Gjest Svimle Skrevet 11. oktober 2005 #402 Skrevet 11. oktober 2005 Hei! Kjenner meg igjen med alle slags tanker rundt et bryllup. Tror det er naturlig å ha en slik "tankestorm" i en eller annen fase. Trist å høre om sykdommen din, det er ikke enkelt å ha det slik. Har hatt lengre sykdomsperioder jeg også, noen mer alvorlig enn andre, men ting har stabilisert seg. Det er som du sier, man må bare holde på humøret! For forsvinner det, ja, da blir det så mye tyngre.. Men egentlig skulle jeg bare innom med en !
Gjest gjesta Skrevet 11. oktober 2005 #403 Skrevet 11. oktober 2005 Godt du er så ærlig (monogrammet) Rart å tenke på.. Bryllup.. Så babyprøving.. Tiden går fort!! Må ikke bare skrive skrekkhistorier som tannbørsten
Lúthien Skrevet 11. oktober 2005 Forfatter #404 Skrevet 11. oktober 2005 Godt å se at dere er her jenter! Jeg begynte med å skrive i deres dagbøker, dvs noen av de for jeg kom ikke igjennom alle, og nå kjenner jeg at jeg er trøtt (faktisk) så da løper jeg i seng og håper på søvn. Jeg har lest hva dere har skrevet nå, men svarer på det imorgen! Håper det er greit! (håper jeg)
Gika Skrevet 11. oktober 2005 #405 Skrevet 11. oktober 2005 Sov godt, Luthien! Håper formen blir bedre, og så er jeg helt sikker på at dere finner en form på bryllupet deres som passer dere. Og jeg gleder meg til å høre om det!
Gjest Markblomsten Skrevet 12. oktober 2005 #406 Skrevet 12. oktober 2005 Er "bare" innom med en gooood til deg jeg
Lythande Skrevet 12. oktober 2005 #407 Skrevet 12. oktober 2005 Takk for støtten - det varmer veldig.
Gjest gjest1 Skrevet 12. oktober 2005 #408 Skrevet 12. oktober 2005 Håpar du fekk sove godt i natt!! *klemme*
Lúthien Skrevet 12. oktober 2005 Forfatter #409 Skrevet 12. oktober 2005 Hei igjen jenter! Jeg klarte jo selvfølgelig ikke å sovne med en gang, det er jo typisk, MEN jeg sovnet faktisk til slutt! Tror kl. var rundt 03 da jeg sovnet, og når jeg da ble vekket igjen kl. 08, så betyr det at det ble hele 5t med søvn! Ikke mye å skryte av, men i dette tilfellet så er det fenomenalt! Du har nok rett i at kroppen min jobber på høygir maibrud'06, det viste seg i går da jeg fikk en utrolig skremmende og merkelig opplevelse. Hjertet mitt tok seg faktisk en lang pause, sikkert for å hente seg inn igjen, og jeg fikk den merkeligste følelsen før jeg våknet opp på gulvet etterpå. Det for en haug med tanker gjennom meg, og jeg trodde først at jeg hadde dødd.. Ble så innmari lei meg for at jeg skulle dø alene i leiligheten uten noen kjente og kjære rundt meg, og jeg husker jeg bekymret meg for at jeg ikke hadde ryddet opp i sakene mine og skrevet testamente.. Nå var det vel sikkert ikke så ille som jeg trodde, men det er ihvertfall et tydelig tegn på at jeg trenger avlastning.. Før jeg har diagnose på papiret, så har vi ingen rettigheter. Det vil si ingen avlastning med lillemor, ingen prioritet til barnehageplass, ingen økonomisk hjelp og ingen behandling. Det verste, synes jeg, er at mannen får så mye ansvar på seg. Han har jo en full jobb med lite familievennlig skiftordning, må ta seg av lillemor når han ikke er på jobb og de periodene jeg er dårlig ligger det meste av de daglige oppgavene på han også. Jeg er litt redd for at han skal bli "utbrent".. Vi hadde en lang prat igår, og ble enige om at vi skulle prate med fastlegen om det er mulig at han får en sykemelding mens jeg står på spesialistventelisten. Jeg tror det er den beste løsningen foreløpig, hvis det er mulig da. Uansett så er det godt å vite at det kommer bra perioder igjen, og at jeg sannsynligvis kommer til å "glemme" hvor tungt og slitsomt det har vært nå. Så da skal jeg fylle dagboken min med en masse glede og bryllupstanker, istedenfor alle disse deprimerende tankene. Jeg har likevel godt humør og gleder meg til å prate bryllup ikveld! :-D (Så er det selvfølgelig lov å hoppe over disse tankene og bare lese det som omhandler bryllupsplanleggingen. Det er mer for min egen del jeg setter det ned på "papiret". ) Et bryllup som starter på stranden i Zanzibar og ender opp med fest i Bergen høres jo ut som drømmen da! Nei, vi finner nok en lur løsning på hvordan vi gjør det bare vi får tid til å prate litt om det! Vi kan jo alltids dra til zanzibar i en annen anledning da!
Lúthien Skrevet 12. oktober 2005 Forfatter #410 Skrevet 12. oktober 2005 New Zealand! Kunne godt tenke meg å bo der et år også jeg... Kanskje vi skal reise på bryllupsreise et annet sted og så flytte til New Zealand et år senere? Det er jammen spennende å tenke på!
Gjest gjest1 Skrevet 12. oktober 2005 #411 Skrevet 12. oktober 2005 Åh, flytte til New Zealand hørtes spennande ut!!!
Gjest gjesta Skrevet 12. oktober 2005 #412 Skrevet 12. oktober 2005 (endret) Uff da.. Håper det ordner seg!! Skal dere til New Zealand?? wow!! Du får glede deg til brylllupssnakk ikveld, pleier å hjelpe på humøret Endret 12. oktober 2005 av dark angel
Litjtuppa Skrevet 12. oktober 2005 #413 Skrevet 12. oktober 2005 Oj, guriland, så skummelt det som skjedde i går!! Huff, må være en ekkel følelse ja! Hehe, så du hele livet i reprise? Er visst noen som gjør det i sånne tilfeller! Tror du trenger litt avlastning og mer tid for deg selv ja, blir bekymret for deg jeg!
Lythande Skrevet 12. oktober 2005 #414 Skrevet 12. oktober 2005 Jeg grøsser her jeg sitter, hjertepause... Jeg synes jeg har det tungt med pappa, men du sliter med ditt eget liv. Håper du slipper flere sånne episoder.
Gjest Markblomsten Skrevet 12. oktober 2005 #415 Skrevet 12. oktober 2005 Huff da. Hjertet ditt må ikke stoppe opp da! Ganske skremmende vil jeg tro... Du får ta vare på deg selv og slappe av litt innimellom - virker som om du trenger det! Så kan du drømme deg bort om bryllupet, bryllupsreise, og kanskje et år på New Zealand - Spennende! I mens får du en liten av meg
Gjest Hippopotamus Skrevet 12. oktober 2005 #416 Skrevet 12. oktober 2005 (endret) Jeg skal få elektrisk rullestol! Litt og litt :cry: ... Endret 12. oktober 2005 av milla76
Lúthien Skrevet 12. oktober 2005 Forfatter #417 Skrevet 12. oktober 2005 Jeg fant ut dette på nett: Hvis hjertet tar en pause på mer enn 7 sekunder vil vi kunne besvime på grunn av manglende oksygen til hjernen. Hvis hjertet tar en pause på mer enn 3 minutter, begynner det å komme varige skader i hjernen. Så da pauset det vel i 7 eller flere sekunder da, siden jeg svimte av etterpå... Men det var jo under 3 minutter, så da er det vel ikke så farlig. milla76: Gratulerer! For jeg vet du virkelig trenger det når du går til det skritt å søke om det! Før denne dårlige perioden så fikk ordet rullestol meg til å grøsse. Jeg er for frisk for det, for i de gode periodene løper jeg jo rundt som alle andre, men nå tar jeg meg i å tenke at det kanskje hadde vært godt å ha det i de dårlige periodene. Sånn som det er nå så isolerer jeg meg veldig når jeg er dårlig (det har jo sine naturlige grunner siden jeg ikke orker å gå til postkassen en gang), og hvis jeg hadde klart å komme over fordommene mine over å ha og bruke rullestol så kunne jeg kanskje hatt det litt lettere. Ikke misforstå meg, jeg har overhode ingen fordommer mot folk i rullestol, jeg vil bare ikke akseptere å skulle ha det selv. Enda... Hvordan har du det i forhold til bra og dårlige perioder? Er du "nesten normal" innimellom eller har du det jevnt ille? Mannen kom endelig hjem fra jobben, og han har fått hvile seg litt før kveldsrutinene med lillemor. Han har lyst til å prate bryllup idag!! Håper vi ikke sovner før vi får pratet da!
Gjest Hippopotamus Skrevet 12. oktober 2005 #418 Skrevet 12. oktober 2005 (endret) Formen går veldig opp og ned, men mest ned for å være ærlig... Er ikke i nærheten av å være frisk i gode perioder lenger, men er da sånn at jeg godt kunne tenke meg å ut litt hvis jeg hadde orket... Hittill har det vært sånn at de 100m til butikken har gått greit med krykke i gode perioder, men at jeg sjelden har kommet meg hjem igjen uten hjelp og uten å bruke opp mot en time på det. I dårlige perioder sliter jeg mere enn nok med å gå på do, og det hender jeg må ha hjelp til det også. Nå er det rullestol til utebruk det blir søkt om, slik at jeg skal kunne komme meg ut litt på de beste dagene. I dårlige perioder vil den nok måtte stå, mens jeg ligger... Endret 12. oktober 2005 av milla76
minnimy Skrevet 12. oktober 2005 #419 Skrevet 12. oktober 2005 oi,kan jeg spørre hva sykdommen heter?,jeg har ikke lest så langt bak, men nok til å skjønne at du og milla 76 ikke har det noe bra. kjempe stor og håper det hjelper å snakke litt bryllup med samboer......skal følge med her
Lúthien Skrevet 12. oktober 2005 Forfatter #420 Skrevet 12. oktober 2005 (endret) Huff milla76, det høres ikke bra ut.. Har du hatt det lenge? Jeg hadde litt over et år hvor jeg var nesten konstant sengeliggende og i tillegg til å være utmattet hadde et vanvittig behov for søvn. Etter det så har det vært perioder hvor jeg har vært "frisk", ikke frisk i vanlig forstand, men jeg har holdt det gående i uker eller måneder i 50/80% stilling og endt opp med lange sykemeldinger jevnlig. Jeg har ikke vært så bra som friske personer er, men jeg har hatt dager og uker hvor jeg har kunnet være med på det meste. MEN, så detter jeg ned igjen i en dårlig periode. Jeg trodde jo hver gang at NÅ var jeg blitt frisk... Da visste jeg ikke om denne diagnosen, og hvordan sykdommen kan svinge med gode og dårlige perioder. Ikke noe bra i lengden med andre ord, for jeg har en tendens til å presse meg videre. Nå datt jeg rett i dass, for å si det sånn, og jeg lurer på om det var kombinasjonen av at jeg prøvde å trene i tillegg til å være hjemme med lillemor. Jeg presset meg igjennom 1 måned med trening, måtte ha 1 måned fri og deretter 1 måned med trening til, og så.. der lå jeg.... Verste perioden på lang tid... Nå skal vi spise Dolly Dimples pizza og prate bryllup! :hoppe: Endret 12. oktober 2005 av Lúthien
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå