Skammer du deg over noe

[Gjest Spacegirl]

Jeg skammer meg over at jeg har gitt opp det som har vært min største drøm hele livet, å være musiker. Helt siden jeg var 5 år har jeg brukt mange timer hver dag på øving, øving og atter øving. Og etterhvert konserter, konkurranser og turneer. Jeg gikk på musikklinjen og etter det på Norges Musikkskole, og var veldig nær det å kunne leve av spillingen. Men plutselig så ble jeg syk. Samme dag som jeg skulle reise på studietur til musikkonservatoriet i Moskva, ble jeg lagt inn på psykiatrisk avdeling på Ullevål. Og siden har det bare gått nedover. Nå er jeg kjempeglad for å ha fått meg jobb på den lokale puben, men det er absolutt ikke sånn jeg hadde sett for meg at livet skulle bli. Det har også vært vanskelig å finne min identitet nå når musikeren er borte, for musikken var hele livet mitt. Og jeg føler meg så sinnsykt mislykka som ikke klarte å kjempe imot sykdommen og fortsette på drømmen min

Endret 3. september 2005 av Fairy

[Gjest gjest1]

Jeg lever med en skam hver eneste dag, som kommer av en hendelse for noen år siden.

Ellers er det jeg føler generel ikke skam, men mer misnøye eller flauhet. Som at jeg ikke klarer å bo for meg selv, at jeg er for lite selvstendig, at jeg ikke klarer å ordne opp i mitt eget liv osv.

[reddelinnea]

Ja, jeg skammer meg over hele meg selv. Har masse skam fordi jeg har blitt sånn.

[Gjest Hippopotamus]

Jeg skammer meg over at jeg ikke lenger klarer meg selv - verken økonomisk eller praktisk på grunn av sykdom. Synes det er flaut å leve på offentlig støtte, og å måtte be andre mennesker om hjelp til f.eks husarbeid og personlig hygiene.

Jeg vet at dette ikke er min egen skyld, og synes slett ikke det er noe å skamme seg over når det dreier seg om andre mennesker i samme situasjon. Likevel skammer jeg meg, for jeg synes liksom at JEG burde klare det... Merkelig.

[Gjest Tristessa]

Skammer meg kanskje ikke, men er ganske flau for en del ting jeg har gjort da jeg var yngre. Og for enkelte ting jeg har gjort mot mine aller nærmeste. Skammer meg kanskje en smule for at jeg mangler selvdisiplin inni mellom og blir så utrolig tiltaksløs. Men det er ikke skam slik jeg definerer skam.

[reddelinnea]

Jeg skammer meg for alt jeg. Hvordan jeg ser ut, hvordan jeg oppfører meg, hvordan jeg er? Hva slags valg jeg tar. Alt er lissom så flaut .flau: Vet ikke hvorfor egentlig...

[Gjest SumoBryter]

Jeg skammer meg ikke, men blir lei i meg fordi jeg av og til føler at andre syns jeg burde skamme meg.

[Gjest Gjest]

Jeg skammer meg fordi jeg i en alder av 29 år og med 4 barn ennå ikke har fått samlet nok mot til å ta lappen. Det er faktisk et skikkelig nederlag for meg.

Når alle andre jeg kjenner har klart det, så tar det faktisk motet fra meg. Hvorfor er det så lett for alle andre??!

Føler meg umyndiggjort når folk prater om bil og det å reise hit og dit. Flaut er det.

[Xora]

Vet ikke om jeg helt skammer meg men........

Syns det er kjipt at jeg i en alder av 32 fremdeles ikke har funnet "mannen i mitt liv" (har jo prøvd x-antall ganger da!!!) (og har jo truffet en jeg liker ekstremt godt men men men )

og

ikke har jeg barn (ønsker meg selvsagt)

og

ikke kontroll på økonomien min

og

ikke eier jeg en leilighet!

Men jeg er også veldig stolt av at jeg har en jobb jeg trives veldig godt i.

Og så har jeg verdens herligste hund som er min største glede.

[Gjest Gjesta]

Nei

[Gjest Milah]

Skammer meg ikke over noen ting jeg!

[Gjest SumoBryter]

Jeg skammer meg fordi jeg i en alder av 29 år og med 4 barn ennå ikke har fått samlet nok mot til å ta lappen. Det er faktisk et skikkelig nederlag for meg.

Når alle andre jeg kjenner har klart det, så tar det faktisk motet fra meg. Hvorfor er det så lett for alle andre??!

Føler meg umyndiggjort når folk prater om bil og det å reise hit og dit. Flaut er det.

←

Hvorfor er du flau over det da? Du sparer miljøet vær stolt.

[Gjest Gjesta]

Jeg kan kanskje skamme meg over ting jeg har gjort, mennesker jeg har såret, men sånn generelt har jeg ingenting å skamme meg over. Jeg synes dessuten skam er en totalt destruktiv følelse, og den gjør ingenting annet enn å skade. Mange ting kan man selv gjøre noe med (manglende utdanning osv, jeg mener IKKE ting som sykdom osv), andre ting bør man selv velge; det er ikke samfunnet som skal sette normene for hva som er akseptabelt, men personene selv.

[Gjest SumoBryter]

Jeg kan kanskje skamme meg over ting jeg har gjort, mennesker jeg har såret, men sånn generelt har jeg ingenting å skamme meg over. Jeg synes dessuten skam er en totalt destruktiv følelse, og den gjør ingenting annet enn å skade. Mange ting kan man selv gjøre noe med (manglende utdanning osv, jeg mener IKKE ting som sykdom osv), andre ting bør man selv velge; det er ikke samfunnet som skal sette normene for hva som er akseptabelt, men personene selv.

←

Godt sagt Elphaba

[Bolla Piggsvin]

Jeg har noe jeg skammer meg over... Jeg klarer ikke finne meg jobb... Lever fullt og helt på kjæresten min!!

Mat, klær, leilighet, og andre ting jeg trenger er det han som betaler.

For ikke støtte fra hverken aetat eller sosialen.

Har en nakke som ingen finner ut hva det er med, vært på gjennom sjekk men ikke funnet noe. Vondt hver dag, setter seg store muskelknuter som hvem som helst kan både se (på det værste) og kjenne.

Så jeg går til akupunktur time to ganger i uka.. Dette koster jo 600kr tilsammn som også kjærsten betaler.. Han betaler også legetimer og medisninene mine. Prøver å ta så lite jeg kan av medisinene (astma og allergi, og psoriasis salver) for at det skal gå lenge mellom hver gang jeg trenger nytt.

Skammer meg også over at jeg er overvektig og aldri klarer å gjøre noe med det.

Skammer meg over at jeg ikke har lappen, så jeg er avhengig av at folk kjører meg overallt...

[Gjest gjest1]

At jeg sitter med en ganske grei inntekt, og allikevel ligger hundre tusen i etterskudd på husleie og regninger... og jeg skjønner ikke hvorfor? ikke gambler jeg, ikke røyker jeg, ikke drikker jeg, aldri er jeg på byen, aldri kjøper jeg meg noe nytt, ikke har jeg nye møbler, ikke har jeg ny bil, og den gamle bilen min er vanskjøttet fordi jeg ikke har penger til å holde den i orden.

Jeg skjønner ikke hvorfor - og det plager meg, jeg fyller faktisk femti om drøyt tre år, og får det ikke til!!!! Det er jeg flau over, og blir sinna når jeg tenker på det...

[Gjest Gjest]

Hva er en grei inntekt da, Mysan?

Er du impulskjøper?

Kjøper du masse godterier? Det er faktisk veldig dyrt.

Abbonnerer du på mange blader?

Kjøper du bøker?

Kjører du mye så du bruker mye bensin?

Har du barn og gir penger til dem?

Spiser du mye ute?

[Gjest Gjesta]

Tja, det må vel bli at jeg er så utrolig stresset når jeg skal møte nye mennesker. Og at jeg til tider kan ha litt sosial angst. Jeg skulle ønske jeg var mye mere frampå, da hadde nok livet vært mye enklere for meg. Også er jeg litt lite flink til å besøke bestemoren min. Jeg har nok mange flere ting jeg skammer meg over også, men det får holde med dette nå

[Gjest synseren]

Skammer/ irriterer meg over at jeg ikke alltid våger å følge drømmene mine.

[Gjest Gjest]

Jeg skammer meg over at jeg er redd for å be folk om enkle tjenester, feks spøøre huseieren vår om vi får lov til noe (male, husdyr o.l); og hun som er verdens snilleste huseier. Enda verre at jeg lar dette forplante seg til jobbsøking o.l - jeg tør ikke ta mye initiativ. Selv o jeg er en oppegående person med ganske klare meninger om ting er jeg for pysete til å søke meg "oppover" på en arbeidsplass. For eksempel. Men jeg har heldigvis også en del ting jeg er stolt av...