Hva hadde dere gjort?

[Gjest Gjest_Hannah_*]

Jeg har en venninne som også sliter med angst og depresjoner. Akkurat som meg. Når vi er ute på kjøpesentret så kan hun plutselig gå å gjemme seg å si at hun har så angst. Sier at hun ser stygg ut og vil reise hjem igjen. Også sier hun hele tiden at jeg har mindre angst enn henne. At hun er den som er mest syk o.l. Jeg blir veldig lei meg når hun sier dette. Fordi hun vet jo ikke hvordan angsten min er, og jeg vet jo ikke hvordan angsten hennes er. Hun er overbevist at hun er den sykeste i verdenen.

Jeg skjuler angsten min veldig. Når jeg går på kjøpesenter later jeg som jeg ikke har angst. Men når hun venninnen er med så sier hun høyt: Nå ser jeg så stygg ut, jeg er aldri fornyd med meg selv, også prøver hun klær og sier hun ser stygg. Også plutselig gjemmer hun seg og sier hun har angst. Hun viser dette så mye, og når andre mennesker er der i nærheten å hører så snakker hun høyt. Hun vil lissom at andre skal høre at hun har angst og er enda mere syk enn meg.

Det er så slitsomt. Vil hun ha oppmerksomhet? Hvorfor sier hun at hun er mye sykere enn meg? At hun har enda mere angst siden hun viser det sånn? Hva skal jeg gjøre for å hjelpe venninna mi? Jeg er så bekymra når hun pluteselig sier at hun har angst høyt. Hun har ikke sånn panikk altså, hun bare går tundt å sier hun har angst hele tiden. Det har jeg også, men jeg vil lissom ikke at alle skal vite om det da.Alle på kjøpesentret.

[Gjest Gjest_hannah_*]

Hva skal jeg gjøre? Er det normalt?

[Gjest 1111]

Høres ut som om hun kanskje har et lite ønske om å få oppmerksomhet - noe jeg ikke ser noe galt med i det hele tatt. Kanskje hun ikke har hatt så mye oppmerksomhet i oppveksten, og at hun nå ser på angsten som den eneste måten å få oppmerksomhet på.

Kanskje hun med tid må lære at hun er verdt oppmerksomheten, at hun er flink nok, pen nok, snill nok, bare nok. Får hun hjelp?

Selv om dette kan bli slitsomt for deg, og det er forståelig siden du selv sliter med angst, så oppfordrer jeg deg til å prøve å holde ut og ignorere det hun sier om at hun er sykere enn deg. Du må huske at hun er syk, og det er kanskje den måten hun oppfatter ting på, at hun er sykere enn deg, for hun kan ikke se på deg på utsiden at du er syk, du også.

Du må også huske at angst oppleves forskjellig - og selv om hun ikke får synlig panikk, så betyr det derimot ikke at hun ikke har angst eller at hun er helt panisk inni seg. Jeg sliter med angst selv, og mine angstanfall har ikke så veldig mye med panikk på utsiden å gjøre. Det har mer med hva som foregår inni meg å gjøre.

Lykke til, begge to.

[Gjest Gjest_hannah_*]

Jeg tror hun ikke ha panikk. Fordi hun sier dette hvert femte minutt kanskje? Også sier hun dette hver gang vi er på kjøpesentret. Og ellers også.

[Gjest Isabellas]

Vanskelig å vite/forstå, men kanskje det hjelper for henne å være såpass åpen om angsten sin? Jeg tror det er mange der ute som har litt angst for å gå omkring på kjøpesentre osv..

[Gjest 1111]

Jeg tror hun ikke ha panikk. Fordi hun sier dette hvert femte minutt kanskje? Også sier hun dette hver gang vi er på kjøpesentret. Og ellers også.

←

Panikk oppfattes forskjellig. Selv om du opplever det på en annen måte og ikke så ofte som hun, så trenger det ikke bety at hun ikke opplever angst og panikk. Det kan også være hun ikke har hatt "ordentlig panikk" noen gang, og at hun ser på det hun har når hun sier det som panikk. Ingenting galt med det.