Utbrent?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg tror kanskje jeg er utbrent, og trenger tips. 

Har etter flere år som student, hvor jeg har presset meg til et A-vitnemål og jobbet deltid ved siden. Etter å ha levert den avsluttende oppgaven, har jeg blitt helt tom. Jeg sover ikke godt, har gått ned flere kg, dårlig matlyst, hodepine, er nedstemt hele tiden, svimmel og kvalm og jeg orker ingenting. Virkelig ingenting, orker ikke å finne en serie å se på engang. Gjennom hele studiet har jeg trent 5 ganger i uken og gått mye på fjellet. Nå klarer jeg bare å tvinge meg til en kort spasertur. Jeg føler meg helt grusom og har så dårlig samvittighet for alt jeg bare ikke orker å gjøre. Jeg bare ligger her, gråter litt noen dager og prøver å presse i meg mat som jeg ikke har lyst på fordi ingenting frister. 

Det føles ut som tilstanden har utviklet seg de siste mndene, da jeg har jobbet med oppgaven og vært mye på jobb ved siden, i tillegg til problemer i privatlivet som har stresset meg. 

Hva gjør man i en sånn situasjon? Kan det gå over av seg selv med litt tid? Har mye som skal skje fremover med flytting, ny jobb som ferdig utdannet osv. Har ikke tid til å ikke orke ting. Er så fortvilet. 

Anonymkode: 6cd73...f21

[Tulling]

Du kjører for hardt. Dette er kroppen som gir klar beskjed om at det du gjør nuh ikke funker. 

Høres ut som du har veldig mange ting du skal koordinere og utføre på en gang. Du er bare menneske.

Ingen takker deg for du sliter deg selv ut. Og verden går videre selv om du tar en liten pause.

Hvem har du dårlig samvittighet ovenfor ? Du er ikke en maskin.

Gi deg selv lov til å roe ned tempoet på enkelte ting.

Noe må endre seg. Slike ting skjer ikke uten en grunn. Og det er normalt.

Du må legge ting fra deg. Reduser antall ting du må forholde deg til av gangen. Det beste hadde vært en "total timeout" men skjønner at det ikke er så enkelt akkurat nå. Men for din egen del, bør du vurdere hvor du kan ta grep for å forenkle ting sånn at du kan stresse ned. Hvis det betyr å blokkere ett nummer, eller skippe gåturen til fordel for hjernedød time der du titter på Netflix, så gjør du det.

Det går over når du finner strategier for å mestre omstendighetene dine igjen. Og en del av det, akkurat nå, er nok å roe ned en periode. Så godt det er mulig.

[AnonymBruker]

Du bør absolutt roe ned. La deg selv få lov til å gjøre ingenting. Ligge på lading. Og dette bør du innføre fast i livet fremover også, forøvrig. 

Når du ikke orker mat eller gjøre ting du vanligvis liker og har glede av, er du snart over i depresjon. Ta kontakt med lege og fortell hvordan du har det. Om ikke annet så for at du skal komme inn på radaren og få litt oppfølging fremover. 

Det kan ta lang tid å bli helt fin igjen, og det at du har mye som skal skje fremover gjør at du må velge med omhu hvor du skal legge energien din. Og sørg for å få hjelp. Klarer du å få orden på det private også? 

Anonymkode: 5ac98...dae

[AnonymBruker]

Det kan høres ut som både utbrent og depresjon, ev en kombinasjon. Det virker som at du har bedrevet litt rovdrift med kroppen over tid. Altså stress, press og bekymring. Og det går desverre ikke i lengden, kroppen tåler ikke alt. Dermed oppstår alle symptomene. 

Dette kan ta tid. Men det du må forsøke er å få roet kroppen ned og ta vare på deg selv med mindre stress, egentid, ro. Men det er jo ikke lett å få til, alltid. Men forsøk på et vis likevel. Kanskje du bør oppsøke psykolog. God bedring. 

Anonymkode: e12fe...6d1

[AnonymBruker]

Det er normalt å føle seg utbrent etter siste oppgave er levert, og jeg skulle ønske det var noe man pratet om. Jeg følte meg slik i ca en måned etter jeg leverte masteren. Jeg godtok det, og roet helt ned. Ingen press til trening, men hvilte det jeg trengte og fokuserte på sunn mat. Det gikk over

Du kan gjerne ta en tur til fastlegen uansett og sjekke f.eks d-vitamin, jern og stoffskifte i tilfelle noe begynner å bli lavt. Men viktigst av alt er å faktisk roe heeelt ned nå, si nei til alt sosialt og alt som stresser deg. Kroppen din er sliten, la den hente seg inn så dette ikke blir langvarig.

Anonymkode: 1afee...a6e

[AnonymBruker]

Det høres ut som meg for et år siden.  A - Student, jobbet 80 prosent, barn osv. Ble fullstendig utbrent. Er fortsatt dårlig, men noe bedre enn i fjor. Lytt til kroppen og hvil, hvil og atter hvil. Ikke press deg til fjellturer. Jeg gjorde det i fjor sommer og ble bare enda dårligere. God bedring ❤️ det er fælt å ha det slik! 

Anonymkode: 1d0c7...ad9

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar. Jeg innser at jeg må ta grep og roe ned. Jeg har heldigvis litt tid nå, der det eneste som skjer er flytting. Har sagt nei til å jobbe fremover (jeg har ikke fast før i slutten av juni, og har bare tatt mange vakter i uken som tilkallingsvikar gjennom studiet, og ekstra mange etter at pandemien kom). 

Den dårlige samvittigheten har vært ovenfor jobben når jeg sier nei, familien min der det skjer mye nå og dårlig samvittighet for å ikke strekke til som kjæreste. Gleder meg over å få flytte sammen med kjæresten, men kjenner at det krever mye når det innebærer en ny leilighet og en ny by, i tillegg til ny jobb. Det har bare blitt for mye med å skulle prestere så bra på studiet, jobbe, trene, pleie et avstandsforhold gjennom flere år og samtidig være sosial og treffe familien. Og det hele resulterte i en smell nå. 

Jeg får holde meg til å slappe av og gå tur når jeg orker det, så får målet være å få flyttet. Har heldigvis god tid til å komme i orden der før jeg begynner i jobb. Jeg tenker at hvis det ikke kommer seg innen et par uker, så må jeg komme meg til legen. 

Anonymkode: 6cd73...f21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for gode svar. Jeg innser at jeg må ta grep og roe ned. Jeg har heldigvis litt tid nå, der det eneste som skjer er flytting. Har sagt nei til å jobbe fremover (jeg har ikke fast før i slutten av juni, og har bare tatt mange vakter i uken som tilkallingsvikar gjennom studiet, og ekstra mange etter at pandemien kom). 

Den dårlige samvittigheten har vært ovenfor jobben når jeg sier nei, familien min der det skjer mye nå og dårlig samvittighet for å ikke strekke til som kjæreste. Gleder meg over å få flytte sammen med kjæresten, men kjenner at det krever mye når det innebærer en ny leilighet og en ny by, i tillegg til ny jobb. Det har bare blitt for mye med å skulle prestere så bra på studiet, jobbe, trene, pleie et avstandsforhold gjennom flere år og samtidig være sosial og treffe familien. Og det hele resulterte i en smell nå. 

Jeg får holde meg til å slappe av og gå tur når jeg orker det, så får målet være å få flyttet. Har heldigvis god tid til å komme i orden der før jeg begynner i jobb. Jeg tenker at hvis det ikke kommer seg innen et par uker, så må jeg komme meg til legen. 

Anonymkode: 6cd73...f21

Fint. Du virker reflektert og forstår det å roe ned. Det har nok blitt for mye, som sagt. Godt at du har noe å glede deg over, positivt! Et par uker blir nok for smått, regn med mange.. 

Anonymkode: e12fe...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Tusen takk for gode svar. Jeg innser at jeg må ta grep og roe ned. Jeg har heldigvis litt tid nå, der det eneste som skjer er flytting. Har sagt nei til å jobbe fremover (jeg har ikke fast før i slutten av juni, og har bare tatt mange vakter i uken som tilkallingsvikar gjennom studiet, og ekstra mange etter at pandemien kom). 

Den dårlige samvittigheten har vært ovenfor jobben når jeg sier nei, familien min der det skjer mye nå og dårlig samvittighet for å ikke strekke til som kjæreste. Gleder meg over å få flytte sammen med kjæresten, men kjenner at det krever mye når det innebærer en ny leilighet og en ny by, i tillegg til ny jobb. Det har bare blitt for mye med å skulle prestere så bra på studiet, jobbe, trene, pleie et avstandsforhold gjennom flere år og samtidig være sosial og treffe familien. Og det hele resulterte i en smell nå. 

Jeg får holde meg til å slappe av og gå tur når jeg orker det, så får målet være å få flyttet. Har heldigvis god tid til å komme i orden der før jeg begynner i jobb. Jeg tenker at hvis det ikke kommer seg innen et par uker, så må jeg komme meg til legen. 

Anonymkode: 6cd73...f21

Her ligger nok mye av kjernen til problemet, du lider av flink-pike-syndromet, og får dårlig samvittighet når du prioriterer deg selv. Hvis du ikke klarer å legge vekk den tankegangen, blir smellen enda verre, og det tar lengre tid å komme seg ovenpå igjen.

Det er lov å si nei, det er lov å sette grenser for seg selv, og det er lov å la være ting man kun ser på som en plikt. Helsa er det viktigste du har, og nå sier kroppen din tydelig i fra. Da er det viktig å lytte.

Anonymkode: 79f39...92d