Informere forelder til tenåringens venner?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør overholde tilliten til barnet ditt, evt tatt en samtale og hørt hva barnet tenker. Jeg stusser egentlig litt på hvorfor dette er problemstillingen og ikke at barnet ditt er ensomt og muligens ekskluderes. Det er da mye viktigere å ta tak i. 
 

 

Hvorfor skal alle blande skolen inn i alt? Det er ikke deres ansvar og oppdra barna deres, gjør det selv. 

Anonymkode: dc8c8...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Men går de i 10.klasse så er de 16 år, om ikke lenge blir de 17... om noen mnd begynner de på vgs. De er ikke laget av glass.

ber dere tenke selv når dere var ung. Ikke så unormalt. Ser at de som ikke prøver litt ut, prøver å gå på fest gjerne blir litt sosialt hengende etter. De trenger jo ikke drikke, men tror det er sunt å oppleve litt "action" og sosiale sammenhenger for å forberede seg på voksenlivet. Vennskap er viktig i denne alderen og gjør deg sterk, det gjør felles opplevelser også. Det viktigste er at dere har god kommunikasjon, og det høres det jo ut som dere har TS. 

Da vet hun at hun kan be deg om hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Hjelper ikke å sy puter og aldri la barna oppleve noe ubehagelig. 

Anonymkode: 94a21...e5c

Jeg har aldri skånet min tenåring fra livet. Tvert i mot. Valget om å ikke bli med på drikking er tatt på selvstendig grunnlag, og det respekterer jeg veldig. Det er forsøkt å bli med uten å drikke, men da er eneste fokus de som velger å ikke drikke, med et evig mas og gnål om å drikke allikevel... Drikkepress har det jo vært til alle tider, opplevde det selv, men det fører til at denne tenåringen velger å ikke bli med. 

Forøvrig er min tenåring født i desember, er enda ikke 15 1/2 år. Ikke at det har noe å si, de går jo i klasse med folk som er 11 mnd eldre, men ikke alle 10.klassinger er "snart 17".

Det viktigste som du sier er at kommunikasjonen er god, at jeg vet at de faktisk ber om hjelp ved behov, og at de tør å fortelle ting. Vil gjøre alt jeg kan for å bevare det! Og bestemmer denne tenåringen seg for å drikke, så har jeg ikke tenkt å låse døra og nekte ungen å dra ut. Det har jeg gitt tydelig beskjed om også. Det er tenåringen selv som ønsker å være ærlig om når drikkingen begynner, ikke noe jeg har mast eller truet om (da hadde det vel skjedd i smug her også, sikkert...)

 

Anonymkode: d32ee...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg tenker at du bør overholde tilliten til barnet ditt, evt tatt en samtale og hørt hva barnet tenker. Jeg stusser egentlig litt på hvorfor dette er problemstillingen og ikke at barnet ditt er ensomt og muligens ekskluderes. Det er da mye viktigere å ta tak i. 
 

 

Hvorfor skal alle blande skolen inn i alt? Det er ikke deres ansvar og oppdra barna deres, gjør det selv. 

Anonymkode: dc8c8...56e

Tenåringen har venner, har vært ute nå i kveld sammen med andre som velger å ikke drikke. Problemet var at venner som er veldig gode venner på skolen og i idretten plutselig ikke er det på fritiden fordi de velger ulike ting der. At man føler seg ekskludert av dem selv om man har andre, hvis du skjønner. At man er "god nok" så lenge det ikke er snakk om sammenkomster, men at man er "ute" når sjansen til å drikke byr seg.

 

 

Anonymkode: d32ee...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men går de i 10.klasse så er de 16 år, om ikke lenge blir de 17... om noen mnd begynner de på vgs. De er ikke laget av glass.

ber dere tenke selv når dere var ung. Ikke så unormalt. Ser at de som ikke prøver litt ut, prøver å gå på fest gjerne blir litt sosialt hengende etter. De trenger jo ikke drikke, men tror det er sunt å oppleve litt "action" og sosiale sammenhenger for å forberede seg på voksenlivet. Vennskap er viktig i denne alderen og gjør deg sterk, det gjør felles opplevelser også. Det viktigste er at dere har god kommunikasjon, og det høres det jo ut som dere har TS. 

Da vet hun at hun kan be deg om hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Hjelper ikke å sy puter og aldri la barna oppleve noe ubehagelig. 

Anonymkode: 94a21...e5c

Snart 17? Har det rabla for deg?

Anonymkode: fbe7c...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenåringen har venner, har vært ute nå i kveld sammen med andre som velger å ikke drikke. Problemet var at venner som er veldig gode venner på skolen og i idretten plutselig ikke er det på fritiden fordi de velger ulike ting der. At man føler seg ekskludert av dem selv om man har andre, hvis du skjønner. At man er "god nok" så lenge det ikke er snakk om sammenkomster, men at man er "ute" når sjansen til å drikke byr seg.

 

 

Anonymkode: d32ee...428

Ok, da er det jo annerledes. 

Anonymkode: dc8c8...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Snart 17? Har det rabla for deg?

Anonymkode: fbe7c...c18

Ikke meg du siterer men jeg skjønner ikke hva som er så rart med det? Er enig med den hen skriver. De kan faktisk flytte ut når de er 16 og det er ikke så dumt å «øve» på diverse situasjoner før det plutselig smeller når mab er 18. Det betyr ikke at de skal få herje fritt å gjøre akkurat som de vil, men man tjener på å la de få utforske litt med klare regler og rammer. Henteavtale og åpenhet er den beste fremgangsmåten her, snakke om situasjoner og ikke bare lukke øynene og håpe på det beste. 
 

Vi drakk i 10.klasse og de som hadde foreldre som ikke visste noen ting var desidert verst og i tillegg så var de så redd for at foreldrene skulle finne ut av det at de i «farlige» situasjoner ikke turte å ringe hjem eller hadde noen som kunne veiledet de i mange tilfeller. Så de foreldrene som lukker øynene og kjører strengt regime og nulltoleranse kan takke seg selv tenker jeg. TS bør sette pris på at barnet er åpent og ikke ødlegge for det.

 

Enig i at man henger litt igjen sosialt om man venter for lenge. Men om man ikke er en «fest» person og ikke henger med slike mennesker spiller det ingen rolle antar jeg.

Anonymkode: dc8c8...56e

[AnonymBruker]

Hadde ikke sagt noe, i alle fall ikke uten å spørre sønnen/datteren din. Dette er fortalt til deg i fortrolighet, og er ikke gitt at det er greit for barnet ditt at du videreformidler det. Er helt normalt som du skriver at de tester i denne alderen, du kommer ikke til å stanse det og heller ikke din oppgave.

Anonymkode: 98c40...720

[AnonymBruker]

Hadde overhodet ikke stolt på at en annen forelder hadde holdt kjeft om det, hvis jeg fortalte noe om dennes barn/ungdom. Kanskje hvis jeg var bestevenn med en av de andre foreldrene, og stolte fullstendig på vedkommende, hadde jeg våget å si noe. Folk plaprer, eller har andre grenser enn deg, syns ikke det er så alvorlig, mener du overdriver, og så videre. Selv om foreldre sier at de skulle likt å visst, i teorien, så er det ikke sikkert de liker å få vite, når det kommer til praksis.

Hadde beholdt fortroligheten til eget barn, og latt være å gjøre noe. 
Okei, hvis en av de andre foreldrene spør, så hadde jeg vurdert å gi noen hint. Kanskje. 

Anonymkode: c3190...7ba

[AnonymBruker]

Følg magefølelsen din. Du kjenner disse foreldrene / tenåringene best. For alt du vet kan det være foreldrene vet det allerede. Foreldre får med seg mer enn ungdommen tror 

Anonymkode: 60471...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Snart 17? Har det rabla for deg?

Anonymkode: fbe7c...c18

Har overhode ikke rablet for meg, tiden går sykt fort! Av erfaring så går den ekstra fort etter barna er begynt på vgs. En 16 åring kan lovlig ha sex, og om to år kjøre bil... lukker jeg øynene kan det føles som min snart 18 åring var født i går. 

Jeg tror fallhøyden er større for en som har sittet sammen med foreldrene sine, evt på gutterommet, med nesa i mobilen...osv fram til russetiden, og da kanskje skal på sin første fest. Går det skjeis da, er det godt å ha gode venner, kanskje noen som har opplevd ting før, og foreldre som kan hjelpe uten å være fordømmende. De fleste tester ut litt grenser, det er et naturlig steg på veien til å bli voksen. 

Som skrevet tidligere - vi har vært alt for strenge, og gutten min som blir russ neste år er fullstendig uten erfaring, og det bekymrer meg. 😕 Jeg håper at det sosiale vil ta seg opp snart, og at han tør være med kompiser på fest. Blir trist når han er hjemme med oss kveld etter kveld... 

Anonymkode: 94a21...e5c

[Gjest Alterego666]

Jeg gjorde tidlig en avtale med et par andre foreldre om at dersom vi hørte noe bekymringsfullt om hverandres barn skulle vi informere hverandre. Dette informerte vi også barna om. 
 

Resultatet var at disse barna holdt mye sammen siden de opplevde å ha de samme forutsigbare rammene hjemme. 

[AnonymBruker]

Du kan ikke snakke med lærer f.eks? Så kan han ta det opp. Så slipper du at noen får vite at det kommer fra deg/dere.

Anonymkode: 3d24f...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Følg magefølelsen din. Du kjenner disse foreldrene / tenåringene best. For alt du vet kan det være foreldrene vet det allerede. Foreldre får med seg mer enn ungdommen tror 

Anonymkode: 60471...c92

Noen av dem vet det sikkert. Men særlig en av dem er jeg overbevist om at ikke ville stolt på ungdommen sin nok til at denne fikk såpass mye frihet at det var mulig å være så mye "ute".

Men noen vet det sikkert, eller mistenker noe ja.

Anonymkode: d32ee...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

 

Jeg tror fallhøyden er større for en som har sittet sammen med foreldrene sine, evt på gutterommet, med nesa i mobilen...osv fram til russetiden, og da kanskje skal på sin første fest. Går det skjeis da, er det godt å ha gode venner, kanskje noen som har opplevd ting før, og foreldre som kan hjelpe uten å være fordømmende. De fleste tester ut litt grenser, det er et naturlig steg på veien til å bli voksen. 

 

Anonymkode: 94a21...e5c

Jeg er helt enig. Å teste ting og å feil er en naturlig del av ungdomstiden. Men at foreldrene da kan plukke dem opp av grøfta uten å være fly forbanna, at ungdommen tør å innrømme at de har driti seg ut, fordi foreldre og barn har et åpent forhold, det er så viktig. Man må gjøre sine egne feil, men det er viktig å ha noen sammen med deg når du har begått feilene.

Anonymkode: d32ee...428

[AnonymBruker]

Jeg ville jo vært spesielt bekymret for overgrep for eksempel. Vi vet jo at det gjerne skjer i slike settinger. Litt fyll er vel vanlig, men alt rundt er jo det som er farlig. Spesielt hvis ingen vet hvor de er og de ikke tør ringe hjem. 

Anonymkode: 917e3...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2021 den 15.53):

 

Angående det folk skriver om å kontakte skolen: Det har da ikke de noe med. Jeg er selv lærer, og hadde blitt oppgitt av å få en telefon om at JEG må fortelle sånt videre. Foreldre har selv ansvar for å følge med på sånt. 

 

Anonymkode: 880c3...25e

Og grunnen til at jeg foreslo å bruke lærer er fordi jeg har jobbet som lærer i mange år, og har selv mottatt flere slike henvendelser, og har hatt flere slike bekymringsmøter opp i gjennom årene.

En del av min jobb som lærer var å legge tilrette for et godt læringsmiljø, og det innebar også at jeg av og til måtte blande meg inn i fritiden til ungdommene.  (Dårlig søvn, dårlig mat, alkohol, narkotika osv fører ikke til et godt læringsmiljø)

Anonymkode: e0897...e36