Aldri valp igjen - en rant

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg syntes valpetiden var grusom. Nå har vi hatt hund i 10 år og har en veldig lydig , snill og tålmodig hund.

Det jeg egentlig vil si er HOLD UT, det blir snart mye bedre. 

Anonymkode: 04fa6...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg syntes valpetiden var grusom. Nå har vi hatt hund i 10 år og har en veldig lydig , snill og tålmodig hund.

Det jeg egentlig vil si er HOLD UT, det blir snart mye bedre. 

Anonymkode: 04fa6...5f0

Tusen takk! Hvor snart? hehe

Anonymkode: eb57b...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt to hunder før, begge fra de var valp. Får snart ny valp og har hørt fra flere at det er jo som å få en baby og sååååå mye jobb. Men jeg kjenner meg ikke igjen en plass! Joda, selvfølgelig krever valper mye men de var ikke rabiate heller, og jeg brukte mye tid på å trene, aktivisere, solsialiere osv. Hadde alltid en plan A, B, C, D og E. Ikke så mye dill.

Nå mener jeg ikke at du/dere diller, men jeg opplever at mange gjør det, og problematiserer og styrer unødvendig i mange situasjoner.

Rase tror jeg også har mye å si. Retrievere tror jeg er taie, har passet en retriever valp og hun var veldig annerledes og mye mer krevende enn hva jeg var vant til (pluss at jeg syntes eierne dullet unødvendig mye med henne).

Blir spennende når valpen kommer her snart, men jeg tror ikke at jeg har «glemt» hvor ille det var med de andre, for det var det faktisk ikke.

Anonymkode: 9a317...9fd

Nei da, jeg tolket det ikke som at jeg "diller", tror jeg skjønner hva du mener  Men likevel, hva legger du i å "dille"? Mener du når man blir veldig sånn skoleflink og pedagogisk, på en måte som kanskje ikke er nødvendig? For den fella tror jeg det er lett å gå i, spesielt som førstegangseier. 

Anonymkode: eb57b...bb0

[AnonymBruker]

Jeg tror det å få barn og det å få valp kan sammenlignes litt. Jeg har tre barn, og to hunder (men den ene er omplassering, så fikk ikke valpetiden). Noen babyer og valper er rolige, andre er mer krevende. Valpen min var av det rolige slaget, og jeg elsket henne fra første møte (da var hun tre uker gammel). Hun var enkel, harmonisk og mye enklere enn jeg trodde. Ja, hun hadde uhell på gulvet, og ja, jeg måtte ut med henne på natten. Men hun var jo baby, og da er det sånn.

 Jeg blir myk i hjertet når jeg tenker tilbake på valpetiden. Jeg har garantert vært med på å gi folk et inntrykk av at valpetiden er fin og harmonisk, for den var sånn for oss. Og da kunne jeg ikke si at den var noe annet, heller.

Anonymkode: 5bd8d...c4c

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen! 

Min første valp var et mareritt. Jeg var blodig døgnet rundt, og sove skulle den ikke. Lovet meg selv at jeg aldri skulle ha valp igjen.

Da den eldste var 1 år fikk jeg meg enda en valp 😅 Men den valpen var en engel i forhold. Tok også i bruk bur mer, og fokuserte mer på rotrening. 

Anonymkode: b0e1d...5fd

[AnonymBruker]

Synes det er mye mer slitsomt å ha valp enn det var å ha nyfødt baby! 

Anonymkode: 6a2a8...4b4

[AnonymBruker]

Av hundene jeg har hatt, er 9 fra valpestadiet. Kjenner meg ikke igjen.

Aktive bruksraser, og mitt "problem", er mer hensynet til at valper ikke orker/tåler like mye. Så det blir mye bæring på tur, og valper må tas med mye mer i bilen om jeg skal ut raskt eller lenge.

Lufter de hele tiden, også mye om natten, så tissing inne er ekstremt sjeldent.

Kjører de til skogen, så de får brukt kroppen i terreng. Fra de er knøtter, kroppen skal de lære bruke, og det er bra for psyken.

Så prøver jeg være så kreativ som mulig ellers med underlag, folk, steder ang sosialisering og miljøtrening.

Valp er lett og lite krevende.

Men de MÅ få brukt seg.

Anonymkode: 3468b...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk! Hvor snart? hehe

Anonymkode: eb57b...bb0

Alt ble mye bedre når hun ikke tisset inne, og mistet alle valpetennene og sluttet å gnage på alt mulig. Husker at det sto på et par-tre måneder og så var det aller værste over😅Alt ble gradvis bedre frem til ettårsalderen, etter det har det bare vært fryd og gammen☺️

Anonymkode: 04fa6...5f0

[AnonymBruker]

Elsker hunder, ville aldri hatt en. Mye jobb hele veien syns jeg ( vokst opp med hund i familien. To stykk )

har lenge irritert meg over filmversjonen  av å ha dyr jeg da. Den der bikkja, ja eller hamsteren for den saks skyld, som forstår alt og er super kompis bestandig. 
 

Anonymkode: c8870...450

[AnonymBruker]

For det første, rase har mye å si, og hvert enkelt individ. Den første valpen jeg hadde var golden retriever, og det er den mest krevende hunden jeg noen gang har hatt. Ja, jeg gjorde mange nybegynnerfeil, men den var virkelig ikke særlig smart, og i tillegg var den valp utrolig lenge (mentalt). Den ødela masse inventar, sko og møbler, terroriserte min yngste sønn for å klatre på rangstigen, og var utrolig vanskelig å trene kontakt med. Den roet seg ikke ned før den var 3 år. Fytti!

Da jeg fikk min andre valp, en wheaten terrier, var det noe helt annet. Den tok alt mye raskere, den ble husren kjapt, og å trene kontakt var en fryd. En utrolig harmonisk, klok og arbeidsvillig hund. Min tredje valp var en blandingshund, men den var også veldig lik den andre. Smart, arbeidsvillig og tok ting veldig fort. 
Ingen av dem har noen gang ødelagt noe, og de har hele tiden hatt en annen ro over seg. 

Anonymkode: 81846...ba6

[MissPierce]

Valper er forskjellige. Noen er små engler, mens andre er små troll, for å si det enkelt. Vi fikk to valper samtidig fra samme kull, og de var totalt forskjellige. 

Den ene var enkel, rolig og lærte alt fort. Den andre var spinnvill, høyt og lavt, og tok veldig lang tid for å lære ting. Da de bikket 1 år var begge mer like, og som voksne kunne man ikke skille de fra hverandre i oppførsel. 

Jeg har en Staff nå, og han er den enkleste hunden jeg noen gang har hatt. Han har mye energi i forhold til andre i familien hans, som bare daffer rundt. Men han er så snill, utrolig tålmodig og veldig lett lært. Alle faller pladask for han ❤️

Venninnen min har en Staff valp på 6mnd, og det er rake motsettningne av min.  Til og med jeg ble litt sjokkert over hvor vill hun er til tider. Men jeg vet at det går over, og har flere ganger måtte berolige venninnen min om at det blir bedre. Å så får hun avlastning av meg, når det blir for mye 😅

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg må innrømme at jeg føler meg litt lurt. Av alle snappene fra venner med valp, alle reklamene, de søte videoene på nettet. Og jeg er ikke alene.

Det blir alltid fremstilt som at valpen er en søt kosebamse som sover eller spiser, eller kanskje hopper litt forsiktig i gresset. Snappene er alltid av sovende valper eller valper som tygger på en leke, helt uskyldig i hjørnet.

Det er ingen som filmer når valper biter en i beina og nekter å slippe, blir vill i blikket og glefser og bjeffer, samme hva man gjør. Man hører ikke så mye om søvnløsheten eller alt pisset på gulvet, eller at når man prøver å vaske det opp vil valpen bade i det/fange kluten og plutselig har du en drakamp om en urindynket klut så det sprer seg overalt, etterfulgt av at valpen biter igjen. Så setter man seg for første gang på flere timer, man har jo akkurat vært ute og luftet valpen, matet den og vasket, lest litt i hundebøkene, men nå har valpen et nytt behov, og den bjeffer skarpt og høyt i flere minutter uten at du klarer å tolke hva den vil, før den får raptus og slenger seg veggimellom, løper frem og tilbake før den endelig legger seg ned, for å gnage på listene til det blir dype merker i dem.

Jeg er glad i valpen min, og fast bestemt på å trene positivt og være tålmodig, men det hadde hjulpet veldig hvis folk var mer åpne om dette. Valpen romantiseres noe enormt i stort sett alle kanaler, og det er ikke en god ting. 

Det er alltid "ååå, så søøøt!", og det er klart de er søte. De er nydelige. Men de er også i mange tilfeller like mye jobb som en baby. 

Det er veldig vanlig å ikke få kontakt med valpen i begynnelsen, kanskje lenge. Det er også vanlig å ikke føle seg knyttet til den, lenge, og det er mange som innerst inne ikke en gang liker valpen sin. Det er i grunn ikke så rart! Og det må normaliseres. Samtidig som man selvfølgelig har forpliktet seg til å ta vare på dette dyret, og skal gjøre så godt man kan. 

Hvis flere var klar over, jeg mener, virkelig klar over, hvor enormt krevende det er å ha en valp, være hjemme med den 24/7 og miste all frihet, så tror jeg ikke vi ville sett den uheldige valpeeksplosjonen under pandemien, som helt garantert kommer til å ende i masse omplasseringshunder. 

Og før jeg blir kalt umoden eller "ikke forberedt" - jeg var så forberedt som en som aldri har hatt valp før kunne bli. Jeg leste om ulike raser i to år før jeg begynte å vurdere å kjøpe hund. Så leste jeg alle bøkene jeg ble anbefalt av den lokale hundetreneren. Så spurte jeg alle jeg kjente som hadde hund om jeg kunne passe dem. Det tok lang tid før jeg i det hele tatt ringte en oppdretter.

Da valpen kom var huset valpesikret og klart, jeg tok meg fri fra jobb i lang tid. Jeg visste at det ville bli mye jobb, og tok utfordringa på strak arm. Likevel er det nå en gang sånn at vi ikke kan forberede oss på alt, det går ikke. Man kan ikke lese seg til, eller spørre seg til eller tenke seg til alt. Så skjedde det: Jeg ble overveldet av hvor lite hyggelig det kan være å ha valp. Og jeg synes det er utrolig viktig å ikke skamme seg over disse følelsene. Man kan fort bli møtt med "ja, men du har valgt det selv", og det er jo sant, men man vet ikke alltid hva man går til, det er helt menneskelig.

Dette er ikke en tekst om at det er synd på meg, men om at jeg skulle ønske flere kunne være mer åpne om hvor tøff denne tiden er. Hvis du googler "puppy blues" får du opp vanvittig mange treff med folk som skammer seg over å ikke ha glede av valpen sin, enda de står på for den døgnet rundt og "gjør alt etter boka", trener positivt og har gledet seg lenge. De er skuffet, slitne, irritable. Dette er sånt man bør lese FØR man ringer oppdretteren. 

Tenker det er flere som bør få seg et annet dyr, eller ingen dyr, eller kanskje en eldre omplasseringshund. Jeg skal i hvert fall ikke gjøre dette igjen. 

Anonymkode: eb57b...bb0

Hadde lyst på hund helt til en venn fikk seg en valp. Den skulle hele tiden bite meg. Så fikk søstra mi valp, og den tisset i hele huset mitt og løp rundt som en gal og jeg ble så stressa av det, at jeg tenkte at dette vil jeg aldri ha ansvar for i mitt eget hus. 

Anonymkode: dd733...824

[AnonymBruker]

Valgperioden er noe herk! Likevel glemmer jeg det og så er det ny valp i huset..... Må snart avlive en av hundene mine (pga alder) og denne gangen skal jeg ikke ha valp! 

Anonymkode: 00d1b...be1

[NewInTown]

Nå er det ingen som mener at det å skaffe seg valp utelukkende er en koseting - alle VET jo hvor mye jobb det er å trene en valp og en hund. Alle som skaffer seg valp bør i alle fall sette seg inn i det. Og det er jo ikke sånn at det er likt for alle, de ulike rasene og de ulike individene krever forskjellig. Jeg fikk f.eks. en helt vill liten tass med sinnssykt mye energi, en bitteliten selskapshund som ALDRI sov. Vi trente og trente og trente. Og 2 år etter er hunden en fantastisk rolig familiehund, som bare nyter livet, er snill og god som dagen er lang... 

Men så er det sånn da med sosiale medier, at alt romantiseres der. Du ser ingen som legger ut bilder og videoer av valper som bitter i leggene og som bæsjer og tisser inne. På samme måten som du ikke ser videoer og bilder av babyer og barn som er krevende, eller folk som syter og klager over tunge dager på jobben. Eller folk som skildrer de negative sidene ved partnerskapet sitt, eller familien sin. Det fins jo faktisk grenser for hvor mye man skal "dele" med verden, og det er jo ikke sååå gøy å dele "vet dere hvor vanskelig det egentlig er med hund"-oppdateringer på feeden. Men igjen så bør man vel ikke bruke andres sosiale medier som inspirasjon til å ta store livsvalg eller legge seg opp en forventning om hvordan disse livsvalgene vil påvirke livet...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei da, jeg tolket det ikke som at jeg "diller", tror jeg skjønner hva du mener  Men likevel, hva legger du i å "dille"? Mener du når man blir veldig sånn skoleflink og pedagogisk, på en måte som kanskje ikke er nødvendig? For den fella tror jeg det er lett å gå i, spesielt som førstegangseier. 

Anonymkode: eb57b...bb0

Ja, gjerne når folk stresser med at alt skal være helt riktig og perfekt, for da legger man opp til nederlag både for en selv og valpen. At de er litt for mye «på», ikke lar valpen bare være og få utforske for seg selv (i trygge omgivelser hele tiden), at de skal overtolke og tillegge valpen behov den nødvendigvis ikke har.

Feks at «nå vil valpen inn» fordi den kikker inn den lukkede verandadøra imens vi er ute -hva så? Tenker jeg da. La den være likevel, for nå skal vi sitte ute og nyte været. At de stadig skal ta kontakt med valpen, gi den nye leker, tyggeben, bytte vann osv. Da lærer de den gjerne at vi er dens tjenere/nikkedukker og at de er verdens navnle, imens de burde ha lært at vi mennesker innimellom gjør vår greie og da må jeg (valpen) slappe av eller kikke litt rundt omkring her. Kjede seg litt rett og slett -tror både valper og barn har godt av det innimellom😊

Anonymkode: 9a317...9fd

[Wolfmoon]

Jeg kan ha bidratt, men de eneste gangene jeg har tid til å ta bilde av valpen, er jo når den sover 🤣

 

Men ja, valpetid er slitsomt, men så er det disse helt fantastiske øyeblikkene innimellom, da ❤️

[Rosmarin(ert)]

Akkurat nå ligger en 9,5 uker liten krabat og sover ved siden av meg.

I sekstiden hang han i storetåen min og det tok all selvkontroll i hele verden å forholde seg rolig gjennom sinna/sliten/vondt-tårene som samlet seg i øyekroken.

 

[Tuppeluri]

Det er så forskjellig fra valp til valp! Noen er helt forferdelig å ha med å gjøre, mens andre er snille som lam fra dag 1 omtrent.
Det viktigste når man får seg valp er at uansett hvor vanskelig det er, stå i det! Det vil bli bedre. Familien min har hatt utallige valper opp igjennom årene, og alle har vært forskjellige, men det blir bedre! En dag så har valpen blitt et fullkomment familiemedlem.

Men husker jeg reagerte veldig en gang. Eldste bikkja fikk valper. Valpekjøperene virket positivt innstilt på å få valp og visste hva slags ansvar det innebærer. Hu som utdannet seg til vetrinær ringte en uke etter hu hadde hentet valpen, og det første hu sa var: "Jeg er så sliten". Endte med at vi måtte ta valpen tilbake og finne nye eiere. Håper ikke hu skaffet seg valp seinere. Å ha valp er slitsomt, men det gjelder bare å stå i det.

Men er enig med deg. Det burde vært snakka mer om hvordan det KAN bli å ha valp. Det samme med barn. Å ha barn er en fornøyelse, men også en forferdelse. Elsker ungen min, men noen ganger så kan man bli ganske frustrert, men så lenge man står i det når det er som værst, så vinner man på det seinere.
 

[Lafamiglia]

Kjenner meg igjen! 😂

[Gjest Linny111]

Kjenner meg veldig godt igjen. Jeg hadde ønsket meg hund hele livet og hadde lest så utrolig mye om det. Jeg trodde jeg visste alt, men det var ekstremt stressende. Bitingen var verst her. Det var SÅ MYE BITING! Vi hadde så mange blåmerker at folk ble bekymret, og vi måtte si "vi har bare fått valp". Og jeg ante ikke hvor mye bjeffing det var om alt mulig rart. Jeg kunne ikke gå på do alene uten at det var bjeffekonsert 😂 Jeg tenkte en stund "er dette livet mitt nå?" og var ganske langt nede. 

Noe av det verste for meg var at jeg var så redd noe skulle skje med den stakars tingen. Hva om den var syk eller spiste noe eller ble skadet? Jeg trodde aldri jeg skulle analysere så mye valpebæsj.

Men nå er hun syv måneder gammel, midt i verste tenårene, og det er så mye bedre. Hun kan være vanskelig, men vi kjenner motivasjon hennes, vi har løsninger på problemer. Også har vi heldigvis bare billige Ikea-møbler.

 

Jeg var også overrasket over hvor utrolig fort det går fra den utrolig slitsomme valpeperioden til man sitter og vurderer ny valp. Det må være samme greie som gjør at folk får flere barn 😂

Endret 17. mai 2021 av Linny111