Gutt som ikke får kompiser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar. Tar til meg det du skriver.

Jeg har en venninne med en sønn som har fått en Asperger-diagnose, så har sett, og hørt, en del om det. Han er også jevnaldrende. Grunnen til at jeg ikke har tenkt i de baner tidligere, er at jeg ser ting der som vi overhodet ikke har utfordringer med. F.eks. en ekstrem stahet - i den grad at de må avlyse avtaler dersom han slår seg vrang. Og et sterkt temperament, som kan utvikle seg til vold mot søsken. Vår sønn kan være noe sta, men aksepterer til slutt beskjedene han får. Vold og utagering av den typen har vi aldri sett noe til. Jeg har også sett at sønnen til min venninne har lite mimikk i ansiktet.

MEN de med diagnoser er også ulike, og er ulike steder på spekteret. Så jeg ser at jeg må være åpen for det også.

TS

Anonymkode: bee90...b93

Ingen med diagnosen er lik. Det eneste som er likt og felles for alle med diagnosen er det sosiale. Ellers kan noen være sta og virke som de mangler empati, mens andre igjen kan være helt motsatt. Å slå seg vrang er ett tegn på meltdowns og da trenger man rett og slett å være alene pga overstimulering. Noen kan få kraftige meltdowns, men har hørt om de som ikke får det i det hele tatt også. Noen ting kan man også lære seg som for eks det å se noen i øya (for noen kan det også falle seg naturlig inn eller noe man lærer på egenhånd), men igjen så blir det vanskeligere i voksen alder og lære noe nytt. Beste er nok å sette seg litt inn i det og få en utredelse, men anbefaler ikke å lese så alt for mye om det før man har vært innom en tredjepart og eventuelt skulle fått en diagnose på det. Grunnen er jo så enkel som at man fort kan overtenke og til slutt sitte sammen med en psykolog og si "han gjør det og det og da har han diagnosen" når det egentlig bare er bagateller eller noe alle barn gjør.

Anonymkode: 37386...f32