Veldig barnslig 9-åring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 

Takk for tips. Det stemmer godt som dere sier, dyr er enklere å forholde seg til og er et fint "fristed" for de som sliter med sosiale relasjoner mellom mennesker. Han trives veldig godt med å være ute med nabohunden, eller i dyreparker.

Vi gjør selvsagt mange slike ting med ham som han synes er hyggelig. Men utfordringen er som sagt å få til den sosiale treningen, som jeg vet han trenger. Jeg har en venninne med en litt eldre datter som sliter langt mer, og hun jobber nå på bondegård ved siden av skolen. Der har jeg inntrykk av at de har "gitt opp" litt. 

Grunnen til at jeg er litt opptatt av dette nå, er at jeg føler det er en viktig periode å ta tak i ting. Det kan hende han vokser det av seg, eller at det går seg til. Og det kan hende det ikke gjør det. Jeg er engstelig for at han skal gå inn i tenårene uten gode venner, og med lav sosial selvtillit. Han er et lett bytte for litt utenforliggende miljø dersom han ønsker bekreftelse. Jeg frykter også ting blir verre når han kommer dit at han har egen mobil og PC, og faktisk kan stenge seg inne på rommet. Vi sliter allerede med å begrense skjermtiden, uten at det blir krangel, skrik og skrål. Han er definitivt i faresonen for å kutte ut omverdenen fullstendig, hvis han synes den blir for utfordrende, og fokusere utelukkende på spill på nett.

TS

Anonymkode: 96969...fdf

Du skal bry deg selvsagt. Men Ikke heng deg opp i det alt for mye🙂 Hvis du gir litt mye utrykk for at det er et problem så kan det også påvirke litt negativt. Bare vær der for sønnen din, støtt ham, så er det antagelig nok faktisk. Noen valg må han etterhvert ta selv også. Du får han ikke mer sosial enn han vil selv på en måte heller. Du er flink allerede👍

Det kan hende han finner likesinnede i spill. Han kan foreksempel få lov til å dra på, eller organisere spillsamlinger etterhvert. Det er sosialt i virkeligheten i tillegg til at man møtes på nett på en måte. ( Hvis han liker spill/ gaming) . Der finner han andre som er sosiale på samme måte antagelig. Det er ikke sikkert det er en negativ ting å være "indirekte sosial" hvis du skjønner hva jeg mener med det. Det viktigste er at han kjenner aksept ett eller annet sted. Sålenge gaming ikke går utover skole og hverdagslige gjøremål.. Etterhvert jobb.. Og hvis  han lærer å organisere seg i livet på en god måte ellers, så er det bare å være positivt innstillt til gaming. Hør med andre foreldre, det er garantert andre som sitter med samme problemstilling, og kanskje likesinnede sønner som vil trives i hverandres selskap👍

Anonymkode: 53644...b24

[AnonymBruker]

Hei, 

jeg har gutter på samme alder (1 år mellom hver) som fungerer veldig godt sosialt. Om en forelder i klassen hadde kommet til meg og spurt om vi kunne hjelpe sønnen deres i gang med det sosiale, invitere til spillkveld eller sykkeltur hadde jeg gjerne gjort det. Ofte fungerer det bedre en til en, da trenger de ikke krige etter oppmerksomhet (eks. barnslig oppførsel). Mitt råd er å høre om noen i klassen kunne ha hjulpet han litt i gang, så vil det kanskje gå seg til. 

Anonymkode: 85873...e94

[AnonymBruker]

Kanskje noe tidlig enda, men hvordan er forståelsen for økonomi og tid, feks? Lærte han klokka innen forventning?

Anonymkode: c2b84...b77