Evig singel håpløs mann..

[AnonymBruker]

Hva skal man gjøre? Blir 32 og aldri hatt en romantisk relasjon. 
jeg har en komplekst og hard barndom, har rehabilitert og tatt tak i mye som jeg ikke viste hadde preget meg osv, men jeg sliter mye med tankene om at man har så lite erfaring på de kantene at det har medført at man har gitt opp helt i livet å bare eksisterer i en stor depresjon. og det er jeg redd skinner igjennom eller noe. 

jeg har lyst til å oppleve den biten i livet og se hvor det tar meg men har litt mer steiner i sekken og etter flere år hvor samtalene har død ut på tinder og div andre steder så har jeg skjønt at jeg må komme meg mer ut der man kan møte noen og faktisk bli kjent... 

men jeg aner ikke hvor.. eller hva.. alle rundt meg lever familieliv og man blir bare mer deppa av alt og isolerer seg mer å mer, det ødelegger livskvaliteten min og mine foreldre drikker alt for mye og snakker om barnebarn osv... jeg har ønsket meg barn i over ti år men jeg ble utsatt for noe som ikke var helt frivillig så jeg sliter med å finne trygghet og bruker tid på relasjoner... jeg skjønner ikke hvor man skal klare å møte noen når man ikke fikser det sjekke greiene.. aner ikke hvordan jeg skal flørte å flere jenter har sagt det rett ut at jeg ikke var særlig flørtende.. men jeg er logiker.. litt som sheldon bare ikke så ille.. 

er alt løp kjørt om man sliter litt som mann? Jeg ser her inne stadig vekk at kvinner skriver de har prøvd å date folk med ting jeg sliter med å de sier aldri mer osv, også sitter man her og aldri hvert alene med en jente engang å detter bare mer ut av samfunnet og isolerer seg for skammen imens nav driver å antagelig pensjonerer meg for grava allerede nå.. man har detti helt ut av livet for man ikke forstår di tingende her.. 

 

noen som har hvert i tilsvarende posisjon å kommet ut av det og fått et liv fremfor å blitt kasta på dynga av felleskapet?

Anonymkode: a3755...1d9

[powerpuffen]

Løpet er ikke kjørt. Det jeg tror mange gjør feil i akkurat dette er at de leter for hardt. Kjærlighet oppstår når man ikke desperat leter etter det. Vi har alle bagasje, noen mer enn andre - men jeg tror du skal prøve å ikke la det styre så mye av deg. Lettere sagt enn gjort, men jeg tror mange lar det styre for mye av fremtiden. Det høres ut som du har opplevd litt av hvert som preger deg, men husk at en lykkelig fremtid ikke innebærer den biten.  

Det viktigste er å ha det bra med seg selv. Om man ikke klarer å elske seg selv, vil man aldri klare å elske en annen. ❤️
 

[AnonymBruker]

Sprinkle skrev (29 minutter siden):

Løpet er ikke kjørt. Det jeg tror mange gjør feil i akkurat dette er at de leter for hardt. Kjærlighet oppstår når man ikke desperat leter etter det. Vi har alle bagasje, noen mer enn andre - men jeg tror du skal prøve å ikke la det styre så mye av deg. Lettere sagt enn gjort, men jeg tror mange lar det styre for mye av fremtiden. Det høres ut som du har opplevd litt av hvert som preger deg, men husk at en lykkelig fremtid ikke innebærer den biten.  

Det viktigste er å ha det bra med seg selv. Om man ikke klarer å elske seg selv, vil man aldri klare å elske en annen. ❤️
 

Joa man er gla i seg selv å har det overraskende bra men man drømmer om familieliv og ha noen å dele livet med. Jeg er svært bevist person men har gitt opp nettdateing da de eneste likesa man får er enten fra andre land eller 400 km unna.. får fint 10 likes på en helg i en annen by men på østlandet har det hvert 10 i år.. jeg tror det har med corona.. før fikk man endel likes og chattet litt å et par har opp igjennom invitert seg selv.. men nå er man blitt for gammel eller har for dårlige bilder.. 

så det er ikke å gi opp men man må finne sitt sted der man er seg selv å ikke alt blir feil forventninger.. 

det med å lete for hardt er det noe i men jeg har sagt nei til jenter også så det handler om at man må møte noen.. faktisk bli kjent men jeg er ikke personen som driver med hobbyer for å finne en partner f eks.. å problemet mitt er at man ikke er i riktige kretser.. derfor skjønner jeg ikke hvordan man skal komme ut av dette.. da man var yngre var byen fint men man har ikke lyst til å løpe rundt på utesteder heller.. 

men etter et liv alene i mannsdominerte miljøer og bransjer så vet man ikke lenger.. det har gått psyken løs og man har mistet all livsglede å bare sovet lenge å detti helt ut av samfunnet de siste par årene og det er ikke akkurat attraktivt men det spiller ingen rolle egentlig da man aldri har hatt en romantisk relasjon mer en en natt i oppveksten..

Anonymkode: a3755...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva skal man gjøre? Blir 32 og aldri hatt en romantisk relasjon. 
jeg har en komplekst og hard barndom, har rehabilitert og tatt tak i mye som jeg ikke viste hadde preget meg osv, men jeg sliter mye med tankene om at man har så lite erfaring på de kantene at det har medført at man har gitt opp helt i livet å bare eksisterer i en stor depresjon. og det er jeg redd skinner igjennom eller noe. 

jeg har lyst til å oppleve den biten i livet og se hvor det tar meg men har litt mer steiner i sekken og etter flere år hvor samtalene har død ut på tinder og div andre steder så har jeg skjønt at jeg må komme meg mer ut der man kan møte noen og faktisk bli kjent... 

men jeg aner ikke hvor.. eller hva.. alle rundt meg lever familieliv og man blir bare mer deppa av alt og isolerer seg mer å mer, det ødelegger livskvaliteten min og mine foreldre drikker alt for mye og snakker om barnebarn osv... jeg har ønsket meg barn i over ti år men jeg ble utsatt for noe som ikke var helt frivillig så jeg sliter med å finne trygghet og bruker tid på relasjoner... jeg skjønner ikke hvor man skal klare å møte noen når man ikke fikser det sjekke greiene.. aner ikke hvordan jeg skal flørte å flere jenter har sagt det rett ut at jeg ikke var særlig flørtende.. men jeg er logiker.. litt som sheldon bare ikke så ille.. 

er alt løp kjørt om man sliter litt som mann? Jeg ser her inne stadig vekk at kvinner skriver de har prøvd å date folk med ting jeg sliter med å de sier aldri mer osv, også sitter man her og aldri hvert alene med en jente engang å detter bare mer ut av samfunnet og isolerer seg for skammen imens nav driver å antagelig pensjonerer meg for grava allerede nå.. man har detti helt ut av livet for man ikke forstår di tingende her.. 

 

noen som har hvert i tilsvarende posisjon å kommet ut av det og fått et liv fremfor å blitt kasta på dynga av felleskapet?

Anonymkode: a3755...1d9

Du må bare teste tinder og dra på dates. Lær deg å snakk om følelser på en god måte, og lytte når noen forteller. Når noen flørter, svar med samme mynt om du liker dem, selv om de er ulogiske. Tren og spis sunt, smil til folk. 

Anonymkode: ddeb7...556

[AnonymBruker]

Løpet er ikke kjørt for du er ennå ung. Yngre enn en kvinne på samme alder, faktisk. Men jobb med deg selv slik at du er så mentalt frisk som du kan. Jeg er selv en dame som skygger banen for menn med psykiske lidelser. Jeg er ekstremt sterkt i spaken selv nettopp fordi jeg jobber kontinuerlig med fra ung alder. Jeg passer ikke sammen med en mann jeg må dra etter meg. 

Jeg skulle ønske folk kunne droppe tinder og heller snakke med andre i virkeligheten. Det har vi ikke kultur for i Norge, så jeg skjønner at den terskelen kan bli i overkant stor (det er det også for meg). Jeg tror likevel at flere og flere holder på å bli lei av digital dating. Damer opplever mye rart der og blir mettet, det kan være årsaken til at du sliter med å oppnå kontakt. 

Kom deg heller ut og oppsøk miljøer der folk samles. Det kan være treningssenter f.eks. Våg å snakk med folk i en vennlig tone men lær deg grensegangene for sosial kontakt med ukjente av det motsatte kjønn. 

Anonymkode: f7062...0f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Løpet er ikke kjørt for du er ennå ung. Yngre enn en kvinne på samme alder, faktisk. Men jobb med deg selv slik at du er så mentalt frisk som du kan. Jeg er selv en dame som skygger banen for menn med psykiske lidelser. Jeg er ekstremt sterkt i spaken selv nettopp fordi jeg jobber kontinuerlig med fra ung alder. Jeg passer ikke sammen med en mann jeg må dra etter meg. 

Jeg skulle ønske folk kunne droppe tinder og heller snakke med andre i virkeligheten. Det har vi ikke kultur for i Norge, så jeg skjønner at den terskelen kan bli i overkant stor (det er det også for meg). Jeg tror likevel at flere og flere holder på å bli lei av digital dating. Damer opplever mye rart der og blir mettet, det kan være årsaken til at du sliter med å oppnå kontakt. 

Kom deg heller ut og oppsøk miljøer der folk samles. Det kan være treningssenter f.eks. Våg å snakk med folk i en vennlig tone men lær deg grensegangene for sosial kontakt med ukjente av det motsatte kjønn. 

Anonymkode: f7062...0f2

*psyken

Anonymkode: f7062...0f2

[Teethgrinding]

Statistisk sett utgjør du den delen av befolkningen som det går ganske dårlig med om dagen. Menn uten utdanning som aldri får barn. 1/4 menn står i dine sko. De kalles "lavstatusmenn". 

Mitt beste råd er å snu om på flisa og ta noen skikkelige grep. Du må gjøre de tingene som gjør at andre menn får barn og parforhold. Hva er det de mannfolka gjør? De har høyere utdanning. De tar vare på egen helse (trener jevnlig, spiser sunt). De forvalter en sosial kapital (de har venner og nettverk som de prioriterer). De sparer og investerer penger i fast eiendom eller aksjer etc. De bygger et rede og et liv som er attraktivt for en kvinne å ta del i. 

Du må stille deg i skoene til en gjennomsnittlig dame. Hva er det hun er opptatt av evolusjonært sett? Hun vil ha barn i en trygg og forutsigbar tilværelse. Det er målet vår arts overlevelse. Måten vi er trygge på er kulturelt betinget. I Japan er det viktig for kvinner at menn har fast stilling slik at kvinnene kan gå hjemme. I Norge er det viktig at mannen har stabil inntekt gjennom formell kompetanse. Det gir stabilitet i økonomien. Andre ting som trekker ned er åpenbare tegn på ustabilitet, som f.eks utagerende festing eller mangel på å følge sosiale normer. Hvis du har en svært utdatert klesstil f.eks trekker det ned. Kvinnen, uttalt eller ikke, vil ha menn som det er tæl i som tåler motstand og endringer. En lavstatusmann uten utdanning er ekstremt sårbar for endringer i arbeidslivet. Å miste jobben er krise hvis man ikke har andre særlige muligheter i arbeidsmarkedet. Da står barna potensielt i fare. Dette er ting som kvinnen ubevisst eller bevisst tenker på. 

Du må gjøre deg til den mannen noen vil dele livet med. Det er viktig å tenke at ingen gidder å være sammen med noen av veldedighet. Det er ikke sånn det fungerer. Hvordan kan du bli den mannen noen vil dele livet med? Hva vil du selv ha? Tenk litt over disse tingene. Jeg tenker du finner noen svar som kanskje gjør at du må ta noen grep. 

[Anonymburker]

Sprinkle skrev (10 timer siden):

Det viktigste er å ha det bra med seg selv. Om man ikke klarer å elske seg selv, vil man aldri klare å elske en annen. ❤️
 

Da er det rart hvor mange kvinner som sliter psykisk som er i forhold, mens menn med problemer er helt uaktuelle for damene.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Expandable86 said:

Da er det rart hvor mange kvinner som sliter psykisk som er i forhold, mens menn med problemer er helt uaktuelle for damene.

Urettferdig kan man nok si at det er, men rart er det nok ikke. Det har med tilbud og etterspørsel å gjøre.

Anonymkode: b1406...e99

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Urettferdig kan man nok si at det er, men rart er det nok ikke. Det har med tilbud og etterspørsel å gjøre.

Anonymkode: b1406...e99

Det vet jeg. Verden er skapt for alle kvinner og 75 % av menn.

[AnonymBruker]

Expandable86 skrev (Akkurat nå):

Det vet jeg. Verden er skapt for alle kvinner og 75 % av menn.

Tipper vi sier alle kvinner og 20% av menn. 

Anonymkode: 64b81...68a

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tipper vi sier alle kvinner og 20% av menn. 

Anonymkode: 64b81...68a

20 % av menn har et verdig liv? Nei, du snakker om de som full tilgang på alle damer. Det er noe annet.

[AnonymBruker]

DHG skrev (26 minutter siden):

Statistisk sett utgjør du den delen av befolkningen som det går ganske dårlig med om dagen. Menn uten utdanning som aldri får barn. 1/4 menn står i dine sko. De kalles "lavstatusmenn". 

Mitt beste råd er å snu om på flisa og ta noen skikkelige grep. Du må gjøre de tingene som gjør at andre menn får barn og parforhold. Hva er det de mannfolka gjør? De har høyere utdanning. De tar vare på egen helse (trener jevnlig, spiser sunt). De forvalter en sosial kapital (de har venner og nettverk som de prioriterer). De sparer og investerer penger i fast eiendom eller aksjer etc. De bygger et rede og et liv som er attraktivt for en kvinne å ta del i. 

Du må stille deg i skoene til en gjennomsnittlig dame. Hva er det hun er opptatt av evolusjonært sett? Hun vil ha barn i en trygg og forutsigbar tilværelse. Det er målet vår arts overlevelse. Måten vi er trygge på er kulturelt betinget. I Japan er det viktig for kvinner at menn har fast stilling slik at kvinnene kan gå hjemme. I Norge er det viktig at mannen har stabil inntekt gjennom formell kompetanse. Det gir stabilitet i økonomien. Andre ting som trekker ned er åpenbare tegn på ustabilitet, som f.eks utagerende festing eller mangel på å følge sosiale normer. Hvis du har en svært utdatert klesstil f.eks trekker det ned. Kvinnen, uttalt eller ikke, vil ha menn som det er tæl i som tåler motstand og endringer. En lavstatusmann uten utdanning er ekstremt sårbar for endringer i arbeidslivet. Å miste jobben er krise hvis man ikke har andre særlige muligheter i arbeidsmarkedet. Da står barna potensielt i fare. Dette er ting som kvinnen ubevisst eller bevisst tenker på. 

Du må gjøre deg til den mannen noen vil dele livet med. Det er viktig å tenke at ingen gidder å være sammen med noen av veldedighet. Det er ikke sånn det fungerer. Hvordan kan du bli den mannen noen vil dele livet med? Hva vil du selv ha? Tenk litt over disse tingene. Jeg tenker du finner noen svar som kanskje gjør at du må ta noen grep. 

Eller så må man tenke litt alternativt og gå for kvinner som ikke går for A4 pakka. De er nok i et mindretall, men det er faktisk likevel et betydelig antall av dem. 

Hvorfor? Jeg tenker at hvis man er 32 og fortsatt ikke har etablert seg med jobb osv. så er det bedre å satse på et liv uten barn med en kvinne som ikke nødvendigvis vil ha selv. Det vil si, det er ikke utenkelig at det kan bli barn likevel, det bør bare ikke være det eneste og overordnede målet med forholdet. Sånn kan man unngå å sette seg opp for failure. 

Hvorfor tenke slik spør kanskje noen? Hvis man i en alder av 30+ sliter tungt, ikke har et nettverk i det hele tatt, ikke jobb og ikke utdannelse, så tyder det på at man har slitt veldig tidligere i livet. Det kan man ikke nødvendigvis ta igjen med en gang, og de mennene som er mest aktuelle for barn/familie har gjerne tilegnet seg egenskapene for det tidligere i livet. Når man er 27-30 så er hjernen for de fleste ferdig utviklet basert på de erfaringene man har dannet seg så langt. Å mene at man blir like aktuell som familiemann på lik linje med jevnaldrende som gjorde seg mange erfaringer, inkludert med det annet kjønn, langt tidligere i livet blir fort å sette seg opp for failure, det skjer ikke så lett. 

Med det mener jeg absolutt ikke å si at man ikke kan få et godt liv. Utdannelse/jobb/nettverk trenger alle, uansett om man ønsker familie eller ei, så det er noe man med fordel bør jobbe med. Men poenget er at man ikke bør ha det å bli familiemann som den eneste veien til lykke når man på godt og vondt må etablere seg med et liv i godt voksne alder. 

Anonymkode: 64b81...68a

[AnonymBruker]

Expandable86 skrev (1 minutt siden):

20 % av menn har et verdig liv? Nei, du snakker om de som full tilgang på alle damer. Det er noe annet.

Skjønner, kan kanskje si 30-40% menn da. Land som Norge er i stadig større grad rigget til for mindretallet av menn, men for alle kvinner. (Da ser jeg selvsagt bort fra mange totalitære/tungt religiøse land der kvinner generelt ikke har det særlig bra.)

Anonymkode: 64b81...68a

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Skjønner, kan kanskje si 30-40% menn da. Land som Norge er i stadig større grad rigget til for mindretallet av menn, men for alle kvinner. (Da ser jeg selvsagt bort fra mange totalitære/tungt religiøse land der kvinner generelt ikke har det særlig bra.)

Anonymkode: 64b81...68a

På hvilken måte?

Anonymkode: 6de63...3cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

På hvilken måte?

Anonymkode: 6de63...3cf

Det gjelder f. eks. spesielt i arbeidslivet. Det er fortsatt slik at menn på det jevne forventes å være den i en relasjon som tjener best og har god karriereutvikling. Men slike jobber blir det færre og færre av på grunn av globalisering og rasjonalisering av arbeidslivet. Dermed faller mange menn av lasset allerede der. Det at arbeidslivet i større grad kun er rigget til for de aller beste er noe som treffer menn mye hardere enn kvinner, siden det å gjøre det bra i arbeidslivet er mye viktigere for menn med tanke på å tiltrekke en partner og evt. etablere seg. 

Anonymkode: 64b81...68a

[Blått]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hva skal man gjøre? Blir 32 og aldri hatt en romantisk relasjon. 
jeg har en komplekst og hard barndom, har rehabilitert og tatt tak i mye som jeg ikke viste hadde preget meg osv, men jeg sliter mye med tankene om at man har så lite erfaring på de kantene at det har medført at man har gitt opp helt i livet å bare eksisterer i en stor depresjon. og det er jeg redd skinner igjennom eller noe. 

jeg har lyst til å oppleve den biten i livet og se hvor det tar meg men har litt mer steiner i sekken og etter flere år hvor samtalene har død ut på tinder og div andre steder så har jeg skjønt at jeg må komme meg mer ut der man kan møte noen og faktisk bli kjent... 

men jeg aner ikke hvor.. eller hva.. alle rundt meg lever familieliv og man blir bare mer deppa av alt og isolerer seg mer å mer, det ødelegger livskvaliteten min og mine foreldre drikker alt for mye og snakker om barnebarn osv... jeg har ønsket meg barn i over ti år men jeg ble utsatt for noe som ikke var helt frivillig så jeg sliter med å finne trygghet og bruker tid på relasjoner... jeg skjønner ikke hvor man skal klare å møte noen når man ikke fikser det sjekke greiene.. aner ikke hvordan jeg skal flørte å flere jenter har sagt det rett ut at jeg ikke var særlig flørtende.. men jeg er logiker.. litt som sheldon bare ikke så ille.. 

er alt løp kjørt om man sliter litt som mann? Jeg ser her inne stadig vekk at kvinner skriver de har prøvd å date folk med ting jeg sliter med å de sier aldri mer osv, også sitter man her og aldri hvert alene med en jente engang å detter bare mer ut av samfunnet og isolerer seg for skammen imens nav driver å antagelig pensjonerer meg for grava allerede nå.. man har detti helt ut av livet for man ikke forstår di tingende her.. 

 

noen som har hvert i tilsvarende posisjon å kommet ut av det og fått et liv fremfor å blitt kasta på dynga av felleskapet?

Anonymkode: a3755...1d9

Nå undrer jeg meg litt på hva du sliter med. Jeg har ikke bemerket meg så veldig at folk har kommentert at de aldri aldri aldri mer vil date noen på grunn av ting. 

Uansett så er ikke løpet kjørt. Du er ung, flott og fantastisk.  Du trengte tid til å jobbe deg gjennom hva som har skjedd med deg og du skal være utrolig stolt over at du klart å ta tak i ting. 
Jeg har hatt noen utrolig tøffe og jævlig år selv, som igjen satte en stopper for min erfaring på det punktet (har knapt vært intim med noen de siste tolv årene på grunn av det). Når jeg, den dag i dag, ser meg selv i speilet, så føler jeg bare for å spy. Jeg føler meg kvalm, ekkel og motbydelig. Jeg finner feil ved hele meg og fylles av tanker om at: "Hvorfor skal noen gidde å gå på date med en som ser så jævlig ekkel ut?" På sommeren så sliter jeg med å gå på med shorts, fordi jeg føler folk kommer til å bli kvalm hvis jeg gjør det. Har derfor en tendens til å gå i buksa om sommeren.  Jeg vet jo at dette er psykisk, og det er noe jeg prøver å jobbe med. 

Hva foreldrene dine ønsker er ikke viktig. La dem drikke og mase. Det spiller ingen rolle. Det som er viktig er deg. Du må danne ditt eget liv. For deg selv. ❤️ ❤️ 

Poenget var egentlig bare.. du er ikke alene.  Jeg er villig til å vedde på at du er en flott, fantastisk og varm person. Du kaller deg selv logiker, men jeg er også villig på at det finnes en liten sjarmør inni der som har lyst til å komme ut. 

Hilsen fra en annen 89-modell

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner, kan kanskje si 30-40% menn da. Land som Norge er i stadig større grad rigget til for mindretallet av menn, men for alle kvinner. (Da ser jeg selvsagt bort fra mange totalitære/tungt religiøse land der kvinner generelt ikke har det særlig bra.)

Anonymkode: 64b81...68a

1 av 4 menn får jo ikke barn. Altså 25 %. 75 % av alle menn har/får barn, og har da trolig også ok tilgang på andre partnere= lever et verdig liv.

Sier ikke at barn og partnere definerer hva et verdig liv er, men for de aller fleste er mangel på fysisk nærhet og det å ha en egen familie en viktig faktor.