Jotunjenta Skrevet 3. september 2005 #1 Skrevet 3. september 2005 Hvor mye tenkte dere igjennom før dere bestemte dere for å prøve å få barn sammen? Jeg er så redd for at vi skal tenke ut så himla mye at det aldri kommer barn her... Har jo så lyst på en baby, men det er så mye som gjør at jeg ikke tør. * hvordan vet vi at vi har lyst NOK? * vi kjenner ingen med småbarn. * vi har ikke jobb, enda. * har ikke så stort nettverk, enda. Bor i en by. * har dessverre litt innebygd i meg at jeg er redd for å gjøre feil. Ting som taler for: * hus, bil, god økonomi er på plass. * vi er 26 år gamle. * vært sammen i 6 år, stabilt og godt forhold. * gleder meg til en glad krabat å leke med, klemme på og ta med på masse turer.
LilleMy28 Skrevet 3. september 2005 #2 Skrevet 3. september 2005 De fleste har vel alltid en liten tvil, det er sjelden det passer helt perfekt å få barn... Selv om dere ikke har nettverket her kommer dere til å få det, det er plutselig enklere å bli kjent med andre når dere har noe til felles, f.eks. i barselgruppen. Du sier at økonomien er god, men at dere ikke har jobb enda... Hmmm... Men jeg vil vel egentlig anbefale at dere begge har jobb slik at dere har alle muligheter til å velge fordeling av permisjon uten at det hemmer økonomien. Og ting kan ta tid, mange prøver lenge før det klaffer, dere har kanskje mnd å forberede dere på det som kommer. Og den bor jo 9 mnd i magen før den kommer også, god tid til å bli forberedt/klare og glede dere
Tusenfryd Skrevet 4. september 2005 #3 Skrevet 4. september 2005 Jeg reagerte litt på det med at du ønsker deg en liten lekekamerat. Kan være formuleringen, selvsagt, men for meg blir det litt sånn "babyer så søøøøøte". Alltid greit at i hvert fall en av dere har jobb før man får barn. Men barn kommer ofte når de vil og ikke når det passer. Så det dere må kjenne på begge to, er om dere ønsker å bli foreldre til et barn. Sammen. Og for alltid.
Jotunjenta Skrevet 4. september 2005 Forfatter #4 Skrevet 4. september 2005 men for meg blir det litt sånn "babyer så søøøøøte". ← Det er det jeg er litt redd for. De er jo så søte når de er små. Men det blir jo treåringer og tenåringer av de, også. Og en må jo vite at en er klar for det, også. Sånn som det er nå, er vi jo ikke klare. Det vet vi. Lurer på hvordan en vet at en er klar for det, med alt som følger med.
Tusenfryd Skrevet 4. september 2005 #5 Skrevet 4. september 2005 Jeg må forresten si at du har noen tanker kanskje flere burde ha. Det er skummelt å sette et lite menneske til verden... og den runden burde flere gå med seg selv før de får barn. Ikke at jeg ikke tror de aller fleste mennesker klarer å oppdra både ettog to og flere barn. Men jeg blir ganske desillusjonert noen ganger når jeg fx på KG leser om folks holdninger til det å ha barn og hva slags verden man tror det blir etterpå. Eller ikke.
Gjest Emera Skrevet 4. september 2005 #6 Skrevet 4. september 2005 Det er det jeg er litt redd for. De er jo så søte når de er små. Men det blir jo treåringer og tenåringer av de, også. Og en må jo vite at en er klar for det, også. ← Du trenger ikke være redd for akkurat det, for dere "vokser" i takt med barnet. Det tror jeg de fleste opplever.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå