Overtenker alt jeg sier

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare problemet, men prøver likevel. Ofte når jeg har en samtale, så tenker jeg veldig gjennom det jeg sier underveis, akkurat som at ordene går gjennom et filter og ikke kommer rett fra tankene, hvis det gir mening. Jeg er utrolig bevisst på alt jeg sier, noe som ofte fører til at jeg sliter med å ordlegge meg og ting stopper opp, eller at jeg sier ting som ikke gir mening eller høres unaturlig ut. Jeg føler at andre bare sier det de har på hjertet og reflekterer underveis, mens jeg er veldig redd for å si noe dumt og dermed overtenker alt jeg sier før jeg sier det. Er det noen som kjenner seg igjen eller har noen tanker om hvorfor det er sånn? Det går bedre når det er temaer jeg er veldig trygg på og har en mening om, men også enkle spørsmål og samtaleemner kan gjøre meg stresset.. Blir jeg spurt om noe i er gruppe blir jeg stresset uansett hva spørsmålet er, fordi jeg er så bevisst på meg selv.

Anonymkode: fc4f3...baa

[AnonymBruker]

Ja, har samme erfaring. Utrolig slitsomt 😕 Jeg var skikkelig sosialt klønete, overtenke alt, livredd andre mennesker osv osv. Men har klart å snu det om med hjelp av psykolog. 

Det kan være fordi du er redd for å si noe feil, har lavt selvbilde og er usikker på deg selv i møte med andre eller at du er redd for andres reaksjon? Da blir det til at man overtenker, som i utgangspunktet har motsatt effekt. Når du snakker om ting du kan trenger du ikke å overtenke på samme måte, for der er du mer selvsikker. 

En av tingene jeg har jobbet mye med for å snu det er å fokusere på de jeg prater med. Tømme hodet helt, lytte godt, være interessert og spørre - virkelig se personen man prater med. Ikke tenke over alt jeg skal si, vil si, hvordan eller redd for. Da flytter du fokuset over på en annen person og slipper å bruke så mye energi på deg selv. Utrolig nok går praten bare lettere og lettere, og jeg bruker ikke så mye energi på en samtale lengre og overtenker ikke, hverken under samtalen eller etterpå. Utrolig deilig. 😁 Tom smalltalk går supert nå. Jeg kan finne så mye å snakke om/spørre om bare ved å observere den andre personen. Eks ny tatovering, en fin genser jeg liker som personen har på, et Facebook bilde jeg synes var fint på profilen deres eller lignende. 

Også har jeg jobbet mye med selvbildet mitt. Det å forstå at jeg er like mye verdt, jeg kan ta plass og jeg har full kontroll. I tillegg, vi har alle noe. En person som virker sur, brydd eller lignende - det er ikke personlig. Kanskje denne personen nettopp har mistet sin kjære, krasjet bilen eller rett og slett generelt sur fordi de har hatt et vondt liv. Det å ufarliggjøre andre samt forstå at det ikke er personlig. 

Heier på deg og håper du klarer å komme ut av det ❤️

Anonymkode: 0f853...be4