Dyre leker og samleobjekter

[AnonymBruker]

Er det noen her som kjøper dyre leker til barne sine, som en investering. Hva kjøper du i såfall?

Jeg har under siste kjøpt noen teddybjørner fra steiff til ungen.  Et par til kos og lek, og en dyrere limited edition som jeg håper kan gå i arv til evt barnebarn. Har også en del Maileg som jeg vet det er en del som samler på. 
 

Elsker sånne type leker, så lurer veldig på hvilke leker andre kjøper som med tanke på at det kan gå i arv i flere generasjoner?

Anonymkode: c2ae9...eb3

[AnonymBruker]

Sært 

Anonymkode: 5198d...be8

[AnonymBruker]

Vi kjøper leker i solid tre, og kosedyr i bomull med miljøsertifisert fyll (gjerne tekstilrester i stedet for plastfiber), med det for øyet at (1) barnet skal ha et trygt og pedagogisk optimalisert oppvekstmiljø, (2) barnet skal ha fornuftige og kulturformidlende tilknytningsobjekter som det slipper å hverken vokse fra for fort eller skjemmes for når det blir eldre, (3) vi andre som skal bo oppi barnets ting skal tåle å se på lekene, og (4) god design er varig design som lett går i arv. 
 

Vi kjøper IKKE samleobjekter som noen slags økonomisk investering, og du vil ikke finne noe i originalemballasje eller i «mint condition» hos oss. Leker skal BRUKES; har du ikke hørt hva Fløyelskaninen fikk vite om hva som skal til for å bli EKTE??  Men vi velger helt klart leker som en sosioøkonomisk, identitetsskapende investering. Tingene vi omgir oss med sier mye om oss, både til oss selv og til andre, men vårt fokus ligger på hva de sier til barnet vårt: Miljøvennlige, varige, reparasjonsvennlige, tidløse og lette å la gå i arv. Gjennom tingene og valgene bak lærer vi barnet gode verdier, som det seinere kan ta med videre til valg som ikke er på lek. 
 

Vi har for eksempel en veldig fin dukke som barnet har fått i gave. Dukken har en miniatyrstrikket garderobe av plagg som er kopier av plagg barnet selv også har hatt, og vi har sydd bunad til den, eget lappeteppe i silke fra en utslitt kjole osv. Det er klart at vi har lært opp barnet til å ta vare på denne dukken, slik at den kan vare og bli et koselig klenodium - men den skal lekes med; den er helt levende, har personlighet og forhistorie og er med på eventyr. Ellers blir den jo ikke EKTE. 
Og så har ikke barnet et lass med dukker - kun denne og en tøydukke. 
 

Jeg synes det er smått søkt, og egentlig ganske frastøtende, når folk kjøper dyre ting «bare for å ha det». 

Anonymkode: bdf77...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi kjøper leker i solid tre, og kosedyr i bomull med miljøsertifisert fyll (gjerne tekstilrester i stedet for plastfiber), med det for øyet at (1) barnet skal ha et trygt og pedagogisk optimalisert oppvekstmiljø, (2) barnet skal ha fornuftige og kulturformidlende tilknytningsobjekter som det slipper å hverken vokse fra for fort eller skjemmes for når det blir eldre, (3) vi andre som skal bo oppi barnets ting skal tåle å se på lekene, og (4) god design er varig design som lett går i arv. 
 

Vi kjøper IKKE samleobjekter som noen slags økonomisk investering, og du vil ikke finne noe i originalemballasje eller i «mint condition» hos oss. Leker skal BRUKES; har du ikke hørt hva Fløyelskaninen fikk vite om hva som skal til for å bli EKTE??  Men vi velger helt klart leker som en sosioøkonomisk, identitetsskapende investering. Tingene vi omgir oss med sier mye om oss, både til oss selv og til andre, men vårt fokus ligger på hva de sier til barnet vårt: Miljøvennlige, varige, reparasjonsvennlige, tidløse og lette å la gå i arv. Gjennom tingene og valgene bak lærer vi barnet gode verdier, som det seinere kan ta med videre til valg som ikke er på lek. 
 

Vi har for eksempel en veldig fin dukke som barnet har fått i gave. Dukken har en miniatyrstrikket garderobe av plagg som er kopier av plagg barnet selv også har hatt, og vi har sydd bunad til den, eget lappeteppe i silke fra en utslitt kjole osv. Det er klart at vi har lært opp barnet til å ta vare på denne dukken, slik at den kan vare og bli et koselig klenodium - men den skal lekes med; den er helt levende, har personlighet og forhistorie og er med på eventyr. Ellers blir den jo ikke EKTE. 
Og så har ikke barnet et lass med dukker - kun denne og en tøydukke. 
 

Jeg synes det er smått søkt, og egentlig ganske frastøtende, når folk kjøper dyre ting «bare for å ha det». 

Anonymkode: bdf77...7f7

Wow. 

Anonymkode: 07f75...512

[AnonymBruker]

Nei, men vi tar vare på tingene og lærer barna å behandle lekene ordentlig. Så da kan lekene gå videre i arv til søsken, og annen familie.

Anonymkode: c946b...ec9

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi kjøper leker i solid tre, og kosedyr i bomull med miljøsertifisert fyll (gjerne tekstilrester i stedet for plastfiber), med det for øyet at (1) barnet skal ha et trygt og pedagogisk optimalisert oppvekstmiljø, (2) barnet skal ha fornuftige og kulturformidlende tilknytningsobjekter som det slipper å hverken vokse fra for fort eller skjemmes for når det blir eldre, (3) vi andre som skal bo oppi barnets ting skal tåle å se på lekene, og (4) god design er varig design som lett går i arv. 
 

Vi kjøper IKKE samleobjekter som noen slags økonomisk investering, og du vil ikke finne noe i originalemballasje eller i «mint condition» hos oss. Leker skal BRUKES; har du ikke hørt hva Fløyelskaninen fikk vite om hva som skal til for å bli EKTE??  Men vi velger helt klart leker som en sosioøkonomisk, identitetsskapende investering. Tingene vi omgir oss med sier mye om oss, både til oss selv og til andre, men vårt fokus ligger på hva de sier til barnet vårt: Miljøvennlige, varige, reparasjonsvennlige, tidløse og lette å la gå i arv. Gjennom tingene og valgene bak lærer vi barnet gode verdier, som det seinere kan ta med videre til valg som ikke er på lek. 
 

Vi har for eksempel en veldig fin dukke som barnet har fått i gave. Dukken har en miniatyrstrikket garderobe av plagg som er kopier av plagg barnet selv også har hatt, og vi har sydd bunad til den, eget lappeteppe i silke fra en utslitt kjole osv. Det er klart at vi har lært opp barnet til å ta vare på denne dukken, slik at den kan vare og bli et koselig klenodium - men den skal lekes med; den er helt levende, har personlighet og forhistorie og er med på eventyr. Ellers blir den jo ikke EKTE. 
Og så har ikke barnet et lass med dukker - kun denne og en tøydukke. 
 

Jeg synes det er smått søkt, og egentlig ganske frastøtende, når folk kjøper dyre ting «bare for å ha det». 

Anonymkode: bdf77...7f7

Er du seriøs eller satirisk nå?

Anonymkode: 6216b...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er du seriøs eller satirisk nå?

Anonymkode: 6216b...ee6

MÅ jo være ironi?? 🙈🤣🤷‍♀️

Anonymkode: 5198d...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Vi kjøper leker i solid tre, og kosedyr i bomull med miljøsertifisert fyll (gjerne tekstilrester i stedet for plastfiber), med det for øyet at (1) barnet skal ha et trygt og pedagogisk optimalisert oppvekstmiljø, (2) barnet skal ha fornuftige og kulturformidlende tilknytningsobjekter som det slipper å hverken vokse fra for fort eller skjemmes for når det blir eldre, (3) vi andre som skal bo oppi barnets ting skal tåle å se på lekene, og (4) god design er varig design som lett går i arv. 
 

Vi kjøper IKKE samleobjekter som noen slags økonomisk investering, og du vil ikke finne noe i originalemballasje eller i «mint condition» hos oss. Leker skal BRUKES; har du ikke hørt hva Fløyelskaninen fikk vite om hva som skal til for å bli EKTE??  Men vi velger helt klart leker som en sosioøkonomisk, identitetsskapende investering. Tingene vi omgir oss med sier mye om oss, både til oss selv og til andre, men vårt fokus ligger på hva de sier til barnet vårt: Miljøvennlige, varige, reparasjonsvennlige, tidløse og lette å la gå i arv. Gjennom tingene og valgene bak lærer vi barnet gode verdier, som det seinere kan ta med videre til valg som ikke er på lek. 
 

Vi har for eksempel en veldig fin dukke som barnet har fått i gave. Dukken har en miniatyrstrikket garderobe av plagg som er kopier av plagg barnet selv også har hatt, og vi har sydd bunad til den, eget lappeteppe i silke fra en utslitt kjole osv. Det er klart at vi har lært opp barnet til å ta vare på denne dukken, slik at den kan vare og bli et koselig klenodium - men den skal lekes med; den er helt levende, har personlighet og forhistorie og er med på eventyr. Ellers blir den jo ikke EKTE. 
Og så har ikke barnet et lass med dukker - kun denne og en tøydukke. 
 

Jeg synes det er smått søkt, og egentlig ganske frastøtende, når folk kjøper dyre ting «bare for å ha det». 

Anonymkode: bdf77...7f7

Det vat da voldsomt så mye du tror du vet om mitt bruk av dyre ting... er det mulig! Jeg gjør AKKURATT  det samme som deg, har leker i tre, naturlig farget, leker som varer, som er høy kvalitet, som er organiske osv, naturmaterialer. Har ikke en eneste plastleke utenom en bøtte, en spade og en ball til utelek. Og det samme gjelder klær! Kun etisk produsert og naturlige materialer så langt det lar seg gjøre.. men det får meg da for pokker ikke til å rakke ned på andre sine kjøpsvaner  av den grunn! Så hva som får deg til å ha meninger om mitt forbruk som ikke henger på greip er helt hinsides. 
 

 

Anonymkode: c2ae9...eb3

[AnonymBruker]

Jeg kjøper ting for at ungen skal bruke det. Leker som blir ihjellekt betyr at jeg har truffet, leker som ikke blir oppbrukt kan arves videre evt legges til side i tilfelle hun selv får barn.

Anonymkode: 78591...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjøper ting for at ungen skal bruke det. Leker som blir ihjellekt betyr at jeg har truffet, leker som ikke blir oppbrukt kan arves videre evt legges til side i tilfelle hun selv får barn.

Anonymkode: 78591...117

Ja det gjør de fleste, men nå spurte jeg spesifikt om samleobjekter. Om ikke det er noe du har erfaring med så var du ikke i målgruppen for spørsmålet mitt.

Anonymkode: c2ae9...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja det gjør de fleste, men nå spurte jeg spesifikt om samleobjekter. Om ikke det er noe du har erfaring med så var du ikke i målgruppen for spørsmålet mitt.

Anonymkode: c2ae9...eb3

Du er på et diskusjonsforum og spurte om noen her kjøper samleobjekter. Ergo står jeg fritt til å svare 'ikke jeg'. Rull inn den spydige tonen din.

Anonymkode: 78591...117

[AnonymBruker]

Barna har arvet myye duplo, lego og togbane fra meg da jeg var liten. Også noen dukker. Er glad for at foreldrene mine tok vare på det.  Duplo og brio togbane holder seg godt.  Kommer til å ta vare på det videre for barna mine 

Det teller vel kanskje ikke som samleobjekter akkurat 

Anonymkode: 29830...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er på et diskusjonsforum og spurte om noen her kjøper samleobjekter. Ergo står jeg fritt til å svare 'ikke jeg'. Rull inn den spydige tonen din.

Anonymkode: 78591...117

Det var strengt talt du/dere som er «for gode» til å kjøpe sånt som er spydige.  Jeg spør om hva folk som kjøper dyrere leker/samleobjekter kjøper. 

Anonymkode: c2ae9...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barna har arvet myye duplo, lego og togbane fra meg da jeg var liten. Også noen dukker. Er glad for at foreldrene mine tok vare på det.  Duplo og brio togbane holder seg godt.  Kommer til å ta vare på det videre for barna mine 

Det teller vel kanskje ikke som samleobjekter akkurat 

Anonymkode: 29830...4eb

Joda, det gjør det absolutt! Jeg hadde selv togbane fra brio som liten, elsket å bygge togbane. Dessverre så har det ikke. Litt tatt vare på, og det synes jeg er så leit! 

Anonymkode: c2ae9...eb3

[AnonymBruker]

Om en vil investere i leker som samleobjekt, så hadde iallefall ikke jeg latt barna leke med de. Da kan jeg like godt stå på torget å gi bort pengene.

Anonymkode: 41278...6e3

[AnonymBruker]

Synes vi har alt for mange ting hjemme, både oss voksne og barna, så orker ikke begynne å samle på noe på vegne av barna. Når de blir større kan de selvsagt få ønske seg samleobjekter til bursdag og sånn hvis det er det de selv ønsker, men jeg vil ikke pushe noe i deres retning. 

Prøver så langt det går å kjøpe ting som kan brukes, og gjerne som varer i noen år. Lego, togbane og lekekjøkken av kvalitet er typiske favoritter her og etter min mening mye bedre egnet til å sette til sides med tanke på fremtidige barnebarn. Min datter leker fortsatt med min gamle Duplo når hun er hos foreldrene mine.  

Anonymkode: 14454...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi kjøper leker i solid tre, og kosedyr i bomull med miljøsertifisert fyll (gjerne tekstilrester i stedet for plastfiber), med det for øyet at (1) barnet skal ha et trygt og pedagogisk optimalisert oppvekstmiljø, (2) barnet skal ha fornuftige og kulturformidlende tilknytningsobjekter som det slipper å hverken vokse fra for fort eller skjemmes for når det blir eldre, (3) vi andre som skal bo oppi barnets ting skal tåle å se på lekene, og (4) god design er varig design som lett går i arv. 
 

Vi kjøper IKKE samleobjekter som noen slags økonomisk investering, og du vil ikke finne noe i originalemballasje eller i «mint condition» hos oss. Leker skal BRUKES; har du ikke hørt hva Fløyelskaninen fikk vite om hva som skal til for å bli EKTE??  Men vi velger helt klart leker som en sosioøkonomisk, identitetsskapende investering. Tingene vi omgir oss med sier mye om oss, både til oss selv og til andre, men vårt fokus ligger på hva de sier til barnet vårt: Miljøvennlige, varige, reparasjonsvennlige, tidløse og lette å la gå i arv. Gjennom tingene og valgene bak lærer vi barnet gode verdier, som det seinere kan ta med videre til valg som ikke er på lek. 
 

Vi har for eksempel en veldig fin dukke som barnet har fått i gave. Dukken har en miniatyrstrikket garderobe av plagg som er kopier av plagg barnet selv også har hatt, og vi har sydd bunad til den, eget lappeteppe i silke fra en utslitt kjole osv. Det er klart at vi har lært opp barnet til å ta vare på denne dukken, slik at den kan vare og bli et koselig klenodium - men den skal lekes med; den er helt levende, har personlighet og forhistorie og er med på eventyr. Ellers blir den jo ikke EKTE. 
Og så har ikke barnet et lass med dukker - kun denne og en tøydukke. 
 

Jeg synes det er smått søkt, og egentlig ganske frastøtende, når folk kjøper dyre ting «bare for å ha det». 

Anonymkode: bdf77...7f7

La nå barn få være barn og la være å presse på barnet deres miljøholdninger og pedagogikk 

Anonymkode: ce7f3...932

[AnonymBruker]

Mine barn har metallbiler fra tidlig 1900-tallet. De er antakelig verdt en del, og de kommer vi til å ta vare på. 

Men det er ikke pengeverdien som gjør dem viktige for oss, men at de er fjerde generasjon som leker med dem

Å ha leker bare liggende ubrukt for å samle verdi ser jeg ikke poenget med. 

Anonymkode: ad8bb...124

[AnonymBruker]

Vil legge til at min bestemor hadde gamle porselensdukker med fine klær. De fikk vi IKKE leke med, knapt nok ta på. Den dag i dag husker jeg skuffelsen over det

I arveoppgjøret var det ingen som ville ha dukkene. Ingen hadde gode minner knyttet til dem (og som voksen er de dukkene bare creepy) 

Anonymkode: ad8bb...124

[Vera]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Vi kjøper leker i solid tre, og kosedyr i bomull med miljøsertifisert fyll (gjerne tekstilrester i stedet for plastfiber), med det for øyet at (1) barnet skal ha et trygt og pedagogisk optimalisert oppvekstmiljø, (2) barnet skal ha fornuftige og kulturformidlende tilknytningsobjekter som det slipper å hverken vokse fra for fort eller skjemmes for når det blir eldre, (3) vi andre som skal bo oppi barnets ting skal tåle å se på lekene, og (4) god design er varig design som lett går i arv. 
 

Vi kjøper IKKE samleobjekter som noen slags økonomisk investering, og du vil ikke finne noe i originalemballasje eller i «mint condition» hos oss. Leker skal BRUKES; har du ikke hørt hva Fløyelskaninen fikk vite om hva som skal til for å bli EKTE??  Men vi velger helt klart leker som en sosioøkonomisk, identitetsskapende investering. Tingene vi omgir oss med sier mye om oss, både til oss selv og til andre, men vårt fokus ligger på hva de sier til barnet vårt: Miljøvennlige, varige, reparasjonsvennlige, tidløse og lette å la gå i arv. Gjennom tingene og valgene bak lærer vi barnet gode verdier, som det seinere kan ta med videre til valg som ikke er på lek. 
 

Vi har for eksempel en veldig fin dukke som barnet har fått i gave. Dukken har en miniatyrstrikket garderobe av plagg som er kopier av plagg barnet selv også har hatt, og vi har sydd bunad til den, eget lappeteppe i silke fra en utslitt kjole osv. Det er klart at vi har lært opp barnet til å ta vare på denne dukken, slik at den kan vare og bli et koselig klenodium - men den skal lekes med; den er helt levende, har personlighet og forhistorie og er med på eventyr. Ellers blir den jo ikke EKTE. 
Og så har ikke barnet et lass med dukker - kun denne og en tøydukke. 
 

Jeg synes det er smått søkt, og egentlig ganske frastøtende, når folk kjøper dyre ting «bare for å ha det». 

Anonymkode: bdf77...7f7

Men er denne dukken trygg, og pedagogisk optimalisert? Er den et kulturformidlende tilknytningsobjekt? 
 

Sorry..måtte bare.