninger stått opp og sagt skikkelig fra, men det er begrenset hvor mye det hjelper, og jeg føler meg ikke spesielt mye bedre etterpå. Heller ikke så kjekt å gå rundt å være tante Sofie hele tiden.

Men løsningen blir nok å ha sjeldnere besøk, kortere besøk, stille noen forutsetninger på forhånd, f.eks. foreslå at han bidrar med noe spesifikt (for å få bort den følelsen av å bli tatt for gitt), prøve å si fra før det bygger seg for mye opp av følelser osv. osv. Og jobbe med å bli litt mer robust.

Og om noen år er barna større og dynamikken endrer seg, så det går seg nok til etter hvert.

[jaja70]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg hadde aldri klart å ta en tur ut forsi jeg må ha pause fra eget hjem. Da betyr det at han rett og slett må ta seg selv sammen. Han blir ikke bedre av å ikke vite hvor skapet står. Da fortsetter han som om du er moren hans. 

Kommenterer han maten i negativ tone, så svar "Du er heldig som får overnatte og blir tilbudt mat, butikken ligger over veien hvis du er så misfornøyd med gjestfriheten våres". 

Og svarer han barnslig til det, så slutt å si ja til overnatting. 

Anonymkode: 04e9b...b77

Gode poeng. Ja, det er kanskje litt fallitterklæring å "rømme" fra eget hjem, men tro meg, det hadde ikke vært mye igjen av meg hvis jeg skulle være hjemme hele helgen og vente på at han tok seg sammen. 😄 Og hvis jeg ser på det som "me-time" der jeg kan gjøre hva jeg vil og bli borte så lenge jeg vil, mens de andre styrer på, kan det faktisk være ganske deilig. 

Biter meg merke i det du sier om at han fortsetter hvis jeg lar ham gjøre det. Veldig sant...