Jeg er så flau over meg selv.

[Nathea]

Jeg er så flau over meg selv og jeg skammer meg for den jeg er. Ønsker jeg hadde vært en annen person siden jeg aldri er bra nok som den jeg er. Jeg har opplevd så mye at mennesker bare går sin vei når de blir kjent med meg opp gjennom livet. Og jeg skjønner at det er fordi jeg er sånn som jeg er. Jeg skjønner at folk ikke vil være venn med meg siden jeg er så mislykka. Jeg skjønner at jeg ikke ha noen venner og at ingen liker meg som den jeg er. Jeg har null selvtillit. Jeg hater også utseendet mitt og jeg er skikkelig stygg. Jeg skammer meg og den skammen er vond å bære på. Jeg vil mer enn gjerne forandre meg som person og jeg ønsker det hadde finnes noe personlighets endring kurs eller skole.

Jeg ble mye mobbet som barn og ungdom og jeg hadde ikke noen venner fordi jeg passet aldri inn. Alt det jeg sa og gjorde brukte de kun mot meg senere og jeg ble utfryst og utestengt. Som voksen har også livet kun vært trøblete og jeg har ikke passet inn i livet selv om jeg har prøvd men jeg har ikke fått det til det sosiale. Jeg er så sosialt klønete og jeg er redd for om jeg sier eller gjør noe feil. 

Jeg ødelegger også alt til kun med den jeg er. Jeg får det bare ikke helt til.  Jeg vet bare ikke mere jeg. Jeg er så alene og ensom og ensomheten gjør så vondt. Det å bare vite at ingen velger å være vennen min, det sier bare sitt...

Beklager for ett rotete innlegg. Alt er bare kaos.

[AnonymBruker]

Får du noe hjelp til å sortere bort de vonde tankene? Jeg får slike tanker når jeg er i depresjon men vet du, det er ikke sant alt vi tenker og føler da. Du er verdifull, prøv å øve deg på å kjenne at det er sant. Hvis du klarer å ha positive tanker om deg selv blir det enklere for andre å være med deg. Men husk, dette er en sykdom. Det er ikke din skyld. 

❤

Anonymkode: 1d64e...327

[AnonymBruker]

Det er så vondt å ha det sånn ❤️ Det er jo ikke rart at du føler deg begrenset i andres nærvær når du har blitt mobbet tidligere. Det henger igjen og tærer på. 

I dag er du en trygg voksen og har all mulighet til å få kontrollen selv. Du har ikke disse mobberne rundt deg og du er ikke et forsvarsløst barn lengre. Det er over og du kan puste lettet ut. Få hjelp av en psykolog eller lignende til å endre tankegangen. 

Jeg er sikker på at du er mer enn bra nok, men ser det ikke selv og ubevisst dytter folk unna deg. Ofte så blir det lagt merke til om en person lever i fortiden, har lave tanker om seg selv og er veldig usikker i møte med andre. Det kan være at du er såpass fokusert på seg selv i samtale med andre i frykt for å si/gjøre noe galt, at folk trekker seg unna. Og da kommer det jo ikke frem den du egentlig er ❤️

Jeg har hatt det helt likt og folk trakk seg unna meg. Nå øver jeg på å kun fokusere på den jeg snakker med, være åpen og spørre osv. Da klarer jeg å slappe mer av, vise hvem jeg er, vise forståelse og jeg blir nå mye bedre likt av andre. 

Jeg går til psykolog hver uke som også hjelper meg å endre tankegangen. Jeg er jo like mye verdt som alle andre, det er du også. 

 

Anonymkode: d310e...3fc

[Jr.Garcon]

Nathea skrev (22 minutter siden):

Jeg er så flau over meg selv og jeg skammer meg for den jeg er. Ønsker jeg hadde vært en annen person siden jeg aldri er bra nok som den jeg er. Jeg har opplevd så mye at mennesker bare går sin vei når de blir kjent med meg opp gjennom livet. Og jeg skjønner at det er fordi jeg er sånn som jeg er. Jeg skjønner at folk ikke vil være venn med meg siden jeg er så mislykka. Jeg skjønner at jeg ikke ha noen venner og at ingen liker meg som den jeg er. Jeg har null selvtillit. Jeg hater også utseendet mitt og jeg er skikkelig stygg. Jeg skammer meg og den skammen er vond å bære på. Jeg vil mer enn gjerne forandre meg som person og jeg ønsker det hadde finnes noe personlighets endring kurs eller skole.

Jeg ble mye mobbet som barn og ungdom og jeg hadde ikke noen venner fordi jeg passet aldri inn. Alt det jeg sa og gjorde brukte de kun mot meg senere og jeg ble utfryst og utestengt. Som voksen har også livet kun vært trøblete og jeg har ikke passet inn i livet selv om jeg har prøvd men jeg har ikke fått det til det sosiale. Jeg er så sosialt klønete og jeg er redd for om jeg sier eller gjør noe feil. 

Jeg ødelegger også alt til kun med den jeg er. Jeg får det bare ikke helt til.  Jeg vet bare ikke mere jeg. Jeg er så alene og ensom og ensomheten gjør så vondt. Det å bare vite at ingen velger å være vennen min, det sier bare sitt...

Beklager for ett rotete innlegg. Alt er bare kaos.

Så trist! Skjønner man føler det sånn - og mister helt selvtilliten- når man nesten kun har/får dårlige erfaringer i møte med andre. Det er jo i andre mennesker vi speiler oss. 

Men mye slikt styres dessverre av tilfeldigheter. Dessverre så er det litt sånn at hvis man er uheldig og kommer litt skjevt ut,  f.eks mobbes og ikke har venner på barneskolen, så kan det forplante seg videre. Altså man blir selvfølgelig fort litt stille og innesluttet, eller sosialt keitete, hvis man utelukkende har dårlige sosiale erfaringer. Det kan bli en lei runddans med at du ikke får vist frem dine positive egenskaper til nye mennesker fordi du har dårlig selvtillit. 

Det er likevel viktig å huske på at dine  erfaringer ikke sier noe om din verdi som menneske. Jeg er 100% sikker på at du har masse positive egenskaper og kvaliteter! Det gjelder bare å møte en, to eller tre personer som du får vist de egenskapene frem til 🙂. Kanskje på arenaer med fritidsaktiviteter? Det Kan ofte være lettere hvis man f.eks. er veldig interessert i sjakk, at man i møte med likesinnede har sjakken "først" -blir kjent gjennom interessen, så man ikke føler like mye press på at man nå må vise alle sine personlige egenskaper med en gang. 

Du er heller ikke alene - det er veldig mange som opplever ensomhet / få/ingen venner. Det finnes idioter med mange venner og toppfolk med få/ingen venner - sier ikke noe om deres verdi og kvaliteter.

Jeg skal 🤞🤞 for at tilfeldighetene snur og du får deg noen gode venner!