Veldig barnslig 9-åring

[AnonymBruker]

Lurer på om noen andre har noen gode råd for et barn som utvikler seg veldig sent sosialt, eller kanskje har en solskinnshistorie.

Gutten på 9 år har alltid vært veldig urolig, men det er først nå som han er blitt litt større at det er blitt mer av en bekymring. Han sliter med å få gode venner, og ifølge skolen er det noen av de sosiale kodene han synes er vanskelig. Han er veldig snill, men det virker som andre barn oppfatter ham som slitsom. Jeg merker at han fortsatt har en "tiss, bæsj, promp"-humor som de andre har vokst ifra. 

Nå er han også blitt såpass stor at han lett kan bli lei seg når vi, eller andre, sier fra. Han har begynt å oppfatte mer av den sosiale dynamikken, og at andre kan bli sliten av ham. Men det virker som om oppmerksomhetsbehovet blir desto større. 

Vi prøver å ta tak i det, men jeg synes det går tregt.

(Han har forøvrig en storebror som er ganske moden og ikke har hatt problemer med venner).

Noen som har erfaringer eller hjelp?

Anonymkode: 96969...fdf

[AnonymBruker]

Dessverre ingen råd. Vi har en på samme alder som oppfører seg ganske likt, så jeg må følge tråden.

Anonymkode: a43b4...61e

[AnonymBruker]

Er det bare det sosiale eller sliter han faglig og? Tenker på det at du nevner at han er urolig.

 

Anonymkode: 6cbf5...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det bare det sosiale eller sliter han faglig og? Tenker på det at du nevner at han er urolig.

 

Anonymkode: 6cbf5...998

Det faglige går greit nå, heldigvis. Det har krevd veldig mye å få ham til å sitte i ro, respektere skolens regler og få en lekserutine. Men nå har resultatene vært ganske bra, så han har ikke dårlige evner. Språkfag må han jobbe noe ekstra med ennå.

TS

Anonymkode: 96969...fdf

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som barn, men vokste det av meg i 17-19 års alderen. 

 

Anonymkode: 314ff...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var sånn som barn, men vokste det av meg i 17-19 års alderen. 

 

Anonymkode: 314ff...caa

Hvordan gikk det med deg sosialt i tenårene?
TS

Anonymkode: 96969...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lurer på om noen andre har noen gode råd for et barn som utvikler seg veldig sent sosialt, eller kanskje har en solskinnshistorie.

Gutten på 9 år har alltid vært veldig urolig, men det er først nå som han er blitt litt større at det er blitt mer av en bekymring. Han sliter med å få gode venner, og ifølge skolen er det noen av de sosiale kodene han synes er vanskelig. Han er veldig snill, men det virker som andre barn oppfatter ham som slitsom. Jeg merker at han fortsatt har en "tiss, bæsj, promp"-humor som de andre har vokst ifra. 

Nå er han også blitt såpass stor at han lett kan bli lei seg når vi, eller andre, sier fra. Han har begynt å oppfatte mer av den sosiale dynamikken, og at andre kan bli sliten av ham. Men det virker som om oppmerksomhetsbehovet blir desto større. 

Vi prøver å ta tak i det, men jeg synes det går tregt.

(Han har forøvrig en storebror som er ganske moden og ikke har hatt problemer med venner).

Noen som har erfaringer eller hjelp?

Anonymkode: 96969...fdf

Han har fortsatt denne humoren hvis han ikke får vært sosial og dermed utvikle seg med jevnaldrende. Barna lærer av hverandre. Hvis han ikke har venner lærer han ikke av dem. Da må du steppe inn og forklare at nå er han stor gutt. Slik humor er ikke morsomt lenger. 

Videre kan du kontakte lege og organisere med andre foreldre slik at de kan hjelpe deg. Du kan også melde han på en idrett/hobby slik at han møter likesinnede med samme interesser. Du må sørge for at han får være sosial og mestre det. Du kan også søke råd hos lege/kommune slik at dere får hjelp til å mestre dette. 

Klart han er lei seg, han merker nok dette selv. Og oppnerksomhetsbehovet blir jo større, hvis han ikke har noen å leke med/ går mye alene. 

Anonymkode: 53644...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Lurer på om noen andre har noen gode råd for et barn som utvikler seg veldig sent sosialt, eller kanskje har en solskinnshistorie.

Gutten på 9 år har alltid vært veldig urolig, men det er først nå som han er blitt litt større at det er blitt mer av en bekymring. Han sliter med å få gode venner, og ifølge skolen er det noen av de sosiale kodene han synes er vanskelig. Han er veldig snill, men det virker som andre barn oppfatter ham som slitsom. Jeg merker at han fortsatt har en "tiss, bæsj, promp"-humor som de andre har vokst ifra. 

Nå er han også blitt såpass stor at han lett kan bli lei seg når vi, eller andre, sier fra. Han har begynt å oppfatte mer av den sosiale dynamikken, og at andre kan bli sliten av ham. Men det virker som om oppmerksomhetsbehovet blir desto større. 

Vi prøver å ta tak i det, men jeg synes det går tregt.

(Han har forøvrig en storebror som er ganske moden og ikke har hatt problemer med venner).

Noen som har erfaringer eller hjelp?

Anonymkode: 96969...fdf

Eh, vi har en 11 åring som synes tiss og bæsj er morsomt. Helt normalt i den alderen. 

Anonymkode: f1c05...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Han har fortsatt denne humoren hvis han ikke får vært sosial og dermed utvikle seg med jevnaldrende. Barna lærer av hverandre. Hvis han ikke har venner lærer han ikke av dem. Da må du steppe inn og forklare at nå er han stor gutt. Slik humor er ikke morsomt lenger. 

Videre kan du kontakte lege og organisere med andre foreldre slik at de kan hjelpe deg. Du kan også melde han på en idrett/hobby slik at han møter likesinnede med samme interesser. Du må sørge for at han får være sosial og mestre det. Du kan også søke råd hos lege/kommune slik at dere får hjelp til å mestre dette. 

Klart han er lei seg, han merker nok dette selv. Og oppnerksomhetsbehovet blir jo større, hvis han ikke har noen å leke med/ går mye alene. 

Anonymkode: 53644...b24

Takk for svar. 

Er absolutt på ballen mtp. idrett og hobbyer. Jeg tenker selvsagt at det beste hadde vært en lagsport, men her har vi testet et par og det har ikke fungert. Det er hovedsakelig i samspill med andre at han lett blir utålmodig, lei og demotivert. Jeg ser at han kan trenge å presses litt, samtidig som jeg ikke ønsker å tre det nedover halsen hans. Han skal jo ha glede av aktiviteten. 

TS

Anonymkode: 96969...fdf

[AnonymBruker]

Unger vokser i utakt og modnes i utakt. Det du beskriver høres ikke alarmerende eller bekymringsfullt ut. Har han lite venner bør dere være på og invitere unger hjem til dere. 

Anonymkode: e1959...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Takk for svar. 

Er absolutt på ballen mtp. idrett og hobbyer. Jeg tenker selvsagt at det beste hadde vært en lagsport, men her har vi testet et par og det har ikke fungert. Det er hovedsakelig i samspill med andre at han lett blir utålmodig, lei og demotivert. Jeg ser at han kan trenge å presses litt, samtidig som jeg ikke ønsker å tre det nedover halsen hans. Han skal jo ha glede av aktiviteten. 

TS

Anonymkode: 96969...fdf

Hva med ridning eller hundeagility? Min erfaring er at en del av de barna som ikke trives så godt med lagidrett, trives godt med samspill med dyr. 

Anonymkode: 6a6e9...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar. 

Er absolutt på ballen mtp. idrett og hobbyer. Jeg tenker selvsagt at det beste hadde vært en lagsport, men her har vi testet et par og det har ikke fungert. Det er hovedsakelig i samspill med andre at han lett blir utålmodig, lei og demotivert. Jeg ser at han kan trenge å presses litt, samtidig som jeg ikke ønsker å tre det nedover halsen hans. Han skal jo ha glede av aktiviteten. 

TS

Anonymkode: 96969...fdf

Bare fortsett å prøve, det er ikke så mye mer du kan gjøre egentlig🙂 Du får et forslag om dyr over her. Det er supert forslag for å hjelpe frem gode følelser, mestring empati osv.. Kanskje sønnen din bare har koblet seg ut en liten periode, og trenger å kobles på litt som du sier. Litt som vi voksne gjør når vi er lei av jobben  stress, ansvar og mas og bare vil sitte i hjemme med potetgull foran tv alene. 🙄 Da er dyr en god ting, for de er aldri slemme, og aksepterer deg som du er. ❤️ Altså det blir ikke for mye press, men kanskje akkurat nok til at det løsner

Anonymkode: 53644...b24

[AnonymBruker]

Jeg har en likedan, han har ADHD. 

Anonymkode: b3cf3...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eh, vi har en 11 åring som synes tiss og bæsj er morsomt. Helt normalt i den alderen. 

Anonymkode: f1c05...b0d

Normalt og normalt. Det finnes sikkert mange umodne 11-åringer.

Anonymkode: 36589...ee8

[AnonymBruker]

Min datter som har ADHD har alltid «hengt litt etter» mentalt og slitt med sosiale koder og relasjoner. 

Anonymkode: 2c5ba...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva med ridning eller hundeagility? Min erfaring er at en del av de barna som ikke trives så godt med lagidrett, trives godt med samspill med dyr. 

Anonymkode: 6a6e9...f69

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare fortsett å prøve, det er ikke så mye mer du kan gjøre egentlig🙂 Du får et forslag om dyr over her. Det er supert forslag for å hjelpe frem gode følelser, mestring empati osv.. Kanskje sønnen din bare har koblet seg ut en liten periode, og trenger å kobles på litt som du sier. Litt som vi voksne gjør når vi er lei av jobben  stress, ansvar og mas og bare vil sitte i hjemme med potetgull foran tv alene. 🙄 Da er dyr en god ting, for de er aldri slemme, og aksepterer deg som du er. ❤️ Altså det blir ikke for mye press, men kanskje akkurat nok til at det løsner

Anonymkode: 53644...b24

Takk for tips. Det stemmer godt som dere sier, dyr er enklere å forholde seg til og er et fint "fristed" for de som sliter med sosiale relasjoner mellom mennesker. Han trives veldig godt med å være ute med nabohunden, eller i dyreparker.

Vi gjør selvsagt mange slike ting med ham som han synes er hyggelig. Men utfordringen er som sagt å få til den sosiale treningen, som jeg vet han trenger. Jeg har en venninne med en litt eldre datter som sliter langt mer, og hun jobber nå på bondegård ved siden av skolen. Der har jeg inntrykk av at de har "gitt opp" litt. 

Grunnen til at jeg er litt opptatt av dette nå, er at jeg føler det er en viktig periode å ta tak i ting. Det kan hende han vokser det av seg, eller at det går seg til. Og det kan hende det ikke gjør det. Jeg er engstelig for at han skal gå inn i tenårene uten gode venner, og med lav sosial selvtillit. Han er et lett bytte for litt utenforliggende miljø dersom han ønsker bekreftelse. Jeg frykter også ting blir verre når han kommer dit at han har egen mobil og PC, og faktisk kan stenge seg inne på rommet. Vi sliter allerede med å begrense skjermtiden, uten at det blir krangel, skrik og skrål. Han er definitivt i faresonen for å kutte ut omverdenen fullstendig, hvis han synes den blir for utfordrende, og fokusere utelukkende på spill på nett.

TS

Anonymkode: 96969...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det stemmer godt som dere sier, dyr er enklere å forholde seg til og er et fint "fristed" for de som sliter med sosiale relasjoner mellom mennesker. Han trives veldig godt med å være ute med nabohunden, eller i dyreparker.

Vi gjør selvsagt mange slike ting med ham som han synes er hyggelig. Men utfordringen er som sagt å få til den sosiale treningen, som jeg vet han trenger

Men hvis han først begynner med en sport med dyr vil det jo være et sosialt miljø rundt ham. På kurs, treningsbanen, konkurranser osv. Og hvis han begynner med ridning vil det alltid være mange andre i stallen som møkker ut eller bare henger rundt. 
Hvis han er dyktig med dyr vil han nok "score noen poeng" slik at folk innen det miljøet vil ønske å sosialisere med ham selvom han kanskje ikke er så flink til å småprate om andre ting enn akkurat dyret og sporten. 
 

Anonymkode: 6a6e9...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 Jeg er engstelig for at han skal gå inn i tenårene uten gode venner, og med lav sosial selvtillit. Han er et lett bytte for litt utenforliggende miljø dersom han ønsker bekreftelse. Jeg frykter også ting blir verre når han kommer dit at han har egen mobil og PC, og faktisk kan stenge seg inne på rommet. Vi sliter allerede med å begrense skjermtiden, uten at det blir krangel, skrik og skrål. Han er definitivt i faresonen for å kutte ut omverdenen fullstendig, hvis han synes den blir for utfordrende, og fokusere utelukkende på spill på nett.

TS

Anonymkode: 96969...fdf

Har han venner over nett og er sosial der da, eller spiller han alene? For mange, særlig de som sliter med å tilpasse seg sosiale koder er spilling et befriende sted å møte og få venner, samtidig som han kanskje han hevde seg og føle mestring i noe, og trene på samspill med andre.

Anonymkode: e6d3e...4ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har han venner over nett og er sosial der da, eller spiller han alene? For mange, særlig de som sliter med å tilpasse seg sosiale koder er spilling et befriende sted å møte og få venner, samtidig som han kanskje han hevde seg og føle mestring i noe, og trene på samspill med andre.

Anonymkode: e6d3e...4ca

Ja, han spiller med en annen gutt iblant. Når han gjør det, får han lov å holde på. Det er jo viktig at han får den sosiale kontakten. Skjermtiden begrenses først og fremst når han spiller alene.

Men spillingen blir litt som med å være med dyr, en erstatning i mangel av noe bedre. Dessuten - de andre guttene i klassen spiller også, men treffes fysisk i tillegg, og er sammen. Han blir ikke invitert med, og tar han initiativ er det ofte lunken respons/noen som er opptatt.

Jeg har hørt ham spille med en venn, og da han begynte å kjede seg (eller tapte eller jeg vet ikke hva..), hørte jeg ham rope "gidder ikke mer ha det!", og la på. Han er rett og slett litt egoistisk. Jeg har forsøkt å snakke med ham, og sagt når han gjør ting med andre skal begge ha det hyggelig, og det handler ikke bare om ham. Han blir irettesatt, men det virker som hans egne impulser og behov overstyrer fullstendig i øyeblikket.

TS

Anonymkode: 96969...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, han spiller med en annen gutt iblant. Når han gjør det, får han lov å holde på. Det er jo viktig at han får den sosiale kontakten. Skjermtiden begrenses først og fremst når han spiller alene.

Men spillingen blir litt som med å være med dyr, en erstatning i mangel av noe bedre. Dessuten - de andre guttene i klassen spiller også, men treffes fysisk i tillegg, og er sammen. Han blir ikke invitert med, og tar han initiativ er det ofte lunken respons/noen som er opptatt.

Jeg har hørt ham spille med en venn, og da han begynte å kjede seg (eller tapte eller jeg vet ikke hva..), hørte jeg ham rope "gidder ikke mer ha det!", og la på. Han er rett og slett litt egoistisk. Jeg har forsøkt å snakke med ham, og sagt når han gjør ting med andre skal begge ha det hyggelig, og det handler ikke bare om ham. Han blir irettesatt, men det virker som hans egne impulser og behov overstyrer fullstendig i øyeblikket.

TS

Anonymkode: 96969...fdf

Dere har vurdert å få foretatt en utredning regner jeg med?

Anonymkode: 6cbf5...998