Overser jeg rødt flagg?

[AnonymBruker]

Vi har datet siden rett etter jul, snakket sammen jevnt i noen uker i forkant av første møtet så jeg føler jeg kjenner denne fyren relativt godt. Vi har kontakt daglig, skrives og ringes. Er mye sammen, treffes flere ganger i uken og da blir det hos meg. Derav jeg som handler inn til vi skal være sammen, fyller kjøleskapet med drikke og mat jeg vet han liker. Ordner så alt skal være "perfekt" for en hyggelig kveld/tid sammen fordi jeg selvsagt ønsker det selv og jeg gjør det på eget initiativ, bare så det er sagt. 

Jeg er nok veldig forelsket i denne mannen. Jeg har jo lyst til å gjøre det jeg kan hele tiden for at han skal ha det bra, men det tror jeg helt ærlig har ført til at han har blitt så komfortabel med det. Han er blitt godt vandt med at jeg alltid har kjøleskapet fylt opp, alltid en vinflaske klar om det skulle være lyst på det, alltid en iskald pepsi max osv. Og nå sitter jeg i saksen for jeg har gitt veldig mye, og føler nå at jeg ikke får så mye igjen - fordi jeg kanskje ikke har holdt igjen på så mye heller.

På en annen side, blir jeg relativt skeptisk. Føler litt at jeg har en tenåring i hus når han er her. Sover lenge på morgenen (jeg er helt motsatt, våkner tidlig), han foretrekker å ha rolige dager inne med mat og brus imens jeg liker at det skjer ting (gå en tur, kjøre til en ny plass etc..), tar seg brus og mat når han ønsker det (som jeg selvsagt sier er OK...) altså - han tar seg veldig til rette og har selv sagt at han klarer å være seg selv med meg - så jeg har tenkt at dette bare er fint. Samtidig får jeg en litt kjip magefølelse på hele opplegget, hva får jeg liksom tilbake? Jeg vet at jeg gjør alt av fri vilje, men jeg gjør det jo fordi jeg er glad i han og vil at han skal ha det bra - men nå kjenner jeg en skuffelse over at han ikke gjør samme innsats tilbake mot meg.  

Han tilbyr sjeldent at vi kan være hos han. Tar veldig lite initiativ til å finne på noe. Har lav terskel for å endre på planene våre dersom vi har planlagt ting (til fordel for å være med kompisene sine), ofte når han kjører hjem herfra så napper han med seg en Redbull eller iskaffe fra kjøleskapet, når han er her på besøk og sover over hos meg tar han aldri med seg toalettsaker etc slik at han kan ordne seg her - så hvis vi skal gjøre noe sammen må han alltid hjemom først. Sitter vi sammen i sofaen å ser på TV åpner han sjeldent snaps/meldinger foran meg - det venter han med til jeg går på toalettet etc. Rydder ikke så mye opp etter oss hvis vi feks har spist middag eller sånt, han kan til nød sette ting på kjøkkenbenken (som selvsagt er bedre enn ingenting...). Jeg føler rett ut at han er veldig umoden, og det føler jeg egentlig er et kjempe rødt flagg for meg. Snur jeg litt på det, og ser det fra hans perpektiv så har han det jo kjempe komfortabelt med å komme hit hvor det alltid er mat å få, drikke blir servert og han blir rett og slett vartet opp. Skuffelsen for meg kommer jo inn når jeg ikke får det samme tilbake.. Det er alltid jeg som må ordne ting, hvis jeg ikke har gjort det på forhånd blir løsningen hans å bestille Foodora-middag til oss som selvsagt er hyggelig - men jeg setter jo pris på denne hverdagsromantikken hvor han kanskje inviterer meg hjem til seg på en enkel pasta-middag på en ellers "kjedelig" hverdag. Jeg har handlet på vinmonopolet for oss flere ganger, han tilbyr å vippse men det skjer aldri noe - og jeg gidder ikke mase om at han skal vippse meg 200 kr... Jeg vil jo at vi skal kunne gi og ta <3 

Dette har jeg forsovet forsøkt å formidle til han i enkle trekk flere ganger, men han virker å bli noe lei seg når jeg tar det opp med han så det ender opp med at jeg på en måte beklager meg for at stemningen skal bli god. Jeg har nå bestemt meg for å ta en ordentlig prat med han i morgen, for jeg syntes han er verdens beste mann for meg på de aller fleste måter - men akkurat dette er virkelig en dealbreaker for meg. Er jeg litt for kravstor, eller er det riktig av meg å formidle dette til han? Det ideelle for meg, var at jeg fikk sagt fra til han og at han kan bli bedre - for jeg har følelser for han, og vi klaffer på typ alle andre områder så hadde vi bare landet her i en form for enighet og at vi begge blir tilfreds så ser jeg for meg fremtiden med han. 

Hva gjør jeg? Jeg vil ikke dumpe han, så hvordan hadde du løst det?

Anonymkode: c1de4...a33

[Scoops]

Jeg ser ihvertfall for meg at han her er en som ikke gidder å løfte en finger visst dere hadde kommet til punktet og bodd sammen.. Jeg hadde ihvertfall ikke giddet å hatt det slik som det der, og det i tillegg når dere er så ferske sammen

[AnonymBruker]

Du bør ta den pratet med ham, som du planlegger. Om han ikke innser og innrømmer at du har et godt poeng og at han bør legge inn litt jobb han også, så er det ingen vits i å fortsette. 

Du sier at dere er veldig forskjellige når det kommer til hva dere liker å bruke hverdagen på. Du står opp tidlig og vil gjerne gjøre noe ut av dagen. Han sover lenge og skal gjerne sitte inne hele dagen. Se for deg hvordan det ville vært om dere bodde sammen. Du står opp tidlig og må 'vente' til han våkner før du kan spørre om han vil bli med og gå en tur. Det vil han ikke, så du går en tur alene. Når du kommer hjem, så har han spist frokost og ikke ryddet opp etter seg. 

 

Anonymkode: 63ae9...e6e

[AnonymBruker]

Høres ut som starten av forholdet med mannen min. Jeg var altfor snill og godtok altfor mye. Angrer veldig på at jeg ikke satte ned foten og sa at nok er nok. At jeg lot det pågå så lenge, før jeg sa ifra. 

Anonymkode: a26bf...e79

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det høres ut som dere passer sammen.

Anonymkode: 5be7d...1a1

[Ulven]

Han har jo hånda godt plantet ned i lommeboken din, og du gjør igrunnen ingenting for å forhindre det. Dette, er etter min mening, ikke et blivende forhold selv om mannen er aldri så hyggelig og grei. Du kommer alltid til å være den som står for mest, praktisk og økonomisk, så enten må du godta dette eller starte på nytt med en annen mann.

[Eryn]

Jeg hadde lagt inn årene for en lite periode, for å se hvordan han reagerer og handler på det. 

Det er tydelig at han legger alt over på deg, han kunne i det minste ha handlet inn ting/mat som dere skal bruke i fellesskap. Det er nesten som at han utnytter din snillhet. 

Hold tilbake en god stund, så ser du hvem han egentlig er. 

[AnonymBruker]

Tenk når dere drar på ferie. 
Du ønsker å stå tidlig opp og se steder og finne på ting.
Han ønsker helst å sove lenge, ta det rolig, bli mye på rommet og se film og tv, slappe av litt ved bassenget og gjøre minst mulig.

Jeg er som deg og hadde en kjæreste som din.
Jeg tok hensyn hele tiden og ønsket å gjøre det koselig for oss.
Fyren bodde hos meg i 2 mnd uten å handle inn, uten å gjøre noe. Han jobbet lite i den perioden og syntes det var enklest om jeg handlet på veien hjem. Når jeg kom hjem fra jobb var det ikke middag klar en eneste gang, derimot hadde han ikke ryddet etter verken frokost eller lunsjen sin.

Dra til han, forvent samme oppdekking hos han, når det ikke er tilfelle, ta det opp med han eller innse at det er slik det blir og du må da enten slutte å irritere deg og ta han som han er, eller gå.
Og du, ikke spør om dere skal være hos han, bare si at du vil ha litt stueforandring så dere skal være hos han i helgen
 

Anonymkode: 630c5...719

[AnonymBruker]

Høres ut som meg og eksen. Det ble ikke bedre, i tillegg til at vi ikke passet sammen. Jeg liker å stå opp tidlig og få noe ut av dagen, liker å gå tur og være ute, osv. Han liker å sove lenge, bruke dagene på x-box. På en sommerkveld liker jeg å sitte ute og nyte varmen og roen med et glass vin, han liker å sitte i mørket og se film med brus og potetgull. 

I tillegg var det jeg som betalte alt. Føltes sykt urettferdig, for han brukte pengene sine på Red Bull og øl, mens jeg måtte handle inn mat og alt annet. Møbler, prosjektor, maling til oppussing, osv.

Anonymkode: 43fc8...e84

[Menemen]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

jeg syntes han er verdens beste mann for meg på de aller fleste måter

Det du skriver om ham i HI motsier jo dette utsagnet på mange måter.

Han er verdens beste mann, men han snylter på deg? 

[AnonymBruker]

Han tror vel at du liker det sånn, du har jo lagt opp til det selv.

Anonymkode: aa7ac...79f

[minister-mio]

Han har fått seg en mammasubstitutt. Beleilig for ham.

Endret 13. mai 2021 av minister-mio

[AnonymBruker]

Du må enten få til en endring nå, eller ta et valg om det er sånn du ønsker å ha det. Du er nok farget av forelskelsen og tåler mer enn du burde. Når forelskelsen går over kan dette bli deal breakers, og da har du sløs bort masse tid, følelser og penger på ham. 

Anonymkode: a0081...fa3

[Lacy]

Jeg syns det er supert at du ser dette allerede nå, og kan agere på det. Du bør ikke bruke livet ditt på å inngå kompromier om egen lykke. 

Det er ditt liv! Lev det ❤️

[Fiffig]

Jeg er ganske lik deg i det ønsket om å varte opp, og jeg synes ikke det er noe galt i det. I starten med samboeren min førte det til at han varta opp tilbake. Hadde jeg lagd middag, kom han gjerne med en dessert eller flaske vin. Han hjalp til med å rydde og i det hele tatt, føltes det likeverdig, selv om jeg tok sjansen på å gi mye i starten. Jeg tror du skal ta den uroen på alvor. Jeg har avbrutt relasjoner ganske kvikt der jeg har kjent det som om jeg blir en slags mor. Man vil jo ikke det! Man vil jo en relasjon der begge gir, og forsøker å gjøre hverandre fornøyde. 

[AnonymBruker]

Det lyser rødt her. Han har blitt godt vant. Dette utnytter han til det fulle og siden du ikke setter ned foten, kommer han til å fortsette. 
Kanskje det er nettopp det han trenger. Altså at du setter ned foten og krever at han må bidra. 
Er han seriøs, takler han det. 
Lykke til!

Anonymkode: 661a0...6f0

[AnonymBruker]

Huff, trist lesing. Her er du nok blendet ja, og godtar alt for mye. 

Jeg har vært i et slikt forhold selv, og da jeg til slutt klarte å avslutte det, var det en befrielse. Vondt der og da så klart, men det gikk fort over. Møtte verdens beste mann noen mnd etterpå som alltid sørget for at jeg hadde det bra. Det var natt og dag. 

Det fortjener du også! Han utnytter din snillhet og du burde ikke godta det en plass. Du gir og gir og får ingenting tilbake. Og at han ikke vil invitere deg hjem engang, er jo urovekkende nok i seg selv. 

Hev standarden! Kun du kan endre det.

Anonymkode: 85bca...4b0

[AnonymBruker]

ts her.. 

Dette bekrefter bare min magefølelse, takk for konstruktive tilbakemeldinger!

Anonymkode: c1de4...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

ts her.. 

Dette bekrefter bare min magefølelse, takk for konstruktive tilbakemeldinger!

Anonymkode: c1de4...a33

Stol på magefølelsen! 

Anonymkode: 6dab7...b44

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve:

Sende handleliste før han skal komme, og be han handle inn slik at dere kan lage mat sammen (klare forventninger).

Spørre: Gidder du å rydde kjøkkenet, jeg skal lage mat/sette på oppvaskmaskinen.

Si vennlig: "Du kan godt bare sette oppvasken rett inn i maskinen, så blir det ryddig på benken!"

Bli lenge ute på tur når du først går ut, og spørre om ikke han kan rydde kjøkkenet og vaske over et par gulv når han likevel er hjemme.

 

Funker det, har du en mann. Funker det ikke er du reservemammaen hans.

 

Anonymkode: cde21...499