AnonymBruker Skrevet 14. mai 2021 #1 Skrevet 14. mai 2021 Jeg har de siste årene gått opp noen kilo, og dette har ved flere ganger resultert i krangler hjemme, hvor min mor skal kommentere og snakke nedsettende om meg, og ikke stoppe før jeg får nok og hever stemmen. Jeg er ikke veldig overvektig, men normal/lett overvektig, men ellers helt frisk. Men mamma skal ved hver minste anledning kommentere alt jeg spiser, prøve å gi meg skyldfølelse når jeg spiser noe, og kommenterer at jeg må ned i vekt. Dette mener hun er omsorg, fordi hun vil ikke at jeg skal dø tidlig. Jeg har sagt flere ganger tydlig i fra at jeg har fått med meg hva hun synes om min vekt, og har bedt henne slutte. Har sagt at jeg ikke ønsker kommentarer på vekt, fordi hun aldri klarer å gi seg, slik at det alltid resulterer i dårlig stemning eller krangel. Hun mener jeg er nærtagen, og at jeg må forstå at dette kun er av omsorg. Selv om jeg føler det mer som monbbing og fordømming. Kjenner jeg har fått så nok. Er så dritt lei, at jeg ikke kan spise noe som helst, eller at mamma ikke kan se en eneste overvektig person på TV uten å dra meg inn i det, og begynne å snakke om at overvektige ikke er fint, det er usunt, tidlig død, og om jeg i det hele tatt klarer å tenke fremover eller ta vare på meg selv. Alt mamma kommer med er spydig, nedltende og sårende. Har bedt henne så mange ganger om å slutte, og at jeg ikke vil at vekten min skal være et tema. Men hun slutter aldri. Kan ikke huske sist jeg koste meg med noe mat, eller så en overvektig person, uten at mamma skal komme med noe dømmende, irrettesettende eller kjennepreken til meg. Vurderer sterkt å flytte ut, for kjenner at jeg ikke klarer dette i lengden. Fordi mamma nekter å stoppe, fordi hun har så «omsorg» for meg. Anonymkode: 3b875...210
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2021 #2 Skrevet 14. mai 2021 Høres ut som det er på tide at du flytter ut ja. Hvor gammel er du? Anonymkode: 68a31...5cf
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2021 #3 Skrevet 14. mai 2021 Om du har mulighet til å flytte ut, flytt ut. Utover det hadde jeg gjort det klart at dersom hun ikke slutter når du ber henne om det, så forlater du samtalen. Så gjør du det klart at det er hennes valg om hun A; vil snakke nedsettende til deg og sitte alene, eller B: la være og ha selskap av deg. Mulig hun mener det godt, men når det påfører deg vondt, så er det ikke noe godt ved det lengre. Du er ikke nærtagen, hun er frekk. Når man er frekk må man finne seg i å bli irettesatt. Anonymkode: 596a1...64e 3
Misanthropis Skrevet 14. mai 2021 #4 Skrevet 14. mai 2021 Dette handler jo mer om henne enn om deg. Så lenge du ikke er syk har ikke dette noenting med omsorg eller bekymring å gjøre. du har tilogmed sagt ifra, og alle med empati vet at slik fordømmelse og skampåføring er mye værre og enn å være lett overvektig. i tillegg dømmer hun alle andre hun ser...Så prøv å forstå at det ikke er deg det er noe galt med, men hun som sliter... 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2021 #5 Skrevet 14. mai 2021 Så utrolig slitsomt! Sånn har mine foreldre også alltid vært, bare at de kommenterer alltid at jeg er så tynn. "Huff, så tynn du har blitt", "oj vennen, nå er det veldig skrapa", "klarer du ikke å spise nok, kjære, jeg synes du ser så mager ut" etc. Og greia er at jeg har veid det samme, pluss minus ca 3 kilo, siden jeg var 13 år (nå er jeg 40), og jeg har aldri vært undervektig. Har alltid ligget på 19,5-20,5 i BMI, så er ikke engang lavnormal, bare normalt slank. Det er utidig og ubehagelig å stadig kommenter andres kropp og vekt. Spesielt om man hverken er undervektig eller særlig overvektig (om en person plutselig har fått BMI på 16 eller 30 er det mer naturlig å uttrykke sin bekymring) Anonymkode: 4698b...621 2
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2021 #6 Skrevet 14. mai 2021 Jeg ville vurdert å flytte, siden hun åpenbart ikke tar til seg det du sier. Det er en misforstått strategi å mase om det samme hele tiden i håp om at en annen skal skremmes eller påføres skam til å endre vaner. Hadde min mor gjentatte ganger og hele tiden mast om overvekt da jeg var overvektig og deprimert, hadde det bare ført til at jeg skammet meg enda mer over meg selv, og jeg hadde trolig blitt enda mer motløs og deprimert. Jeg var fullstendig klar over problemet, og klarte etterhvert som depresjonen slapp tak, å gjøre noe med overvekten. Anonymkode: 1a45c...5de 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2021 #7 Skrevet 14. mai 2021 Min mor påpeker vekten min helst foran andre i familien.. for så å kjøpe godteri-sjokolade til meg i det andre sekundet igjen.. Anonymkode: 9fb76...5f0 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå